| Table of Contents | Words: Alphabetical - Frequency - Inverse - Length - Statistics | Help | IntraText Library |
| Ioannes Paulus PP. II Redemptoris Mater IntraText - Concordances (Hapax - words occurring once) |
bold = Main text
Chapter, Paragraph, Number grey = Comment text
1 3, 3,50 | få årtier senere (i året 1054), kan vi likevel si at vi
2 2, 2,33 | 33. I år er det 1200 år siden Det 2. økumeniske
3 1, 3,20 | slekter prise meg salig»(Luk. 138), da kan man si at denne
4 3, 3,48 | da Pius XII utropte året 1954 som Mariaår for å fremheve
5 3, 2,47 | hyrdenes». Senere, i året 1968, bekreftet han dette utsagn
6 3, 3,48 | ekstraordinære biskopssynode i året 1985 oppfordret alle til trofast
7 3, 3,50 | bli avsluttet kommende år (1988) ved festen for Den Saligste
8 3, 1,41 | 41. Ved sin formidlergjerning,
9 Inl, 0,4 | Mor. Konsilet i Efesus (431 e. Kr.) hadde en avgjørende
10 1, 2,18 | tilintetgjort (kfr. Jes 53,3-5). Hvor stor, hvor stor
11 2, 3,37 | Messias (kfr. Jes. 11,4, 61,1; Luk. 4,18). Idet Kirken
12 3, 2,47 | rynke». (Lumen gentium, nr. 65) Derfor løfter de kristne
13 2, 2,31 | Ecclesia, = Lumen gentium, 66), kaller Jomfruen «Guds
14 3, 3,50 | folk» (Lumen gentium, nr. 68). Konsilet kommer med denne
15 3, 1,41 | Kfr. Norsk Salmebok nr. 703,5).~«Kristus var lydig inntil
16 2, 2,33 | økumeniske konsil i Nikea (787). I samsvar med Fedrenes
17 3, 3,50 | den hl. Wladimirs dåp (år 988) sted, en begivenhet som
18 Inl, 0,1 | hjerter, hvor den roper: «Abba! Far!» (Gal 4,4-6)~Med disse
19 2, 2,29 | én hjord under én hyrde, ad den vei som Kristus har
20 1, 3,23 | mor». Faktisk «er hun i Adams slekt knyttet sammen med
21 3, 3,50 | smertelige virkning av den adskillelse som fant sted få årtier
22 2, 1,26 | kom da de ytre sett levde adskilt fra hverandre, den gang
23 Inl, 0,3 | særskilt måte til henne som i Adventsforventningens «natt» begynte å lyse som
24 Inl, 0,3 | kommer hvert år til uttrykk i Adventsliturgien. Når man altså sammenligner
25 Avs, 0,52| Liturgien, fremfor alt i Adventstiden, har det avgjørende punkt
26 Inl | Innledning~Ærede brødre, kjære sønner og
27 3, 2,42 | Kirken med særlig dyrkelse ærer Maria. ... Og fra de aller
28 2, 2,33 | av Jomfru Maria inntar en æresplass i kirkene og i hjemmene.
29 2, 2,33 | bli religiøst hedret og æret blant de troende. Denne
30 1, 2,12 | skal denne byen være dagens Ain-Karim som ligger mellom fjellene,
31 1, 3,21 | særlig såfremt man gir mindre akt på hans spørsmål enn på
32 1, 2,12 | Elisabet. I langt fremskreden alder hadde hun ved Guds mektige
33 2, 2,31 | gjennom den hl. Kyrill fra Alexandria blitt ført inn i denne betraktningsmåte
34 1, 1,10 | henne med de ord som Dante Alighieri legger den hl. Bernhard
35 2, 2,30 | den er villet av den ene, alles felles Herre, og slik den
36 2, 3,37 | paktens Gud: om Gud som er allmektig og gjør «store ting» mot
37 2, 3,37 | om Gud: om den hellige og allmektige Gud, som fra begynnelsen
38 Avs, 0,51| dette bønnerop til Maria: «Alma Redemptoris Mater ...»~ «
39 2, 2,33 | Fedrenes lære og Kirkens alminnelige tradisjon fattet man den
40 2, 3,36 | hilsen viser hen til dette altoverskyggende øyeblikk, kommer Maria på
41 2, 2,33 | Glykofibusa); ofte sees hun alvorlig og opphøyet å hengivent
42 1, 2,13 | den guddommelige plan kom an på henne, muliggjorde oppfyllelsen
43 2, 2,32 | stiger opp til Faderen. I Anafora, den eukaristiske bønn hos
44 2, 1,25 | idet det stiller opp en analogi med Den gamle pakts Israels
45 3, 3,48 | dåpsforpliktelser trofast, anbefalte han dem å ta i bruk det
46 2, 2,34 | kunne hjelpe den til på ny å ånde fullt ut med to lunger:
47 1, 1,10 | eksistens av, Kristus; hun har andel i den frelsende og helliggjørende
48 2, 3,37 | begynnelsen av er enhver åndsgaves kilde (kfr. 1. Kor. 12),
49 3, 3,48 | mestere i dette spesielle åndsliv, gjerne om den hellige Ludvig
50 2, 2,30 | hva angår Jomfru Maria. De anerkjenner henne jo som Herrens Mor,
51 3, 2,45 | og evangelist, etter å ha anført de ord som Jesus rettet
52 1, 1,8 | Efeserbrevet på det ovenfor anførte sted. Når jomfruen fra Nasaret
53 3, 3,48 | som Det 2. Vatikankonsil angav, vil jeg gjerne la Guds
54 3, 2,43 | i sitt hjerte på det som angikk hennes guddommelige Sønn (
55 Inl, 0,1 | fylde». ~~~~~~Denne «fylde» angir det fra all evighet av bestemte
56 3, 2,45 | Kristi disiplers liv, tydelig angitt: ikke bare i Johannes' liv,
57 2, 3,37 | jo frelseshemmelighetens ankomst - hans komme som er de fattiges
58 1, 3,20 | likevel slå fast at det nye og annerledesartede moderskapet som Jesus taler
59 3, 1,40 | på denne sannhet idet den anroper Maria «som de kristnes talsmann,
60 2, 2,31 | med sanger, og uopphørlig anropte henne med bønner. I de vanskelige
