Chapter,  Paragraph, Number

  1 Inl, 0,1 |             liturgien hilser nemlig Kirken Maria fra Nasaret som sin
  2 Inl, 0,2 |            av Kristi nærvær vandrer Kirken innenfor tiden, foran, hen
  3 Inl, 0,2 |       fremheve nå med en gang - går Kirken den samme vei som også Jomfru
  4 Inl, 0,2 |             som Kristi Mor mottar i Kirken, og dessuten de forskjellige
  5 Inl, 0,3 |          for når Maria ble født, er Kirken likevel alltid klar over
  6 Inl, 0,4 |             Og det er forøvrig slik Kirken fra begynnelsen av har forsøkt
  7 Inl, 0,4 |        Efesus, og er det stadig for Kirken, et tegn som bekrefter dogmet
  8 Inl, 0,5 |            Kristi Mor forbundet med Kirken på en helt særskilt måte, «
  9 Inl, 0,5 |             en helt særskilt måte, «Kirken, som Herren har gjort til
 10 Inl, 0,5 |     betegnende nok denne sannhet om Kirken som Kristi legeme (ifølge
 11 Inl, 0,5 |         Guds Mor med Kristus og med Kirken en betydning for hele historien.
 12 Inl, 0,6 |    eskatologiske fullendelse: «Mens Kirken i Maria allerede er nådd
 13 1, 1,10  |             7). Ifølge den lære som Kirken har formulert i høytidelige
 14 1, 2,12  |            de oftest talte bønner i Kirken. Men enda betydningsfullere
 15 1, 2,19  |             gentium» (=De Ecclesia, Kirken) siterer ham slik: «Den
 16 1, 3,23  |           til sitt hode, ble født i Kirken». ~~~~~~Dette «Marias nye moderskap»,
 17 1, 3,24  |           har, «på ny» fortsetter i Kirken og ved den Kirke som blir
 18 1, 3,24  |           vedblir på denne måte ved Kirken å være nærværende i denne
 19 1, 3,24  |          utstrekke seg til å gjelde Kirken, slik det antydes i utsagn
 20 1, 3,24  |     hvoretter Marias Moderskap over Kirken er avglansen og fortsettelsen
 21 1, 3,24  |         Allerede selve den stund da Kirken blir født og trer frem for
 22 1, 3,24  |         menneske og det øyeblikk da Kirken ble født. Den person som
 23 1, 3,24  |       nærværende i hemmeligheten om Kirken. Også i Kirken forblir hun
 24 1, 3,24  |     hemmeligheten om Kirken. Også i Kirken forblir hun moderlig til
 25 2, 1     |                                  1. Kirken, Guds folk, rotfestet hos
 26 2, 1,25  |                                 25. Kirken «vandrer som en pilegrim
 27 2, 1,25  |            på ham, og Han oppretter Kirken som et hellig tegn (egtl.:
 28 2, 1,25  |              Vatikankonsil taler om Kirken som er på vandring, idet
 29 2, 1,25  |             historisk virkelighet. «Kirken gjør sitt inntog i menneskenes
 30 2, 1,25  |             Hellige ånd som er gitt Kirken som usynlig bistand (parakletos), (
 31 2, 1,25  |           Joh 14,26; 15,26; 16,7). «Kirken skrider frem gjennom trengsler
 32 2, 1,26  |                                 26. Kirken, som er bygget av Kristus
 33 2, 1,26  |         nattverdssalen i Jerusalem. Kirken blir født og vokser nå ved
 34 2, 1,26  |        korset og ved oppstandelsen. Kirken «skuet» altså fra første
 35 2, 1,26  |          Marias øyne. Maria ble for Kirken den gang og for alltid et
 36 2, 1,26  |           19; kfr. 2,51).~Men innen Kirken den gang og alltid senere
 37 2, 1,27  |             om Kristi mysterium. Og Kirken fortsatte med å være sammenmed
 38 2, 1,27  |           vedbli for bestandig. Når Kirken alltid dypere «trenger inn
 39 2, 1,27  |          grunnlaget for alt det som Kirken er fra begynnelsen av, og
 40 2, 1,28  |            slik de forefinnes innen Kirken. Det er en tro som blir
 41 2, 1,28  |            jomfru Maria for gjennom Kirken slik å fødes og vokse i
 42 2, 1,28  |           hjerter, og derfor vender Kirken i sitt apostolat med rette
 43 2, 1,28  |             kristne årtusen, minner Kirken gjennom Det 2. Vatikankonsils
 44 2, 1,28  |             bolig forblir å finne i Kirken, som i Kristus er «som et
 45 2, 1,28  |         dets pilegrimsferd, streber Kirken uten opphold mot det mål
 46 2, 2,30  |          læren om hemmeligheten ved Kirken og dens tjenesteembete,
 47 2, 2,30  |         vedrørende hemmeligheten om Kirken og om Marias oppgave innenfor
 48 2, 2,31  |         Guds Mor med Kristus og med Kirken: Jomfruen forblir alltid
 49 2, 3,35  |                                 35. Kirken søker innenfor det nåværende
 50 2, 3,35  |           han led. Samtidig vandrer Kirken «som en pilegrim den forkynner
 51 2, 3,35  |             død, inntil han kommer» Kirken skrider frem gjennom trengsler
 52 2, 3,37  |                                 37. Kirken, som fra sin jordiske veistreknings
 53 2, 3,37  |          hun besøkte Elisabet, øser Kirken sannheten om paktens Gud:
 54 2, 3,37  |           og ved hans oppstandelse.~Kirken som også under «prøvelser
 55 2, 3,37  |            oppdrag og et nytt kall. Kirken følger ham som sa om seg
 56 2, 3,37  |              61,1; Luk. 4,18). Idet Kirken øser fra Marias hjerte,
 57 2, 3,37  |             Jesu ord og gjerninger.~Kirken vet altså - og i vår tid
 58 2, 3,37  |      kosmosets frihet og befrielse. Kirken må skue hen på Maria som
 59 3, 1,38  |                                 38. Kirken vet og lærer med den hl.
