| Table of Contents | Words: Alphabetical - Frequency - Inverse - Length - Statistics | Help | IntraText Library |
| Ioannes Paulus PP. II Redemptoris Mater IntraText - Concordances (Hapax - words occurring once) |
bold = Main text
Chapter, Paragraph, Number grey = Comment text
1003 2, 1,26 | altså vært lenger enn de øvriges som er samlet der: Maria
1004 1, 2,16 | forordnet av den romerske øvrighet, hadde hun sammen med Josef
1005 Avs, 0,52| punkt i dette tidsskifte for øye, og omslutter dermed dets
1006 1, 2,13 | første hånd nettopp dette øyeblikket. ~~~~~~Ved Bebudelsen har jo
1007 1, 1,11 | hun «kledd i solen» (Joh.åp. 12,1).~Maria, det menneskevordne
1008 2, 2,30 | katolske Kirkes side er påbegynt med Vestens kirker og kirkelige
1009 1, 3,21 | berømte teksten som Jesus påberopte seg overfor sine landsmenn
1010 2, 2,32 | straks etter Epiklesen (=Påkallelsen) Guds Mor med følgende ord: «
1011 1, 3,20 | sitt offentlige liv i hele Palestina, var han allerede fullkomment
1012 2, 1,28 | er et kall som utgår fra Palestinas jord, alle kristnes åndelige
1013 2, 1,25 | Kirken som usynlig bistand (parakletos), (kfr. Joh 14,26; 15,26;
1014 Inl, 0,1 | allerede ser avtegnet frelsens Påskenåde, foregrepet på dens mest
1015 2, 2,33 | kfr. Åp. 5,9-14). ~~~~~~Her passer det å minne om ikonen «Vår
1016 3, 2,44 | de unge, såvel som i den pastorale tjeneste ved de marianske
1017 1, 2,14 | Abrahams tro. Liksom Guds folks patriark trodde også Maria mens hun
1018 3, 2,43 | slik det fremgår av de paulinske brev (kfr. f.eks. Ef. 5,
1019 1, 1,7 | ifølge Efeserbrevet og andre Paulusbrev til evig tid forbundet med
1020 Inl, 0,5 | som Kristi legeme (ifølge Paulusbrevenes lære) nært ved siden av
1021 3, 2,47 | av sannheten om Kirken. Pave Paul VI sa da han grep ordet
1022 3, 1,40 | nattverdssalen sammen med apostlene i påvente av Pinsefesten, var hun
1023 Inl, 0,5 | jeg likevel fremfor alt peke på denne «troens pilegrimsvei»
1024 3, 1,39 | synoptikerne (=Mt., Mk., Luk) peker i det minste indirekte hen
1025 1, 2,17 | Nasaret, begynner den lange periode av deres skjulte liv. Hun «
1026 1, 1,8 | gratia plena», ital.: «piena di grazia» = «full av nåde»),
1027 2, 1,28 | med deres helt spesielle pilegrimsnatur, dit Guds folk søker hen
1028 2, 1,25 | nasjonenes grenser». Denne hennes pilegrimsveis vesentlige karakter er likevel
1029 1, 3,24 | lovet, ser vi apostlene før Pinse «holde ved, alle som én,
1030 3, 3,49 | begynne med den kommende Pinsefest 7. juni 1987. Det gjelder
1031 3, 1,40 | med apostlene i påvente av Pinsefesten, var hun til stede der som
1032 2, 1,28 | ånd» så at man kan si at Pinsehemmeligheten stadig virkeliggjøres i
1033 1, 1,8 | fått nåde»; lat. : «gratia plena», ital.: «piena di grazia» = «
1034 1, 1,7 | lagt til å stå hellige og plettfrie for hans åsyn. I sin kjærlighet
1035 2, 2,31 | side feiret henne i rike poetiske verker. Den hl. Efraem Syrerens
1036 Avs, 0,52| Bebudelse i året 1987, mitt Pontifikats niende år.~Johannes Paul
1037 Avs, 0,51| du himmelens alltid åpne port~og havets stjerne:~Kom,
1038 2, 2,31 | hyller Orientalerne med praktfulle hymner Maria, alltid jomfru, ...