61 1, 2,17 | overfor menneskene; derfor anså folk Marias sønn for å være «
62 2, 2,29 | splittet er en forargelse, et anstøt. ~~~~~~Som en tydeligere, viden
63 Inl, 0,4 | persons enhet i sannhet antar den menneskelige natur,
64 Avs, 0,52| År etter år stiger denne antifon opp til Maria, og minner
65 Avs, 0,51| mirante»)! Disse ord fra antifonen gjengir den troende undring
66 Avs, 0,52| 52. I denne liturgiske antifons ord kommer også sannheten
67 1, 3,24 | gjelde Kirken, slik det antydes i utsagn fra Tradisjonen,
68 1, 3,23 | allerede tidligere er blitt antydet, blir det nå - slik kan
69 Inl, 0,4 | på en helt særskilt måte anvende dette prinsipp på denne
70 3, 3,48 | Konsilets ulike læreutsagn og anvisninger. Man kan si at både Konsil
71 1, 1,8 | forblir hun fullkomment åpen for denne gave «ovenfra» (
72 1, 2,12 | hilsen. I begge tekstene åpenbares sannheten om deres vesentlig
73 2, 3,36 | sannhet som dermed blir åpenbaret om Gud og menneskets frelse,
74 Inl, 0,3 | historie. Vi kristne som vet at Åpenbaringens og troens sentrale virkelighet
75 1, 1,8 | forstå, nettopp fordi gamle åpenbaringer og løfter flyter sammen
76 1, 3,20 | øyne og for hennes ånd, åpnet hun seg selv som Mor stadig
77 3, 2,45 | historie. Når den samme apostel og evangelist, etter å ha
78 3, 2,43 | denne troskap, selv om den i apostelens undervisning er blitt et
79 2, 1,28 | derfor vender Kirken i sitt apostolat med rette sitt blikk mot
80 2, 2,29 | sitt høyeste uttrykk i det arbeid som er gjort av Det 2. Vatikankonsil:
81 1, 2,17 | liten, og så i løpet av årene han levde det skjulte liv
82 2, 3,35 | Storverk har han gjort med sin arm,~spredt de hovmodige for
83 2, 2,33 | Sønn, med Jesusbarnet på armen: hennes forhold til Sønnen
84 2, 2,31 | Gregor fra Narek, en av Armenias mest berømte skikkelser,
85 1, 2,16 | at han tok barnet «i sine armer» - barnet som de gav navnet
86 3, 3,50 | allerede forkynte det ved årsskiftet: «Vi vil på ny bekrefte
87 3, 2,42 | dyrkelse er av en helt egen art: den inneholder og kunngjør
88 3, 3,50 | adskillelse som fant sted få årtier senere (i året 1054), kan
89 Avs, 0,52| overgangen mellom de to årtusener, tar den på sin side, sammen
90 1, 3,20 | som skulle være hennes «arvelodd» ved Sønnens side (Ef. 1,
91 Inl, 0,1 | at hun ble unnfanget uten arvesynd, allerede ser avtegnet frelsens
92 3, 3,50 | nordlige områder av det asiatiske kontinent. Vi vil derfor
93 3, 3,50 | opptagelse i himmelen (15. august), for å fremheve det store «
94 1, 2,12 | fortsettelse av engelens hilsen i Ave Maria, og på den måte bli
95 3, 2,44 | 26-27). Dette er ord som avgjør Marias stilling i Kristi
96 2, 2,33 | man den gang en endelig avgjørelse angående den velkjente strid
97 1, 2,13 | fra den menneskelige side, avgjort virkeliggjørelsen av den
98 1, 3,21 | hans spørsmål enn på den avgjorte konstatering: «Min time
99 1, 3,24 | Moderskap over Kirken er avglansen og fortsettelsen av hennes
100 Inl, 0,4 | Bare i Kristi hemmelighet avklares fullt og helt hennes egen
101 Inl, 0,2 | Lumen gentium», som i sin avsluttende del legger frem en inntrykksfull
102 3, 3,50 | oppmerksom på at det vil bli avsluttet kommende år (1988) ved festen
103 1, 3,20 | er bestemt av den felles avstamning fra de samme foreldre. Og
104 Inl, 0,1 | uten arvesynd, allerede ser avtegnet frelsens Påskenåde, foregrepet
105 1, 3,21 | tilsynelatende lyder som en avvisning (særlig såfremt man gir
106 1, 2,12 | leder evangelisten Lukas oss baketter jomfruen fra Nasaret, i
107 1, 2,19 | lydighet; det som jomfruen Eva bandt ved sin vantro, ble frigjort
108 2, 2,33 | kåpe (Prokov), eller som barmhjertig og medfølende Jomfru (Eleousa).
109 1, 3,20 | øyeblikk, evangeliet om Jesu barndom frem for folkemengden som
110 2, 1,26 | enestående vitne om Jesu barndomsår og om hans skjulte liv i
111 1, 1,9 | evighet av og kallelsen til barnekårets verdighet gjelder alle mennesker,
112 3, 2,45 | morens forhold til barnet, og barnets forhold til moren. Også
113 3, 2,46 | barnlige forhold, dette et barns fortrolighet overfor moren,
114 2, 2,30 | på sannferdig måte når de baserer den på enhet i den tro de
115 1, 2,16 | for det første sannheten i bebudelsesbudskapet. Vi leser nemlig at han
116 1, 3,21 | dere» (Joh. 2,5). Derpå befaler Jesus tjenerne å fylle krukkene
117 2, 1,26 | apostoliske sendelse. Hun befant seg ikke blant dem Jesus
118 1, 3,21 | for å hjelpe det, for å befri det fra det ondet som i
119 2, 2,31 | skikkelser, med maktfull poetisk begavelse de forskjellige aspekter
120 1, 2,12 | som ved Elisabet.~Maria begir seg altså av kjærlighet
121 1, 2,16 | hadde hun sammen med Josef begitt seg til Betlehem, og der «
122 1, 3,21 | deres indre, åndelige enhet? Begivenheten selv er imidlertid tydelig.
