Chapter,  Paragraph, Number

 1 Inl, 0,2 |          over temaet Kristi Mor, henne den dyrker som sin elskede
 2 Inl, 0,3 |          på en særskilt måte til henne som i Adventsforventningens «
 3 Inl, 0,6 |         løfter sine øyne opp til henne, gjør de det fordi «hun
 4 1, 1,7   |           I dette lys skimter vi henne allerede på profetisk vis
 5 1, 1,8   |          omfang. Elisabet hilser henne jo slik: «Velsignet er du
 6 1, 1,8   |        Du nådefylte». Han kaller henne så, som er dette hennes
 7 1, 1,8   |      sanne navn. Han kaller ikke henne han taler til ved det navn
 8 1, 1,8   |          fra evighet av skjenket henne hellighetens Ånd.~Maria
 9 1, 1,9   |           Guds budbærer sier til henne: «Frykt ikke, Maria. For
10 1, 1,9   | foregående ord. Gabriel sier til henne: «Den hellige Ånd skal komme
11 1, 1,9   |          og fullbyrdes nettopp i henne. Som Konsilet sier det,
12 1, 1,9   |         så stor nådegave stiller henne langt foran alle de øvrige
13 1, 1,10  | Liturgien nøler ikke med å kalle henne «Din guddommelige Sønns
14 1, 1,10  |        Sønns datter», og å hilse henne med de ord som Dante Alighieri
15 1, 1,10  |        verdighet, kaller engelen henne ved bebudelsen «Du nådefylte».~
16 1, 2,12  |  erkjenner og bekjenner at foran henne står Herrens Mor, Messias'
17 1, 2,12  |    trodde! For Herrens løfte til henne skal gå i oppfyllelse» (
18 1, 2,12  |           sannheten om Maria, om henne som er blitt nærværende
19 1, 2,13  |          lydighet» som talte til henne gjennom sin budbærer, idet
20 1, 2,13  |         forkynner Maria, gjelder henne selv: «Du skal unnfange
21 1, 2,13  |  hemmelighet skulle fullbyrdes i henne: «Den miskunnsrike Fader
22 1, 2,13  |      guddommelige plan kom an på henne, muliggjorde oppfyllelsen
23 1, 2,13  |    trodde! For Herrens løfte til henne skal gå i oppfyllelse».
24 1, 2,14  |         viser saligprisningen av henne «som trodde» seg på bestemte
25 1, 2,15  |     disse ordene i budskapet til henne; de kom jo fra Ham selv.~
26 1, 2,16  |         til Maria; for det viser henne den konkrete historiske
27 1, 2,17  |      trodde at Herrens løfte til henne skulle gå i oppfyllelse» (
28 1, 2,17  |          som senket seg ned over henne (kfr. Luk. 1,38), slik som
29 1, 2,17  |      denne måte er blitt født av henne som jomfru, nettopp er denne «
30 1, 2,17  |       tenker på alt som ble sagt henne ved Bebudelsen og ved de
31 1, 2,17  |   oppfyllelse som var blitt sagt henne da hun besøkte Elisabet: «
32 1, 2,18  |          uten hensikt at Gud lot henne stå ved korset for å la
33 1, 2,18  |          stå ved korset for å la henne inntrengende ta del i sin
34 1, 2,18  |        hadde gjort det mulig for henne å ta imot og si ja til den
35 1, 3,20  |       Fjerner han seg dermed fra henne som er hans Mor, hans kjødelige
36 1, 3,20  |          Mor? Vil han kanskje la henne leve i skyggen, i den ubemerkethet
37 1, 3,20  |           Og er det ikke nettopp henne den saligprisning gjelder
38 1, 3,20  |       Sønn, til ham som ble gitt henne av Faderen ved Den Hellige
39 1, 3,20  |          og mer tydeliggjort for henne, og det på en måte «som
40 1, 3,21  |      ikke mer vin». Jesus svarer henne da: «Kvinne, hva ber du
41 1, 3,23  |        så meget av, sier han til henne: «Kvinne, der står din sønn».
42 1, 3,23  |          stund av tok disippelen henne til seg» (Joh. 19,25-27).~
43 1, 3,23  |         frem til full modenhet i henne under korset, ved hennes
44 1, 3,24  |          ned til sin Mor, kaller henne «kvinne» og sier til henne: «
45 1, 3,24  |       henne «kvinne» og sier til henne: «Kvinne, der står din sønn».
46 1, 3,24  |       hadde han jo også talt til henne med det samme ord (kfr.