1039 3, 2,45 | kvinne er mor til mange barn, preger hennes personlige forhold
1040 Inl, 0,4 | oss på når det i sin lære presenterer Guds Mor «i Kristi og Kirkens
1041 1, 3,21 | menneskelige livs behov presentert, tilsynelatende bare som
1042 1, 3,23 | slik kan man si det - klart presisert og fastlagt: det har sitt
1043 Inl, 0,4 | særskilt måte anvende dette prinsipp på denne usedvanlige «menneskeslektens
1044 2, 3,37 | betydning som de «fattige» og «prioriteringen av de fattige» har i den
1045 1, 2,12 | kfr. Luk. 1,40-42). Dette prisende utrop fra Elisabet skulle
1046 Inl, 0,2 | liturgien, i folkelivet, i privatlivet -, slik de tilsvarer vår
1047 1, 3,21 | dets liv. Aldeles slik som profeten Jesaja hadde forutsagt det
1048 1, 1,7 | skimter vi henne allerede på profetisk vis i det løfte som ble
1049 1, 3,20 | vite det, stadfester dette profetiske vers fra Marias Magnifikat (=«
1050 2, 2,33 | folkeslagene med sin kåpe (Prokov), eller som barmhjertig
1051 1, 3,24 | løftet som er inneholdt i Protoevangeliet (=1. Mos. 3,15): Han (kvinnens
1052 1, 1,11 | hode». Som det går frem av protoevangeliets ord (1. Mos. 3,15), vil
1053 1, 2,17 | hver dag tror hun, midt i prøvelsene og viderverdighetene mens
1054 Avs, 0,52| Adventstiden, har det avgjørende punkt i dette tidsskifte for øye,
1055 2, 2,30 | Kirke angående grunnleggende punkter av den kristne tro, også
1056 Avs, 0,51| skuer det med undring» («Tu quae genuisti, natura mirante,
1057 Avs, 0,52| Succurre cadenti surgere qui curat populo»).~Disse ord
1058 2, 2,30 | sier dem - slik deres Mor råder dem til å gjøre - (kfr.
1059 1, 2,17 | morens ånd ført inn i dette radikalt nye i Guds selvåpenbaring,
1060 1, 1,8 | evige vilje til i Kristus å redde menneskene ved å la dem
1061 Avs, 0,51| bønnerop til Maria: «Alma Redemptoris Mater ...»~ «Opphøyede Frelsermor,~
1062 1, 1,8 | 2. Pet. 1,4): det er den redning å få del i det overnaturlige
1063 Inl, 0,3 | gamle historiske venting på Redningsmannen, blir det til fulle forståelig
1064 1, 2,18 | en foraktet mann. ... vi regnet ham ikke for noe»: nesten
1065 2, 1,28 | tro gjennom århundrene har reist i Roma og over den ganske
1066 1, 3,23 | som står i den umiddelbare rekkevidde av denne hemmelighet som
1067 2, 2,33 | hellige, for å la dem bli religiøst hedret og æret blant de
1068 Avs, 0,52| oppnådd oppsiktsvekkende resultater innen vitenskap og teknikk;
1069 1, 2,15 | Luk. 1,32-33). I denne retning gikk hele Israels håp. Den
1070 2, 2,32 | følgende ord: «I sannhet er det rett å prise deg, O Gudeføderske,
1071 1, 3,21 | bekymringer, ja, til og med har «retten» til det. Hennes formidling
1072 Avs, 0,52| til mennesket med nåde og rettferdighet. Liturgien, fremfor alt
1073 Inl, 0,3 | og det betyr: Forut for «rettferdighetens sols» oppgang i menneskeslektens
1074 1, 2,16 | til dem» i herberget.~En rettskaffen og gudfryktig mann ved navn
1075 3, 3,48 | Mariadyrkelse, en overmåte rik kilde i personers og i de
1076 2, 1,26 | har herredømmet over det riket som ifølge engelens ord «
1077 3, 1,41 | herligheten er helt bestemt av Rikets endegyldige fylde, når «
1078 1, 2,18 | som en utstøtt. «Han var ringeaktet, forlatt av mennesker, en
1079 1, 2,16 | som var forordnet av den romerske øvrighet, hadde hun sammen
1080 1, 3,20 | saligprisningen som ble ropt av «kvinnen i folkemengden»,
1081 1, 2,12 | og hilser Maria med høy røst: «Velsignet er du fremfor
1082 Inl, 0,3 | det meldt seg forskjellige røster som har vist til den gode
1083 1, 3,20 | Det sa han, «med et blikk rundt på dem som sitter der»,
1084 2, 2,33 | Ukraina, i Hviterussland og i Rusland. Det er bilder som vitner
1085 Inl, 0,3 | endegyldige «tidens fylde» rykket nærmere, hva jo vil si:
1086 1, 2,18 | Maria ved troen del i den rystende hemmelighet ved dette avkall.