123 1, 2,17 | Bebudelsen og ved de følgende begivenheter, bærer altså i seg dette
124 2, 1,26 | sanne ansikt, og løftet var begynt å bli virkelighet. Jesus
125 1, 3,21 | av det menneskelige livs behov presentert, tilsynelatende
126 3, 1,38 | Kirken vegrer seg ikke for å bekjenne at Maria har en så stor,
127 2, 1,28 | som Maria ved Bebudelsen bekjente som «Herrens tjenerinne»
128 3, 3,50 | årsskiftet: «Vi vil på ny bekrefte denne universelle arv for
129 1, 1,9 | får hun fra engelen en bekreftelse og en tydning av de foregående
130 1, 1,8 | selve Guds gave, og som beliver og helliger de utvalgtes
131 2, 2,30 | ene som av det andre, og belyser det ene ved hjelp av det
132 1, 1,8 | kecharitomene), tysk:»Du benådede»).~Når vi sammen med Maria
133 2, 2,33 | helliges land. Under ulike benevnelser blir ikonene ennå den dag
134 1, 2,17 | viss «troens natt» - for å benytte et ord av den hl. Johannes
135 2, 3,36 | flamme. De ord som Maria benytter idet hun stiger over dørtreskelen
136 1, 2,12 | 12. Straks etter beretningen om Bebudelsen leder evangelisten
137 1, 3,20 | 20. Lukasevangeliet beretter om den gang det var «en
138 3, 2,42 | dyp bibelsk og teologisk berettigelse. ~~~~~~
139 1, 2,17 | og hans mor spurte ham:»Bern hvordan kunne du gjøre dette
140 1, 1,10 | Alighieri legger den hl. Bernhard i munnen: «Din Sønns datter».
141 3, 1,39 | ordnet tjeneste, og den beror på hennes «nådefylde» som
142 1, 3,24 | hemmeligheten om Maria og berører den enestående stilling
143 2, 3,37 | Mt. 14,31) til Gud, er beseiret like til bunns. Imot den
144 1, 1,9 | nådegave som Maria er i besittelse av fordi hun er utvalgt
145 1, 2,13 | lærer Konsilet. Denne beskrivelse av troen fant i Maria sin
146 1, 2,16 | under Josefs omsorgsfulle beskyttelse flykte til Egypt; for «Herodes
147 2, 2,33 | dag (Deisis), eller som beskyttende herskerinne som omslutter
148 2, 2,31 | de i henne eide en mektig beskytter. De kirker som bekjenner
149 3, 1,41 | jomfru, som helt hadde vært beskyttet mot arvesyndens plett, hadde
150 1, 2,12 | skyndte seg» dit for å besøke Elisabet, sin slektning.
151 3, 1,40 | fortsetter hennes moderskap å bestå i Kirken, som moderlig formidling:
152 3, 1,39 | gjerning, for hele hans bestemmelse. Ordene «Jeg er Herrens
153 2, 1,28 | hennes moderlige nærvær å bli bestyrket i sin egen tro - hos henne «
154 2, 2,31 | sitar» - har utrettelig besunget Maria, og i den syriske
155 1, 3,20 | Marias kjøtt og blod! ~~~~~~Jesus besvarer imidlertid denne saligprisningen
156 2, 2,31 | for ham en anledning til å besynge og å prise Jomfru Marias
157 3, 1,39 | stort håp til det. Man må jo betenke at Gud selv som den første,
158 1, 2,18 | kfr. Joh. 19,25). Konsilet betoner: «Det var ikke uten hensikt
159 3, 2,46 | kristne liv, får en egen betoning med henblikk på kvinnen
160 2, 2,34 | Som jeg allerede ofte har betont, er det i dag mer nødvendig
161 3, 2,47 | frelstes sjeler». ~~~~~~Konsilet betonte i sin lære at sannheten
162 2, 2,31 | den bysantinske tradisjon betrakter Jomfruen i lys av det menneskevordne
163 2, 2,30 | Moderskaps hemmelighet, og betraktningen av Guds Mor på sin side
164 2, 2,31 | Alexandria blitt ført inn i denne betraktningsmåte overfor Marias hemmelighet,
165 1, 2,12 | Gabriel ved Bebudelsen på betydningsfull måte hadde omtalt Elisabet.
166 2, 2,33 | vår følelse for Guds Mors betydningsfulle nærvær. I disse bildene
167 1, 2,12 | bønner i Kirken. Men enda betydningsfullere er Elisabets ord ved det
168 3, 1,39 | inkarnasjon ved Bebudelsen. Det er betydningsfullt at Maria, når hun i Guds
169 3, 2,43 | legger den sin sjel i å bevare Guds ord og å utforske dets
170 1, 1,10 | hennes Sønn - er Maria blitt bevart for ursyndens arv På denne
171 3, 2,44 | finner i dagens religiøse bevegelser, og også blant de unge,
172 3, 1,39 | mål sammen med Kristus å bevirke «at Guds liv skulle gjenopprettes
173 2, 3,35 | stans århundrene igjennom. Bevis for det er jo at den daglig
174 Inl, 0,1 | en plass som sønner. Og beviset på at dere er hans sønner,
175 2, 3,37 | altså - og i vår tid øker bevisstheten om dette på en helt særskilt
176 3, 1,39 | er Herrens tjenerinne», bevitner Marias åndelige åpenhet.