 60 3, 1,38  |            en formidling i Kristus.~Kirken vet og lærer at «hver saliggjørende
 61 3, 1,38  |      formidler. Slik leser vi der: «Kirken vegrer seg ikke for å bekjenne
 62 3, 1,40  |            bånd mellom denne Mor og Kirken. Den vordende Kirke var
 63 3, 1,40  |             hengivenhet også gjelde Kirken. Etter hennes Sønns bortgang,
 64 3, 1,40  |          hennes moderskap å bestå i Kirken, som moderlig formidling:
 65 3, 1,40  |    forbønnens formidlertjeneste, og Kirken kunngjør sin tro på denne
 66 3, 2,42  |             også intimt forenet med Kirken: Guds mor er Kirkens forbilde, ...
 67 3, 2,42  |        grunn «er (det) med rette at Kirken med særlig dyrkelse ærer
 68 3, 2,42  |         består mellom Kristi Mor og Kirken. Som Jomfru og Mor forblir
 69 3, 2,42  |         tilstede i hemmeligheten om Kirken. Også Kirken blir jo kalt «
 70 3, 2,42  |       hemmeligheten om Kirken. Også Kirken blir jo kalt «mor og jomfru»,
 71 3, 2,43  | tillitsfullt å motta Guds ord, blir Kirken selv mor» Liksom Maria,
 72 3, 2,43  |          frem til korset, slik blir Kirken Mor når den trofast tar
 73 3, 2,43  |           tillot og tillater alltid Kirken å skjønne hemmeligheten
 74 3, 2,43  |          Rom. 8,29).~Av Maria lærer Kirken så å si sitt eget moderskap.
 75 3, 2,43  |       oppfylle Faderens vilje». Når Kirken er «et tegn på og et redskap
 76 3, 2,43  |            hemmelighet, slik tjener Kirken den hemmelighet å meddele
 77 3, 2,43  |             nåden.~Samtidig vedblir Kirken ifølge Marias eksempel å
 78 3, 2,43  |             Jomfru: «Og samtidig er Kirken den jomfru som purt og rent
 79 3, 2,43  |             har lovet sin Brudgom.» Kirken er jo Kristi brud, slik
 80 3, 2,43  |          hustru» (Åpenb. 21,9). Når Kirken som brud «verner om den
 81 3, 2,43  |  moderskapet i Den Hellige Ånd.~Men Kirken vokter også den tro den
 82 3, 2,44  |             forbildekarakter, møter Kirken Maria, og søker å bli henne
 83 3, 2,44  |         forbilde i hemmeligheten om Kirken. Men Kirkens hemmelighet
 84 3, 2,44  |           ved hennes «medvirkning». Kirken øser i rikt mål av denne
 85 3, 2,44  |            på Pinsedagen sammen med Kirken.~Dette hennes moderskap
 86 3, 2,46  |       utvikling. I lys av Maria ser Kirken i kvinnens ansikt en glans
 87 3, 2,47  |          utdypelsen av sannheten om Kirken. Pave Paul VI sa da han
 88 3, 2,47  |               Maria er nærværende i Kirken som Kristi Mor og på samme
 89 3, 2,47  |            i Ånden alle og enhver i Kirken, og hun omslutter også alle
 90 3, 2,47  |         også alle og enhver gjennom Kirken. I den forstand er Kirkens
 91 3, 2,47  |             Mor også dens forbilde. Kirken skal nemlig - slik Paul
 92 3, 2,47  |           som forener Kristi Mor og Kirken, forstår man bedre hemmeligheten
 93 3, 2,47  |        Maria er nemlig nærværende i Kirken som Frelserens Mor, og hun
 94 3, 2,47  |            Åp. 12,1) kan man si at «Kirken i den saligste Jomfru «Maria
 95 3, 2,47  |          til Faderens hus.~Slik vet Kirken at den hele sitt liv er
 96 3, 3,48  |           til å utrope et Mariaår i Kirken, nå i tiden før avslutningen
 97 3, 3,48  |            av historien vil «si til Kirken» (kfr. Åpenb. 2,7.29; 3,
 98 3, 3,49  |               kfr. Gal. 4,4), og at Kirken er vitnesbyrdet om denne
 99 3, 3,49  |        fylde. Som Guds folk vandrer Kirken troens pilegrimsgang, blant
100 3, 3,49  |             Også nå «går hun foran» Kirken på dens pilegrimsvei gjennom
101 3, 3,49  |       frelsesverk.~Slik kalles hele Kirken til gjennom dette Mariaår
102 3, 3,49  |            Herres frelsesverk. Nei, Kirken på sin side kalles til å
103 Avs, 0,51|            daglige tidebønn, retter Kirken blant annet dette bønnerop
104 Avs, 0,52|             når man er «falt».~Mens Kirken sammen med hele menneskeheten
105 Avs, 0,52|          forut har bestemt for det. Kirken ser henne til stede, moderlig
106 Avs, 0,52|    familienes og folkeslagenes liv. Kirken ser i henne det kristne