1087 3, 2,45 | denne «moderlige kjærlighet(s)» innflytelsesområde, den
1088 3, 1,38 | oppgaven er på én og samme tid særegen og usedvanlig. Den springer
1089 1, 2,17 | mennesker (Luk. 2,52). Den særskilte kjærlighet som Gud hadde
1090 Inl, 0,3 | Sions datter» (Sef. 3,14; Sak 2,14) med den frelsesplan
1091 2, 1,25 | som et hellig tegn (egtl.: sakrament; o.a.), synlig for alle,
1092 3, 2,43 | vesentlig er forbundet med dens sakramentale natur: «Ved å betrakte hennes (
1093 2, 1,28 | som i Kristus er «som et sakramente, det vil si både et tegn
1094 Inl, 0,2 | tilbakela, hun som «vandret således frem i tro og bevarte sin
1095 3, 1,40 | inntil de har nådd frem til salighetens fedreland». Slik vedvarer
1096 1, 3,20 | det seg slik at disse to saligprisningene møter hverandre i denne
1097 2, 3,36 | Luk. 1,42.45). Disse to saligprisninger gjaldt umiddelbart Bebudelsens
1098 3, 1,41 | er å herske! (Kfr. Norsk Salmebok nr. 703,5).~«Kristus var
1099 2, 3,37 | setter sitt håp til (kfr. Salmene 25; 31; 35; 55). Hun forkynner
1100 2, 3,37 | Herrens fattige», som i salmenes bønn venter sin frelse hos
1101 3, 1,39 | overnaturlig liv var forberedt til samarbeidet med Kristus, den eneste
1102 Avs, 0,52| om ethvert menneske, om samfunnene, nasjonene og folkeslagene,
1103 3, 1,41 | liksom omgitt av de helliges samfunns hele virkelighet, og hennes
1104 3, 3,50 | om sin Frelser, med glede samles i fred og enighet i Guds
1105 Inl, 0,2 | legger frem en inntrykksfull sammenfatning av Kirkens lære over temaet
1106 3, 2,45 | Mesters Mor. Alt dette kan man sammenfatte i dette ene ord «fortrolighet».
1107 1, 1,8 | Du nådefylte», da lar sammenhengen her i evangeliet oss forstå,
1108 2, 1,25 | som synlig samfunn. Gud sammenkalte alle dem som ser på Jesus
1109 Inl, 0,3 | Adventsliturgien. Når man altså sammenligner de år som bringer oss nærmere
1110 1, 2,14 | 14. Derfor kan Marias tro sammenlignes med Abrahams, ham som apostelen
1111 2, 3,37 | og dette på særskilt vis, sammenlignet med alle jordens skapninger
1112 1, 2,19 | hennes tro» I lys av denne sammenligningen med Eva, kaller kirkefedrene -
1113 2, 1,27 | Kirken fortsatte med å være sammenmed henne i bønn og å «betrakte
1114 2, 2,30 | frelsesverket. De forskjellige samtaler som fra den katolske Kirkes
1115 Inl, 0,3 | aldeles skjult for hennes samtid - lyste strålende klart
1116 1, 2,13 | budbæreren, gir hun dette samtykket. Hun sier: «Jeg er Herrens
1117 1, 2,13 | det sted et fullstendig samvirke med «Guds nåde, som både
1118 Avs, 0,52| utfordring til menneskets samvittighet, en utfordring til menneskets
1119 Avs, 0,51| genuisti, natura mirante, tuum sanctum Genitorem»)!~
1120 2, 3,37 | i sitt hjertes jublende sang, sier hun samtidig dette
1121 2, 2,31 | Herrens Mor, feiret henne med sanger, og uopphørlig anropte henne
1122 1, 2,19 | 19. Sannelig - «salig er hun som trodde!»
1123 2, 2,30 | finne sin enhet igjen på sannferdig måte når de baserer den
1124 2, 1,26 | overta dette oppdrag i og med Sannhetens ånds komme: der var hun
1125 1, 3,22 | moderlige oppgave der blir satt i forbindelse med Kristi
1126 Inl, 0,3 | skjulte «Sions datter» (Sef. 3,14; Sak 2,14) med den
1127 1, 1,7 | stamfedre etter syndefallet, om seier over slangen (kfr. 1. Mos.
1128 2, 1,26 | oppstandelse hadde vist at han er seierherre over døden og har herredømmet
1129 3, 1,41 | Herre (kfr. Åpenb. 19,16) og seierherren over synden og døden». Med
1130 1, 1,11 | vil kvinnens Sønn først seire etter en hård kamp som vil
1131 1, 3,24 | slangens hode». Jesus Kristus seirer jo faktisk ved sin frelsende
1132 2, 3,36 | åpenbaring og i den nye «selvmeddelelse» som ligger i den. Derfor
1133 1, 1,7 | tidens fylde», da Gud vil sende sin sønn «født av en kvinne, ...