177 Avs, 0,52| ett, med bønnen: «Stå oss bi!» Den skuer jo - og denne
178 1, 1,8 | nettopp på denne måte?~I Bibelens språk betyr «nåde» en særlig
179 3, 2,42 | og dette navn har en dyp bibelsk og teologisk berettigelse. ~~~~~~
180 1, 3,23 | lemmer ... for hun har bidradd med sin kjærlighet til at
181 Avs, 0,52| alle troendes hjerter!~Som biskop av Roma sender jeg alle
182 3, 3,48 | tilbake. Den ekstraordinære biskopssynode i året 1985 oppfordret alle
183 2, 1,28 | av ordensfellesskap og bispedømmer, eller gjennom den kraft
184 2, 1,25 | gitt Kirken som usynlig bistand (parakletos), (kfr. Joh
185 3, 3,50 | menneskenes mor, om at hun, som bisto Kirkens førstegrøde med
186 Inl, 0,3 | vedrørende dette tema, er blikket fremover mot det allerede
187 1, 3,21 | for de fangne og for de blinde, at de igjen skal få se ...» (
188 2, 2,31 | ofte også tilmed under blodige forfølgelser. Det er en
189 1, 1,11 | i Johannes' åpenbaring, boken om Kirkens og verdens ytterste
190 2, 2,32 | troendes tro, fromhet og bønneliv. I århundrenes løp har de
191 Avs, 0,51| Kirken blant annet dette bønnerop til Maria: «Alma Redemptoris
192 3, 2,44 | nådens verden, fordi det bønnfaller om Den Hellige Ånd som gave,
193 1, 3,20 | Han vil ta oppmerksomheten bort fra et moderskap bare forstått
194 3, 1,40 | Kirken. Etter hennes Sønns bortgang, fortsetter hennes moderskap
195 3, 3,50 | det at kristendommen også bredte seg vidt utover Europa like
196 2, 2,33 | sin troslydighet gjennom broderlig samtale?~
197 2, 2,31 | Guds hellige mor» ~~~~~~Brødrene i disse kirker har gjennomlevet
198 Inl, 0,1 | Joh 1,1.14), og ble vår bror. Den betegner det moment,
199 1, 3,21 | dette «moderskap» (liksom «brorskapet») skal være innenfor Gudsrikets
200 3, 2,43 | Marias eksempel å være sin Brudgoms trofaste Jomfru: «Og samtidig
201 3, 1,39 | fordi hun var ledet av en bruds kjærlighet, den som «vier»
202 3, 3,48 | anbefalte han dem å ta i bruk det virksomme middel å vie
203 1, 2,17 | navnet Jesus»; ganske visst brukte hun dette navnet når hun
204 1, 3,21 | offentlige liv: Det «stod et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor
205 1, 3,21 | den som var blitt servert bryllupsgjestene til å begynne med.~Hvilken
206 2, 3,36 | i troslydighetens» dyp, bryter nå liksom frem som en klar,
207 1, 2,13 | hørt alle disse ord fra budbæreren, gir hun dette samtykket.
208 Inl, 0,1 | å løskjøpe dem som levde bundet av Loven, ja, for å gi oss
209 2, 3,37 | Gud, er beseiret like til bunns. Imot den mistanken som «
210 1, 2,12 | hennes fotspor frem mot «en by i Judea» (Luk. 1,39).~Ifølge
211 1, 2,12 | Ifølge forskerne skal denne byen være dagens Ain-Karim som
212 2, 1,26 | 26. Kirken, som er bygget av Kristus på apostlene,
213 3, 2,47 | under navnet «Gudsfolkets Credo», og han gjorde det med
214 Inl, 0,2 | Signum magnum» og «Marialis cultus» la frem grunnlaget og kriteriene
215 Avs, 0,52| Succurre cadenti surgere qui curat populo»).~Disse ord taler
216 1, 3,20 | og Josef, da de etter tre dagers leting fant ham i templet
217 Avs, 0,51| Ved avslutningen av den daglige tidebønn, retter Kirken
218 3, 1,40 | mor». Slik begynte det å danne seg et særskilt bånd mellom
219 1, 2,14 | åpenbarings frelsesordning danner Abrahams tro begynnelsen
220 1, 3,20 | hemmelighetsfulle åndelige bånd som dannes når man hører Guds ord og
221 2, 1,27 | sammen med alle dem som dannet kimen til det «nye Israel».
222 1, 1,10 | hilse henne med de ord som Dante Alighieri legger den hl.
223 3, 3,48 | kristne skulle kunne leve sine dåpsforpliktelser trofast, anbefalte han dem
224 2, 2,33 | pilegrimsvei inntil Herrens dag (Deisis), eller som beskyttende
225 2, 1,25 | utbre seg til alle verdens deler, og ikke desto mindre hever
226 3, 1,38 | formidleroppgave er av en deltagende karakter. Om nemlig «ingen
227 3, 1,41 | Maria, Herrens tjenerinne, deltar i dette Sønnens herrevelde. ~~~~~~
228 3, 1,41 | betegnelse bringer til uttrykk. Derigjennom bekreftet hun at hun er
229 1, 3,21 | sier til dere» (Joh. 2,5). Derpå befaler Jesus tjenerne å
230 1, 1,8 | gratia plena», ital.: «piena di grazia» = «full av nåde»),
231 1, 3,20 | ham frem og føder ham, og dier ham slik en mor gjør det:
232 2, 2,31 | Den hl. Efraem Syrerens diktekunst - han som er blitt kalt «
233 1, 3,20 | til Jesus at «din mor og dine brødre står utenfor og spør
234 2, 1,26 | Maria har ikke mottatt direkte denne apostoliske sendelse.