47 1, 3,24  |    innføres ved at Guds Sønn hos henne tilegner seg den menneskelige
48 1, 3,24  | bebudelsen hadde senket seg over henne». ~~~~~~Det gis altså i nådesordningen
49 2, 1,26  |       denne vei begynner. Vi ser henne midt blant apostlene i nattverdssalen,
50 2, 1,26  |         allerede kommet ned over henne som ved Bebudelsen er blitt
51 2, 1,26  |       Marias trosvei, her vi ser henne under bønn i nattverdssalen,
52 2, 1,26  |      gang hadde engelen sagt til henne: «Du skal unnfange og føde
53 2, 1,27  |   fortsatte med å være sammenmed henne i bønn og å «betrakte henne»
54 2, 1,27  |      henne i bønn og å «betrakte henne» samtidig «i lys av det
55 2, 1,27  |    trodde! For Herrens løfte til henne skal gå i oppfyllelse» (
56 2, 1,27  |   Pinsebegivenheten. De ledsager henne gjennom alle tider overalt
57 2, 1,27  |          og går tillitsfullt til henne som til en Mor, men de søker
58 2, 1,28  |     forkynnelsen og dyrkelsen av henne at hun kaller de troende
59 2, 1,28  |         fra Bebudelsen av gjorde henne salig, er Maria i denne
60 2, 1,28  |         å møte Herrens Mor, møte henne som er salig fordi hun trodde,
61 2, 1,28  |   bestyrket i sin egen tro - hos henne «som trodde». I Marias tro
62 2, 2,29  |        mor den ære som tilkommer henne, særlig blant orientalerne». ~~~~~~
63 2, 2,30  |     Jomfru Maria. De anerkjenner henne jo som Herrens Mor, og er
64 2, 2,30  |           De fester sine øyne på henne som ved korsets fot mottar
65 2, 2,30  |      hvor han på sin side mottar henne som Mor.~Hvorfor altså ikke
66 2, 2,30  |        sammen feste våre øyne på henne som vår felles Mor, som
67 2, 2,31  | kjærligheten til og dyrkelsen av henne som er Theotokos, Gudefødersken.
68 2, 2,31  |          til Herrens Mor, feiret henne med sanger, og uopphørlig
69 2, 2,31  |    sanger, og uopphørlig anropte henne med bønner. I de vanskelige
70 2, 2,31  |         de var klar over at de i henne eide en mektig beskytter.
71 2, 2,31  |        og har på sin side feiret henne i rike poetiske verker.
72 2, 2,31  |         i dag. I sin lovsang til henne som Theotokos, utdyper den
73 2, 3,36  |       unge slektning som kom til henne fra Nasaret, svarte Maria
74 2, 3,36  |          det løftet oppfylles på henne som ble gitt fedrene, og
75 2, 3,36  |       frelsesplanen tar sikte på henne som Kristi Mor, den plan
76 3, 1,38  | guddommelige Moderskap begynne i henne, nå fortsatt styrker henne
77 3, 1,38  |       henne, nå fortsatt styrker henne i hennes omsorg for sin
78 3, 1,39  |       Nasaret, idet han skjenket henne sin enbårne Sønn i inkarnasjonens
79 3, 1,39  |    hennes «nådefylde» som gjorde henne fullkomment tjenestevillig
80 3, 1,39  |         forberedte Jesus Kristus henne dypere og dypere på å bli «
81 3, 2,42  |         Guds Mor, og som knytter henne til hennes Sønn, Forløseren,
82 3, 2,42  |    trodde! For Herrens løfte til henne skal gå i oppfyllelse».
83 3, 2,43  |        Guds Ord som ble åpenbart henne ved Bebudelsen og forble
84 3, 2,44  |     Kirken Maria, og søker å bli henne lik: «I likhet med sin Herres
85 3, 2,45  |   disippelens omsorg, og han gir henne samtidig som Mor til ham.
86 3, 2,45  |          stund av tok disippelen henne til seg» (Joh. 19,27), betyr
87 3, 2,45  |    Kristi Mor «til seg» og fører henne inn i hele ens eget indre
88 3, 2,45  |          kristne «Jeg»: «Han tok henne til seg». Slik ønsker man
89 3, 2,46  |          betror seg som barn til henne. Det er på det rene at jo
90 3, 3,50  |        mor den ære som tilkommer henne, særlig blant Orientalerne,
91 Avs, 0,52|        eget mysterium; den skuer henne dypt rotfestet i menneskehetens
92 Avs, 0,52|      bestemt for det. Kirken ser henne til stede, moderlig og full
93 Avs, 0,52|  folkeslagenes liv. Kirken ser i henne det kristne folks hjelper