1134 1, 1,8 | Nasaret etter det himmelske sendebuds budskap tilmed blir kalt «
1135 3, 1,41 | Uttrykkelig understreket han sin sendelses karakter av å være en tjeneste:
1136 1, 1,9 | fra den Allerhøyeste skal senke seg ned over deg. Derfor
1137 Inl, 0,3 | Åpenbaringens og troens sentrale virkelighet er selve den
1138 2, 2,32 | i herlighet høyt overgår serafene, du som, uten å miste din
1139 1, 3,21 | bedre enn den som var blitt servert bryllupsgjestene til å begynne
1140 2, 2,33 | guddommelige skjønnhet, som sete for den evige visdom, som
1141 1, 2,12 | l,45). Disse ord kan man sidestille med tiltalen «du nådefylte»
1142 3, 1,38 | skapning ? noensinne (kan) sidestilles med det menneskevordne Ord,
1143 3, 1,38 | fullkommenhet, uten å ha noe sidestykke, dog meddeler seg virkelig
1144 1, 1,8 | det til virkelighet som sies, at Gud har «velsignet oss
1145 Inl, 0,2 | deretter i de apostoliske brev «Signum magnum» og «Marialis cultus»
1146 1, 3,21 | frelsende kraft, som er siktet inn mot å ile det nødstedte
1147 3, 2,46 | si at det til syvende og sist har ham som sitt egentlige
1148 2, 2,31 | blitt kalt «Den Hellige Ånds sitar» - har utrettelig besunget
1149 1, 2,19 | De Ecclesia, Kirken) siterer ham slik: «Den knute som
1150 3, 1,40 | i de ord som nettopp ble sitert.~«Hun ga ikke fra seg dette
1151 1, 3,20 | et blikk rundt på dem som sitter der», slik vi leser det
1152 Avs, 0,52| ting langs fremskrittets og sivilisasjonens vei, og i den seneste tid
1153 1, 1,8 | hilsen er derfor den, at i sjelen til denne «Sions datter»
1154 3, 2,47 | guddommelige liv i de frelstes sjeler». ~~~~~~Konsilet betonte i sin
1155 1, 2,12 | som hun er; hun er alt i sjette måned, hun som de kalte
1156 2, 3,37 | store ting» (Luk. 1,49). Ved skapelsesakten gir Gud nettopp denne gave,
1157 1, 1,7 | l,4) er omfattet av Guds skapende virksomhet, omfattes de
1158 Avs, 0,51| uendelige «distanse» som skiller Skaperen fra skapningen! Når han
1159 1, 1,9 | en viss forstand til hele skaperverket og umiddelbart til mennesket,
1160 Avs, 0,51| i selve det universelle skaperverks hjerte, og umiddelbart inne
1161 3, 1,38 | karakter. Om nemlig «ingen skapning ? noensinne (kan) sidestilles
1162 3, 1,38 | virkelig på mangfoldig vis til skapningene». ~~~~~~Det 2. Vatikankonsils
1163 3, 1,38 | som skiller den fra andre skapningers formidleroppgave. Disse
1164 1, 1,7 | gjelder alle mennesker, skapt som de er i overensstemmelse
1165 2, 2,33 | blant de troende. Denne skikk har holdt seg i hele Østen
1166 2, 2,31 | av Armenias mest berømte skikkelser, med maktfull poetisk begavelse
1167 1, 1,7 | Vatikankonsil skriver: «I dette lys skimter vi henne allerede på profetisk
1168 1, 2,18 | voktet (han) dog ikke . skinnsykt over sin stilling som Guds
1169 1, 2,13 | Menneskevordelsens hemmelighet er altså skjedd da Maria sa sitt Fiat: «
1170 1, 2,16 | templet i Jerusalem. Det skjedde på den førtiende dag etter
1171 3, 2,43 | skjønnsomt og med evne til å skjelne, og i enhver tidsepoke å
1172 1, 1,11 | kfr. 1. Mos. 3,15). Men så skjer det: det kommer en Sønn
1173 3, 2,43 | tillater alltid Kirken å skjønne hemmeligheten ved sitt liv
1174 3, 2,43 | utforske dets indre rikdom skjønnsomt og med evne til å skjelne,
1175 3, 1,38 | at Maria har en så stor, skjønt underordnet funksjon. Den
1176 3, 3,50 | og bekrefter hva Konsilet skrev: «Det bringer kirkemøtet
1177 2, 3,35 | den, til tross for kjødets skrøpelighet, ikke frafaller den fullkomne
1178 2, 3,37 | og befrielse. Kirken må skue hen på Maria som er dens
1179 3, 2,42 | modell for det håp som ikke skuffer (kfr. Rom. 5,5).~Det heter
1180 1, 2,17 | kfr. Luk. 1,38), slik som skyen omhyllet Guds nærvær på
1181 1, 3,20 | kanskje la henne leve i skyggen, i den ubemerkethet hun
1182 1, 2,13 | Til Gud som åpenbarer seg, skylder mennesket «troens lydighet» (
1183 Avs, 0,52| det tilmed er lykkes den å skynde på selve historiens gang.
1184 1, 2,12 | langt fra Jerusalem. Maria «skyndte seg» dit for å besøke Elisabet,
1185 1, 1,8 | hva dette kunne være for slags hilsen» (Luk. 1,28): Hva
1186 1, 2,13 | Sønnen) trer inn i verden: «Slaktoffer og gaveoffer ville du ikke
1187 1, 1,7 | syndefallet, om seier over slangen (kfr. 1. Mos. 3,15). Hun
1188 1, 3,21 | messianske kraft: «Da de nå slapp opp for vin, sier Jesu mor
1189 Inl, 0,5 | idet det i et annet avsnitt slår fast at Maria «er gått foran»
1190 1, 2,18 | alt sitt eget, gikk inn i slavens kår og ble et menneske som
1191 Avs, 0,52| nasjonene og folkeslagene, om slektledd og epoker av menneskets
1192 1, 2,12 | kjærlighet av sted til sin slektnings hjem. Da hun trådte inn,
1193 1, 2,17 | Johannes av Korset - liksom et «slør» man nærmer seg den Usynlige
1194 2, 1,26 | løftet i et mørke; og likevel sluknet ikke Marias tro under korset.