235 1, 3,21 | tegn» og bidrar til å vekke disiplenes tro.~
236 3, 2,45 | Frelseren overlater sin Mor i disippelens omsorg, og han gir henne
237 3, 1,40 | forbehold hadde stillet seg til disposisjon for sin Sønns person og
238 Avs, 0,51| alle rom av den uendelige «distanse» som skiller Skaperen fra
239 2, 2,31 | kristne tros grunnleggende dogmer om Treenigheten og Guds
240 1, 1,10 | formulert i høytidelige dokumenter, viste denne «herlige nåde»
241 1, 3,20 | slik, etter ordenes klang å dømme, må man likevel slå fast
242 1, 2,12 | den fremtidige Johannes Døperen, som senere ved Jordan kommer
243 1, 2,18 | av disse ord. Hennes Sønn dør her på dette staurverket
244 2, 1,26 | Faderen, sagt til apostlene: «Dra ut og gjør alle folkeslag
245 Inl, 0,3 | Den omstendighet som nå driver meg til å gripe ordet vedrørende
246 3, 2,42 | under denne synsvinkel, dvs. som forbilde, eller enda
247 2, 2,31 | har de forsøkt å fatte dybden av den åndelige forening
248 Inl, 0,6 | som et forbilde på alle dyder». Guds Sønns Mor vandrer
249 3, 2,42 | tider ble jomfru Maria også dyrket under navnet av «Guds mor»,
250 2, 2,31 | bekjenner seg til troslæren fra Efesos (kfr. Det 2. Vatikankonsils:
251 2, 2,31 | poetiske verker. Den hl. Efraem Syrerens diktekunst - han
252 Inl, 0,5 | seg Morens og Jomfruens egenskaper. Den er Jomfru, fordi den
253 3, 2,46 | og sist har ham som sitt egentlige innhold. Man kan si det
254 2, 1,25 | Kirken som et hellig tegn (egtl.: sakrament; o.a.), synlig
255 1, 2,16 | omsorgsfulle beskyttelse flykte til Egypt; for «Herodes ettersøkte
256 1, 2,19 | korsets fot, å gjenlyde som et ekko i sin mest meningsfylte
257 3, 2,43 | hengivelse til Gud i et avkall på ekteskap «for himlenes rikes skyld»,
258 3, 2,43 | undervisning er blitt et bilde på ekteskapet (kfr. Ef. 5,23-30), samtidig
259 1, 3,21 | 18).~Et annet vesentlig element i denne moderlige oppgaven
260 2, 3,37 | særskilt måte - at disse to elementene som allerede er til stede
261 2, 2,33 | barmhjertig og medfølende Jomfru (Eleousa). Vanligvis fremstilles
262 2, 3,37 | alle jordens skapninger ellers. Og til tross for menneskets
263 2, 1,26 | offentlige virksomhet i Israel. Elleve av dem var blitt innsatt
264 Avs, 0,52| som her foreligger i denne encyklika, vil tjene til fornyelsen
265 3, 1,39 | liv, fullførte hun inntil enden (kfr. Mt. 10,22; 24,13)
266 3, 1,41 | hennes opptagelse i himmelen ender ikke denne frelsens tjeneste,
267 3, 1,41 | arvesyndens plett, hadde endt sitt jordiske liv, ble hun
268 3, 1,39 | denne synsvinkel må vi enda engang betrakte den grunnleggende
269 3, 1,39 | at Maria, når hun i Guds engels ord erkjenner Den Høyestes
270 2, 2,33 | gatene bilder av Guds Mor, av englene og av de hellige, for å
271 3, 3,50 | himmelen over alle salige og engler, i alle de helliges samfunn
272 2, 1,25 | Jesus som frelsens stifter, enhetens og fredens opphav, og som
273 3, 3,50 | med glede samles i fred og enighet i Guds ene folk til den
274 2, 3,37 | Maria med en så gjennomført enkelhet, og den vil gjerne ved hjelp
275 3, 2,45 | og fører henne inn i hele ens eget indre livs område,
276 3, 2,45 | Mors moderskap uttrykt i entall, med henblikk på det ene
277 3, 3,50 | inntil alle folkeslag, enten de nå kaller seg kristne
278 2, 2,32 | samlede menighet straks etter Epiklesen (=Påkallelsen) Guds Mor
279 1, 2,16 | ham - på sin egen kropp erfare sannheten i Simeons øvrige
280 2, 1,26 | fremfor alt fulgte hun ham i erfaringen av Golgatas smerte. Nå,
281 Avs, 0,51| Mor har, som den første, erfart den: «Du har født din hellige
282 1, 1,8 | dette navnet? Hvorfor kaller erkeengelen jomfruen fra Nasaret nettopp
283 3, 2,47 | 47. I løpet av Konsilet erklærte Paul VI høytidelig at Maria
284 1, 3,22 | Frelserens Mor og den som gav ham ernæring, ble hun også «mer enn noen
285 2, 1,25 | ørkenen kalt Guds kirke (2. Esdr. 13,1; kfr. 4. Mos. 20,4;
286 2, 2,31 | frelseshemmelighetens område.~De koptiske og etiopiske tradisjoner er gjennom den
287 2, 1,26 | Mt. 28,19; Joh. 20,21), etterat de mottok Den Hellige ånd,
288 1, 3,20 | denne «som trodde». Men etterhvert som hennes Sønns messianske
289 1, 3,23 | omsorg for sin Mor, som han etterlater i en så dyp smerte. Men
290 2, 2,30 | og slik den blir inderlig etterlengtet av dem som oppmerksomt lytter
291 3, 2,43 | skjulte hellighet, (og) ved å etterligne hennes kjærlighet, ved trofast
292 1, 2,16 | til Egypt; for «Herodes ettersøkte barnet for å slå det i hjel» (
293 3, 2,44 | kristne folk under Den Hellige Eukaristi, ved den liturgiske feiring
294 3, 2,44 | fører de troende hen til Eukaristien.~
295 3, 2,44 | av Den Hellige Jomfru og Eukaristiens kultus: dette er en kjensgjerning
296 3, 3,50 | også bredte seg vidt utover Europa like til de nordlige områder
297 1, 2,17 | pakts begynnelse. Dette er evangeliets begynnelse; her begynner
298 3, 3,50 | Øst-Europa; og langs denne vei, evangeliseringens vei, var det at kristendommen
299 3, 2,45 | Når den samme apostel og evangelist, etter å ha anført de ord
300 1, 3,23 | et annet sted i det samme evangelium dette moderskap i nådens
301 3, 3,49 | folkeslag og nasjoner, med evigheten som mål, og det begynte
302 3, 2,46 | følelser et menneskehjerte har evner til: kjærlighetens forbeholdsløse