1195 1, 3,21 | Man kunne av denne teksten slutte at Jesus og hans disipler
1196 3, 1,41 | og døden». Med denne lære sluttet Pius XII seg til den tradisjon
1197 1, 3,21 | tilsynelatende bare som noe smått og av mindre betydning («
1198 3, 1,39 | to er forbundet og liksom smeltet sammen med hverandre.~Derfor
1199 3, 3,50 | vi fremdeles erfarer den smertelige virkning av den adskillelse
1200 1, 2,18 | forlatt av mennesker, en smertenes mann, ..-., en foraktet
1201 3, 2,46 | formår å utholde de største smerter; grenseløs trofasthet og
1202 2, 1,28 | familier eller «huskirker», av sognemenigheter og misjonsforeninger, av
1203 Inl, 0,3 | morgenrøden» frem forut for soloppgangen. Slik trådte også Maria
1204 Inl, 0,3 | Forut for «rettferdighetens sols» oppgang i menneskeslektens
1205 1, 2,17 | hemmeligheten om hans guddommelige sønneforhold, hans mor, levde bare ved
1206 1, 3,23 | også hans mor og hennes søster, Maria, Klopas' hustru,
1207 1, 2,12 | kjente Elisabet sitt foster sparke inne i seg, og «hun ble
1208 2, 1,25 | alle de troende liksom et «speil» hvor «Guds storverk» (Ap.
1209 2, 3,37 | far» (kfr. Joh. 8,44) lot spire frem i Evas, den første
1210 2, 2,29 | til tro, mens det at de er splittet er en forargelse, et anstøt. ~~~~~~
1211 2, 2,31 | kirkes tradisjon etterlatt et spor som sees den dag i dag.
1212 2, 2,29 | Kristi disipler lengsler og sporer til handlinger som tar sikte
1213 1, 2,12 | er Elisabets ord ved det spørsmålet som så følger: «Men hvem
1214 1, 1,8 | eller liksom en kilde som sprudler frem i menneskets sjel som
1215 2, 3,35 | Herrens storhet»). Den er sprunget ut fra dypet av Marias tro
1216 1, 2,17 | Jesus i templet og hans mor spurte ham:»Bern hvordan kunne
1217 Avs, 0,52| Kristus.~Gitt i Roma, ved St. Peter, den 25. mars, på
1218 1, 3,20 | første som uten å vite det, stadfester dette profetiske vers fra
1219 1, 2,16 | Maria fødte sin Sønn i en stall «og la ham i en krybbe» (
1220 1, 1,7 | løfte som ble gitt våre stamfedre etter syndefallet, om seier
1221 2, 3,37 | menneskets synd, lar Gud seg ikke stanse når det gjelder dette: hans
1222 1, 2,18 | Hennes Sønn dør her på dette staurverket som en utstøtt. «Han var
1223 2, 2,30 | og kirkelige fellesskap stemmer overens med den katolske
1224 3, 1,41 | universets dronning, for enda sterkere å bli likedannet med sin
1225 1, 3,20 | særskilt måte nettopp holder stikk overfor Maria. Er ikke nettopp
1226 1, 3,20 | som ethvert menneske blir stilt overfor. Innenfor denne
1227 1, 2,16 | kunngjøres enda tydeligere da stjernetyderne fra landene i øst kom? (
1228 1, 2,16 | går det. Allerede etter stjernetydernes besøk, etter at de hadde
1229 3, 3,50 | landområder, og deretter innenfor større områder av Øst-Europa; og
1230 2, 3,36 | disse ord ser vi en lysende stråle fra Guds hemmelighet, glansen
1231 2, 1,28 | eller gjennom den kraft som stråler ut og kaller fra de store
1232 2, 1,28 | med på dets pilegrimsferd, streber Kirken uten opphold mot
1233 3, 3,49 | like meget i lys av Maria å streke under at menneskehetens
1234 1, 1,11 | etter en hård kamp som vil strekke seg over hele menneskehetens
1235 2, 1,26 | komme over dere og gi dere styrke; og så skal dere være mine
1236 3, 1,38 | begynne i henne, nå fortsatt styrker henne i hennes omsorg for
1237 Avs, 0,52| fall» («Succurre cadenti surgere qui curat populo»).~Disse
1238 1, 1,8 | nåde»), kan vi finne et svært givende tilknytningspunkt
1239 1, 2,12 | hadde hendt i Elisabet for å svare på Marias spørsmål: «Hvorledes
1240 3, 2,45 | fortrolighet». Fortrolighet er svaret på en persons kjærlighet,
1241 1, 3,24 | og ved den Kirke som blir symbolisert ved og fremstilt av Johannes.
1242 1, 3,21 | ikke mer vin»). Men det har symbolsk betydning: Denne hjelpende
1243 1, 1,11 | ætt», som skal beseire syndens onde i selve dens rot: «
1244 2, 2,34 | henimot mere fullkomment å synge og å leve dens Magnifikat.~
1245 3, 3,48 | kan si at både Konsil og Synode inneholder det som Den Hellige
1246 1, 3,21 | veltalende ut fra dette synspunkt er Johannesevangeliets tekst,
1247 2, 2,31 | poetiske verker. Den hl. Efraem Syrerens diktekunst - han som er
1248 2, 2,31 | besunget Maria, og i den syriske kirkes tradisjon etterlatt
1249 3, 2,46 | man kan også si at det til syvende og sist har ham som sitt
1250 1, 2,17 | Sønnens side, under samme tak som han, «bevarte (hun)
1251 3, 2,47 | Kristusetterfølgelse. ~~~~~~Takket være dette særlige bånd
1252 3, 1,40 | anroper Maria «som de kristnes talsmann, deres hjelp, støtte og
1253 Avs, 0,52| hjerte ønsker jeg at også de tanker som her foreligger i denne
1254 Inl, 0,2 | gjerne ta frem disse tette og tankevekkende ord fra konstitusjonen «
1255 1, 2,18 | Hvor stor, hvor stor og tapper er ikke hennes «troslydighet»
1256 1, 2,14 | det med en stadig økende tapperhet. Denne «troslydighet» fra
1257 2, 3,35 | Kristus, den enhet som er gått tapt i løpet av århundrene; for
1258 Avs, 0,52| resultater innen vitenskap og teknikk; den har utført store ting
1259 2, 3,36 | inspirert av Israels hellige tekster viser den dype, personlige
1260 2, 3,37 | Ord. Her dreier det seg om temaer og problemer som er nært
1261 Inl, 0,2 | sammenfatning av Kirkens lære over temaet Kristi Mor, henne den dyrker
1262 1, 1,9 | datter og Den Hellige Ånds tempel, og en så stor nådegave
1263 2, 2,33 | enkle menneskers land, tenkeres og helliges land. Under
1264 2, 2,33 | utilgjengelig for den menneskelige tenkning, og som ved troen har nådd
1265 3, 2,42 | navn har en dyp bibelsk og teologisk berettigelse. ~~~~~~
1266 Inl, 0,2 | vil gjerne ta frem disse tette og tankevekkende ord fra
1267 Avs, 0,51| avslutningen av den daglige tidebønn, retter Kirken blant annet
1268 2, 2,32 | liturgi er under alle dagens tidebønner også lovprisningen av Moderen
1269 1, 3,24 | begge tilfellene er hennes tilbakeholdende, men vesentlige nærvær en
1270 Inl, 0,2 | vei som også Jomfru Maria tilbakela, hun som «vandret således
1271 1, 1,7 | omfatter alle mennesker, men tildeler likevel den «kvinne» en
1272 1, 3,24 | ved at Guds Sønn hos henne tilegner seg den menneskelige natur,
1273 1, 3,24 | nattverdssalen i Jerusalem. I begge tilfellene er hennes tilbakeholdende,
1274 2, 2,31 | kristne eksistens, har de søkt tilflukt under hennes «varetekt»
1275 2, 1,26 | tilbake til Faderen, hadde han tilføyet: «Men den hellige ånd skal
1276 1, 1,7 | ham er våre misgjerninger tilgitt». (Ef. 1,4-7)~Den guddommelige
1277 1, 1,10 | ursyndens arv På denne måte tilhører hun fra sin egen unnfangelses
1278 1, 3,20 | allerede fra begynnelsen av tilhørte Maria, altså fra det øyeblikk
1279 3, 1,41 | som sin siste fiende vil ? tilintetgjøre døden selv» (1. Kor. 15,
1280 1, 2,18 | ikke for noe»: nesten helt tilintetgjort (kfr. Jes 53,3-5). Hvor
1281 1, 3,23 | korstestament» enda mer. Jesus tilkjennegir et nytt bånd mellom Mor
1282 1, 1,8 | fylden av den «herlige nåde» tilkjennegitt seg som Faderen «har skjenket
1283 1, 1,8 | vi finne et svært givende tilknytningspunkt for det nettopp i Efeserbrevet
1284 3, 2,43 | Denne bevissthet tillot og tillater alltid Kirken å skjønne
1285 Inl, 0,4 | Inkarnasjonens hemmelighet har tillatt den å stadig dypere gjennomtrenge
1286 3, 2,46 | barna holder fast ved denne tillitsfulle holdning og utdyper den,
1287 3, 2,43 | menneskene. Denne bevissthet tillot og tillater alltid Kirken
1288 3, 1,41 | hun eide fullkomment den «tilstand av kongelig frihet» som
1289 3, 3,48 | Maria-ånden, akkurat som den tilsvarende Mariadyrkelse, en overmåte
1290 Inl, 0,2 | i privatlivet -, slik de tilsvarer vår tros Ånd.~
1291 1, 3,20 | tre frem fra sin skjulte tilværelse.~Gjennom disse ord lyste,
1292 Avs, 0,52| åpenbart «hverken dagen eller timen» til (kfr. Mt. 25,13). Det
1293 Avs, 0,51| vidunderlig langt er Gud, alle tings Skaper og Herre, gått for
1294 3, 1,40 | sitt evige mål». Herrens tjenerinnes moderlige formidling har,
1295 1, 3,21 | grunn av Marias forbønn og tjenernes lydighet, lar Jesus i Kana «
1296 2, 2,30 | hemmeligheten ved Kirken og dens tjenesteembete, og også mang en gang angående
1297 3, 1,39 | gjorde henne fullkomment tjenestevillig som «Herrens tjenerinne».