303 1, 2,13 | henne: «Den miskunnsrike Fader har villet la den forutbestemte
304 1, 1,10 | elskede Sønn», den evige Faders Sønn, som ved menneskevordelsen
305 1, 3,20 | mening i lys av Guds eget Faderskap. Med de ord som Lukas gjengir,
306 Avs, 0,52| Kom, hjelp ditt folk, som faller» («Succurre cadenti ...
307 Avs, 0,52| dag ledsager den enkeltes, familienes og folkeslagenes liv. Kirken
308 2, 1,28 | blir båret av de kristne familier eller «huskirker», av sognemenigheter
309 1, 3,21 | å forkynne frihet for de fangne og for de blinde, at de
310 3, 1,41 | alt i alle».~Også i denne fase er Marias moderlige formidling «
311 1, 3,23 | det - klart presisert og fastlagt: det har sitt utspring fra
312 1, 2,14 | tar imot alt det som er fastsatt i Guds plan.~
313 2, 1,28 | som Guadalupe, Lourdes, Fatima, og fra alle de andre i
314 1, 2,14 | hennes «vei til Gud» tar fatt, hele hennes trosvei. Og
315 Avs, 0,52| gjelder mennesket når det fattes ut fra hemmeligheten om
316 2, 2,33 | Kirkens alminnelige tradisjon fattet man den gang en endelig
317 1, 2,16 | var gått for seg i største fattigdom. Vi vet jo fra Lukas at
318 2, 3,37 | ankomst - hans komme som er de fattiges Messias (kfr. Jes. 11,4,
319 3, 1,40 | nådd frem til salighetens fedreland». Slik vedvarer Marias moderskap
320 Inl, 0,3 | et lignende jubileum viet feiringen av Marias fødsel.~Og faktisk
321 2, 2,30 | Vestens kirker og kirkelige fellesskaper konsentrerer seg stadig
322 Inl, 0,6 | for de enkelte som for fellesskapet, for folkene og nasjonene,
323 2, 3,35 | personlig eller innen et fellesskaps fromhetsliv.~ «Min sjel
324 2, 2,30 | Hvorfor altså ikke alle sammen feste våre øyne på henne som vår
325 2, 1,25 | Mos. 20,4; 5. Mos. 23,1 ff.). På samme måte blir det
326 1, 2,14 | sitt barnlige og moderlige Fiats vei: «Det skje meg som du
327 3, 1,41 | liv, og han «som sin siste fiende vil ? tilintetgjøre døden
328 1, 1,11 | menneskehetens historie. «Fiendskapet» som ble forkynt fra begynnelsen
329 1, 2,12 | Ain-Karim som ligger mellom fjellene, ikke langt fra Jerusalem.
330 1, 3,20 | mening med moderskapet.~Fjerner han seg dermed fra henne
331 2, 3,36 | klar, livgivende Åndens flamme. De ord som Maria benytter
332 1, 2,16 | hører Maria noe senere enda flere ord som blir sagt i templet
333 1, 2,16 | omsorgsfulle beskyttelse flykte til Egypt; for «Herodes
334 1, 2,18 | død. I motsetning til de flyktende disiplers tro var hennes
335 1, 1,8 | gamle åpenbaringer og løfter flyter sammen i det, at det her
336 2, 1,28 | for gjennom Kirken slik å fødes og vokse i de troendes hjerter,
337 2, 1,26 | like fra unnfangelsens og fødselens øyeblikk av var et særlig
338 3, 2,43 | Det er som jeg på ny har fødselsveer for dere, inntil Kristus
339 Inl, 0,4 | For «han, Guds Sønn, (som) fødtes av jomfru Maria, (og) ble ?
340 2, 2,33 | et folk som har en vår følelse for Guds Mors betydningsfulle
341 3, 2,46 | som gjenspeiler de høyeste følelser et menneskehjerte har evner
342 3, 3,50 | si at vi hos Kristi Mor føler oss som sanne brødre og
343 1, 3,20 | den første han synes å si «Følg meg!» til, ennå før han
344 Inl, 0,2 | Mariafromhet - i liturgien, i folkelivet, i privatlivet -, slik de
345 Avs, 0,52| fra Maria-antifonen, om «folket, som strever med å reise
346 1, 2,16 | Luk. 2,7). I anledning folketellingen som var forordnet av den
347 1, 2,15 | sin tro i dette øyeblikk følte seg som mor til «Messias-kongen»,
348 3, 1,39 | og mennesker» Jesu Kristi fomidlergjerning, er mottagelsen av moderskapet
349 1, 2,18 | smertenes mann, ..-., en foraktet mann. ... vi regnet ham
350 3, 3,48 | forhold til denne Mor som har foranlediget meg til å utrope et Mariaår
351 2, 2,29 | at de er splittet er en forargelse, et anstøt. ~~~~~~Som en tydeligere,
352 1, 2,17 | med ham. Det kunne ikke forbause noen, ettersom det fra gammelt
353 2, 2,33 | fremstilt som bedende i forbedende holdning, og som tegn på
354 3, 2,46 | evner til: kjærlighetens forbeholdsløse hengivelse; en kraft som
355 3, 1,40 | vi der videre. Med denne «forberedende» karakter som første gang
356 3, 2,44 | 44. På grunn av denne forbildekarakter, møter Kirken Maria, og
357 Inl, 0,1 | hemmelighet og om hennes aktive og forbilledlige nærvær i Kirkens liv. Disse
358 3, 2,45 | med det som kjennetegner forbindelsen mellom mor og barn «i naturens
359 3, 2,46 | også alltid og overalt å forbli hans ydmyke tjenerinne.
360 3, 1,41 | er like til siste slutt forblitt tro mot det som denne betegnelse
361 3, 1,40 | moderskap uten stans som en forbønnens formidlertjeneste, og Kirken
362 2, 1,28 | forskjellige gruppers tro, slik de forefinnes innen Kirken. Det er en
363 1, 1,9 | bekreftelse og en tydning av de foregående ord. Gabriel sier til henne: «
364 Inl, 0,3 | gir til å la dette minnet foregås av et lignende jubileum
365 Inl, 0,1 | avtegnet frelsens Påskenåde, foregrepet på dens mest fremragende
366 1, 3,20 | avstamning fra de samme foreldre. Og i Guds rikes dimensjon
367 1, 2,17 | samme hus i Nasaret.~Da foreldrene fant den tolvårige Jesus
368 Inl, 0,5 | menneskevordne Ords Mor.~I de foreliggende overveielser vil jeg likevel
369 3, 1,38 | for alltid inderligere å forenes med sin Formidler og Frelser».
370 1, 2,18 | uten svik helt til korset» foreningen ved troen, den samme tro
371 1, 1,11 | tegn på den utvelgelse Gud foretar ifølge Paulus' brev: «I
372 Inl, 0,6 | menneskenes historie, underlagt forgjengeligheten som de er på denne jord,
373 Inl, 0,2 | Konsilet ville min store forgjenger, Paul VI, på ny gripe ordet
374 2, 2,33 | hennes forhold til Sønnen forherliger jo Moderen. Undertiden omfavner
375 3, 1,38 | dermed ikke på noen måte forhindret, men styrket». Denne saliggjørende
376 3, 1,39 | minste indirekte hen på dette forholdet (kfr. Luk. 11,28; 8,20-21;
377 1, 1,8 | Luk. 1,42), så har det sin forklaring i den velsignelse som «Gud
378 3, 1,39 | ifølge Kirkens bekjennelse og forkynnelse har og som den uten opphør
379 2, 1,26 | begynner med det øyeblikk da de forlater nattverdssalen i Jerusalem.
380 1, 2,18 | utstøtt. «Han var ringeaktet, forlatt av mennesker, en smertenes
381 1, 3,21 | oppfylt for at Messias' forløsende makt kan åpenbare seg. På
382 3, 1,38 | menneskevordne Ord, vår Forløser», «lar også Kristi enestående
383 3, 2,42 | knytter henne til hennes Sønn, Forløseren, og likeledes i kraft av
384 1, 3,20 | Jerusalem.~Nå, da Jesus forlot Nasaret og begynte sitt
385 3, 2,46 | hengivelse; en kraft som formår å utholde de største smerter;
386 2, 3,36 | oss i Kristus som både er formidleren og fylden av hele åpenbaringen»
387 3, 1,38 | fremstiller sannheten om Marias formidleroppdrag som delaktighet i denne
388 3, 1,41 | oppgave som mor og som nådens formidlerske også ved hans endegyldige
389 1, 3,21 | imellom», og det betyr: hun er formidlersken, ikke som en fremmed, men
390 3, 1,40 | stans som en forbønnens formidlertjeneste, og Kirken kunngjør sin
391 2, 1,28 | Det er en tro som blir formidlet med forstand og hjerte til
392 3, 1,39 | grunnleggende dimensjon i den formidlings tjeneste hun ifølge Kirkens
393 3, 1,40 | Galilea, fortsettes Marias formidlingsoppgave i Kirkens og verdens historie.
394 1, 1,10 | den lære som Kirken har formulert i høytidelige dokumenter,
395 1, 2,18 | forenet med Kristus i hans fornedrelse. For selv om Jesus Kristus
396 1, 2,18 | som vi». Nettopp på korset fornedret han seg og ble «lydig til
397 1, 2,18 | vitne til en fullstendig fornektelse av disse ord. Hennes Sønn
398 Inl, 0,3 | Treenighets forsyn har, fornemmer derfor mot slutten av det
399 1, 2,18 | Også den gang hadde hun fornemmet disse ord: «Han skal være
400 Avs, 0,52| encyklika, vil tjene til fornyelsen av denne visjon i alle troendes
401 1, 2,16 | anledning folketellingen som var forordnet av den romerske øvrighet,
402 Inl, 0,4 | egen hemmelighet. Og det er forøvrig slik Kirken fra begynnelsen
403 1, 2,12 | Judea» (Luk. 1,39).~Ifølge forskerne skal denne byen være dagens
404 3, 1,38 | formidleroppgave. Disse har på forskjellig, men alltid underordnet
405 Inl, 0,6 | troens vei. Når disse på de forskjelligste steder av sin jordiske eksistens
406 1, 1,8 | Luk. 1,28) Maria «ble forskrekket ved hans ord, og undret
407 1, 2,17 | disse ting for de kloke og forstandige, mens du åpenbarte dem for
408 3, 2,47 | forener Kristi Mor og Kirken, forstår man bedre hemmeligheten
409 3, 3,50 | at hun, som bisto Kirkens førstegrøde med sin bønn, også nå, når
410 3, 1,41 | hver og en i sin orden: Førstegrøden er Kristus, så, ved hans
411 1, 2,17 | Men de (Maria og Josef) forstod ikke hva han mente» (Luk.
412 1, 3,24 | frelseshistorien.~Ifølge Forsynets evige plan skal Marias guddommelige
413 1, 3,22 | hun etter det guddommelige forsyns vilje var Frelserens Mor
414 1, 3,21 | hendelser som synoptikerne forteller om (Luk. 11,27-28; 8,19-
415 2, 1,26 | apostlene etter oppstandelsen. Førti dager senere, før han vendte
416 1, 2,16 | Jerusalem. Det skjedde på den førtiende dag etter Jesu fødsel, mens
417 3, 2,45 | har denne helt spesielle fortrolige hengivelse av mennesket
418 1, 3,24 | over Kirken er avglansen og fortsettelsen av hennes Moderskap overfor
419 3, 1,40 | viste seg i Kana i Galilea, fortsettes Marias formidlingsoppgave
420 1, 1,9 | han kalles». Og når Maria, fortumlet over denne uvanlige hilsen,
421 2, 2,31 | menneskevordne Ord. ~~~~~~Det forundrer derfor ikke at Maria i de
422 1, 2,13 | Fader har villet la den forutbestemte mors samtykke gå forut for
423 1, 3,21 | vilje; hun viser vei til de forutsetninger som må være oppfylt for
424 3, 1,39 | på sin side en egenartet forvandling, idet hun lot seg fylle
425 1, 2,15 | vokst opp midt blant disse forventningene som levde i hennes folk,
426 2, 1,28 | salig, er Maria i denne forventningens tid til stede i Kirkens
427 1, 2,12 | hilsen, kjente Elisabet sitt foster sparke inne i seg, og «hun
428 3, 3,50 | en begivenhet som innebar fotfeste for kristendommen innen
429 1, 2,12 | jomfruen fra Nasaret, i hennes fotspor frem mot «en by i Judea» (
430 Inl, 0,6 | de er på denne jord, og føyet sammen innenfor den historiske
431 2, 3,35 | kjødets skrøpelighet, ikke frafaller den fullkomne troskap, men
432 3, 3,50 | Frelser, med glede samles i fred og enighet i Guds ene folk
433 Avs, 0,52| overveielser henvender seg til, fredskyss med hilsen og velsignelse
434 3, 1,40 | Hun ga ikke fra seg dette frelsebringende oppdrag da hun ble opptatt
435 1, 1,8 | tillit venter og mottar frelsen av Ham». ~~~~~~
436 Avs, 0,51| Redemptoris Mater ...»~ «Opphøyede Frelsermor,~du himmelens alltid åpne
437 2, 1,25 | synlig for alle, på denne frelsesbringende enhet». Det 2. Vatikankonsil
438 3, 1,40 | medvirker hun i Sønnens frelsesgjerning, han som er verdens Frelser.