1298 2, 2,30 | i spissen for det lange tog av vitner om den ene Herre,
1299 1, 2,17 | sønn for å være «sønnen til tømmermannen» (Mt. 13,55).~Denne Sønns
1300 1, 2,13 | forbehold til Gud og «henga seg totalt som en Herrens tjenerinne
1301 Inl, 0,3 | allerede nære år 2000, hvor totusenårsjubileet for Kristi fødsel samtidig
1302 Inl, 0,3 | Kristus og begynnelsen av det tredje, med hin gamle historiske
1303 2, 2,31 | grunnleggende dogmer om Treenigheten og Guds Ord blitt kjød av
1304 1, 1,8 | har sin kilde i Guds eget trefoldige liv, hos den Gud som er
1305 3, 2,46 | største smerter; grenseløs trofasthet og utrettelig innsats evne
1306 2, 2,33 | om det enkle folks tro og trosånd, et folk som har en vår
1307 3, 2,47 | enda mer uttrykkelig i den Trosbekjennelse som er kjent under navnet «
1308 Inl, 0,4 | strålende frem på Kirkens troshorisont. Dogmet om Marias guddommelige
1309 Inl, 0,5 | Jomfru, fordi den bevarer det troskapsord «den har lovet sin Brudgom» «
1310 3, 3,48 | alene troslæren, men også troslivet og dermed følgelig den ekte «
1311 Inl, 0,4 | ble bekreftet som Kirkens trossannhet. Maria er Guds Mor (=Theotokos)
1312 1, 2,13 | kvinnelige «Jeg». I dette trossvar fant det sted et fullstendig
1313 3, 2,46 | forene dype innsikter med trøsterike og oppmuntrende ord.~
1314 2, 1,26 | møtes Marias og Kirkens trosveier. På hvilken måte?~Blant
1315 3, 3,48 | vokser frem.~Vi har derfor trygge holdepunkter som vi omhyggelig
1316 Avs, 0,51| skuer det med undring» («Tu quae genuisti, natura mirante,
1317 2, 1,26 | begynte å tale i andre tungemål, alt etter hva ånden gav
1318 3, 3,50 | løpet av Mariaåret finner Tusenårsfeiringen for den hl. Wladimirs dåp (
1319 Avs, 0,51| genuisti, natura mirante, tuum sanctum Genitorem»)!~
1320 1, 3,24 | 2,4). Kan man stille seg tvilende til at nettopp nå, På Golgata,
1321 3, 1,39 | taler i denne henseende sitt tydelige språk.~
1322 1, 3,20 | selvåpenbaring ble alltid mer og mer tydeliggjort for henne, og det på en
1323 1, 1,9 | engelen en bekreftelse og en tydning av de foregående ord. Gabriel
1324 1, 1,8 | nådefylte» (kecharitomene), tysk:»Du benådede»).~Når vi sammen
1325 Inl, 0,3 | tilstedeværelse i Israel - så uanselig at den forble nesten aldeles
1326 3, 2,47 | datter, hjelper sine barn - uansett hvor eller hvordan de nettopp
1327 Inl, 0,6 | men som ikke desto mindre uavbrutt former den, også i frelseshistoriens
1328 1, 3,20 | henne leve i skyggen, i den ubemerkethet hun selv har valgt? Selv
1329 2, 2,30 | har. Derfor har de ikke ubetydelige læreforskjeller å overvinne
1330 3, 3,50 | folk til den hellige og udelelige Treenighets ære». ~~~~~~
1331 3, 2,44 | også i å føde til nytt, udødelig liv: det er et moderskap
1332 Avs, 0,51| overvunnet alle rom av den uendelige «distanse» som skiller Skaperen
1333 Avs, 0,52| i en viss forstand varer uforanderlig ved: tidsskiftet fra «fall»
1334 1, 2,12 | måned, hun som de kalte ufruktbar. For ingenting er umulig
1335 1, 1,9 | menneskenaturen i én person (uhio hypostatica) virkeliggjøres
1336 2, 2,33 | ennå den dag i dag hedret i Ukraina, i Hviterussland og i Rusland.