439 1, 2,16 | tro på at de guddommelige frelsesløfter skal gå i oppfyllelse, så
440 1, 3,22 | mot åpenbaringen av Jesu frelsesmakt.~Det fremgår av den johanneiske
441 1, 3,23 | dette moderskap i nådens frelsesorden på dets høydepunkt, nemlig
442 2, 3,36 | evig tid»; at altså hele frelsesplanen tar sikte på henne som Kristi
443 1, 1,9 | virkeliggjørelsen av Guds frelsesplaner overfor menneskeheten, når
444 3, 1,39 | tjeneste for Den Høyestes frelsesrådslutninger. Og hele hennes moderlige
445 1, 3,21 | Gudsrikets dimensjon, i frelsesriket hvor Gud er Far. I den johanneiske
446 Inl, 0,5 | virkeliggjør og fullfører sin egen frelsessendelse idet den - slik Maria -
447 Inl, 0,1 | og endegyldig blir til «frelsestid» ved at Den Evige trer inn
448 3, 2,47 | det guddommelige liv i de frelstes sjeler». ~~~~~~Konsilet betonte
449 1, 3,21 | bevisst at hun som Mor kan fremføre for sin Sønn menneskenes
450 1, 3,22 | moderskap i nådens orden er fremgått av hennes guddommelige moderskap.
451 1, 1,8 | 17). Som Konsilet lærer, «fremheves (Maria) blant Herrens ydmyke
452 3, 1,39 | slik jeg allerede har fremhevet det. De ord som Jesus på
453 2, 2,32 | åndelige innstilling og fremkalt hos dem en dyp hyldest til
454 1, 3,21 | formidlersken, ikke som en fremmed, men i sin egenskap som
455 Inl, 0,1 | foregrepet på dens mest fremragende medlem, og fremfor alt fordi
456 2, 3,36 | bekjennelse av hennes tro, fremskapt av Ånden, der hennes svar
457 1, 2,12 | omtalt Elisabet. I langt fremskreden alder hadde hun ved Guds
458 2, 2,30 | 2,5), kunne gjøre felles fremskritt langs denne «troens pilegrimsgang»
459 Avs, 0,52| utført store ting langs fremskrittets og sivilisasjonens vei,
460 1, 2,16 | opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren» (Luk. 2,
461 2, 2,33 | Jomfru (Eleousa). Vanligvis fremstilles hun sammen med sin Sønn,
462 1, 3,21 | avtegner det seg derimot i fremstillingen av hendelsen i Kana dette
463 3, 2,47 | omslutter fortid, nåtid og fremtid, og den dyrker Maria som
464 1, 2,12 | Luk. l,44) Barnet er den fremtidige Johannes Døperen, som senere
465 1, 2,12 | Se, også Elisabet, din frende, har unnfanget en sønn,
466 3, 1,40 | universell dimensjon, fordi dette frigjøringsverk omfatter alle mennesker.
467 1, 2,19 | bandt ved sin vantro, ble frigjort av jomfruen Maria ved hennes
468 1, 2,13 | det vil si at mennesket frivillig helliger seg helt til Gud»,
469 2, 3,36 | åpenbaring uttrykker seg i en from og poetisk løftelse av hele
470 2, 1,28 | troens og den marianske fromhets «geograf i» som omfatter
471 2, 3,35 | eller innen et fellesskaps fromhetsliv.~ «Min sjel forkynner Herrens
472 2, 2,33 | det å minne om ikonen «Vår Frue fra Wladimir», som bestandig
473 3, 2,43 | kilde til en egen åndelig fruktbarhet: den er kilde til moderskapet
474 3, 1,40 | Den vordende Kirke var jo frukten av hennes Sønns kors og
475 1, 1,7 | den jomfru som skulle bli fruktsommelig og føde en sønn med navn «
476 1, 2,12 | jo barnet i mitt liv av fryd!» (Luk. l,44) Barnet er
477 1, 1,9 | budbærer sier til henne: «Frykt ikke, Maria. For du har
478 Inl, 0,6 | 6. Alt dette fullbyrder seg i en omfattende historisk
479 3, 1,39 | måte i seg jomfruelighetens fullendte kjærlighet og moderskapets
480 3, 3,49 | inkarnasjonens hemmelighet ble fullført, er trått inn i «tidens
481 3, 1,39 | Kristi, hennes Sønns liv, fullførte hun inntil enden (kfr. Mt.
482 1, 2,13 | gjerning, Ham som stadig «fullkommengjør ... troen ved sine gaver». ~~~~~~
483 3, 1,38 | stor, skjønt underordnet funksjon. Den erfarer det jo stadig
484 2, 1,25 | blod (kfr. Ap.gj. 20,28), fylte den med sin ånd, og utstyrte
485 3, 1,40 | nettopp ble sitert.~«Hun ga ikke fra seg dette frelsebringende
486 1, 2,17 | forbause noen, ettersom det fra gammelt av var et vanlig navn i
487 2, 2,33 | kirkene, i hjemmene og på gatene bilder av Guds Mor, av englene
488 1, 2,12 | Nasaret svarte på denne gaven.~
489 1, 2,13 | i verden: «Slaktoffer og gaveoffer ville du ikke ha, men et
490 2, 3,37 | Frelser, om Gud som er enhver gaves kilde, fra forkynnelsen
491 2, 1,27 | nasjoner på jorden i løpet av generasjonene troende tar imot hemmeligheten
492 Avs, 0,51| natura mirante, tuum sanctum Genitorem»)!~
493 Avs, 0,51| det med undring» («Tu quae genuisti, natura mirante, tuum sanctum
494 2, 1,28 | den marianske fromhets «geograf i» som omfatter alle disse
495 1, 3,24 | senket seg over henne». ~~~~~~Det gis altså i nådesordningen som
496 1, 1,8 | kan vi finne et svært givende tilknytningspunkt for det
497 2, 1,28 | Joh. 14,1; 2. Kor. 5,1) gjenåpnet for mennesket, hvor den
498 2, 3,35 | veistykke av sin pilegrimsferd å gjenfinne enheten mellom dem som i
499 1, 2,17 | mysterium som ord ikke kan gjengi, men som er blitt menneske,
500 1, 2,13 | uttrykk: 'troens lydighet' gjengis i E. Gunnes' oversettelse
501 2, 2,33 | Jomfruen lysende frem som gjengivelse av den guddommelige skjønnhet,