1337 1, 1,11 | menneskeheten, som det urokkelige og ukrenkelige tegn på den utvelgelse Gud
1338 1, 3,21 | forskjellige former og av ulikt omfang tynger dets liv.
1339 3, 1,41 | hvoretter Maria «med et nært og uløselig bånd» er forenet med Kristus.
1340 1, 2,12 | ufruktbar. For ingenting er umulig for Gud» (Luk. 1,36-37).
1341 3, 1,39 | Luk. l,38) Den første underkastelsesakt under denne ene formidling «
1342 Inl, 0,1 | og fra sin fødsel av selv underkastet Loven, for å løskjøpe dem
1343 3, 1,40 | Marias medvirkning tar på sin underordnede måte del i den altomfattende
1344 3, 1,41 | disippel». Uttrykkelig understreket han sin sendelses karakter
1345 2, 1,26 | han begynte å arbeide og undervise i Israel (kfr. Ap.gj 1,1);
1346 3, 2,43 | selv om den i apostelens undervisning er blitt et bilde på ekteskapet (
1347 1, 1,8 | forskrekket ved hans ord, og undret seg på hva dette kunne være
1348 Avs, 0,51| sentrum, i denne troende undrings midtpunkt. Frelserens opphøyede
1349 3, 1,39 | hverandre (=den hypostatiske union). Denne grunnleggende kjensgjerning
1350 3, 3,48 | mysteriet om hennes egen unnfangelse uten arvesyndens plett (
1351 1, 1,10 | tilhører hun fra sin egen unnfangelses første øyeblikk av, fra
1352 1, 3,20 | til stede som den mor som unnfanger Jesus, bærer ham frem og
1353 2, 1,28 | hvordan skulle jeg kunne unngå å tenke på det! - befinner
1354 Avs, 0,52| kristne folks hjelper i den uopphørlige kamp mellom det gode og
1355 3, 2,43 | interessant henvisning til urkirkens moderlige bevissthet, forbundet
1356 1, 1,11 | hele menneskeheten, som det urokkelige og ukrenkelige tegn på den
1357 1, 1,10 | er Maria blitt bevart for ursyndens arv På denne måte tilhører
1358 3, 1,38 | og samme tid særegen og usedvanlig. Den springer frem av hennes
1359 1, 2,14 | midtpunktet av disse Guds «usporlige» veier og «uransakelige
1360 2, 1,25 | ånd som er gitt Kirken som usynlig bistand (parakletos), (kfr.
1361 1, 2,17 | slør» man nærmer seg den Usynlige gjennom, og må leve gjennom
1362 2, 1,25 | slik vei viser seg også utad og trer synlig frem i tid
1363 2, 1,25 | menneskenes historie for så å utbre seg til alle verdens deler,
1364 2, 2,29 | Som en tydeligere, viden utbredt bevissthet om at det er
1365 2, 1,27 | Kristi frelseshemmelighet utbrer seg ved det apostoliske
1366 2, 3,36 | i den. Derfor er det hun utbryter: «Ja, store ting har den
1367 Inl, 0,4 | avgjørende betydning for denne utdypelse. Det var jo i løpet av dette
1368 3, 2,47 | en virkekraftig hjelp for utdypelsen av sannheten om Kirken.
1369 3, 2,46 | Mor, - et tema som kunne utdypes enda mer i annen sammenheng.
1370 1, 3,20 | allerede fullkomment og utelukkende opptatt av «at jeg hører
1371 2, 2,33 | kunne ære religiøse bilder. Utenom det hellige kors, skulle
1372 3, 2,45 | Kristi Ånds kraft eier. Slik utfolder også dette moderskapet seg
1373 Avs, 0,52| samlede historiske bevissthet: utfordringen til å gå den vei «ikke å
1374 1, 2,16 | hennes Sønn kommer til å utføre sin gjerning i, nemlig under
1375 3, 1,39 | denne formidling som Maria utfører, underordnet Kristi formidling
1376 3, 1,39 | en formidleroppgave som utføres utenfor all annen ordnet
1377 Avs, 0,52| vitenskap og teknikk; den har utført store ting langs fremskrittets
1378 1, 2,14 | Kristi komme; men det er også utgangspunktet hvor hennes «vei til Gud»
1379 3, 2,46 | hengivelse; en kraft som formår å utholde de største smerter; grenseløs
1380 3, 3,49 | Sønns apostler og disipler i utholdende bønn. Også nå «går hun foran»
1381 2, 2,33 | en åndelig viten som er utilgjengelig for den menneskelige tenkning,
1382 3, 1,38 | hennes Moderskap og eier en utpreget moderlig karakter som skiller
1383 1, 2,12 | 1,40-42). Dette prisende utrop fra Elisabet skulle senere
1384 3, 3,48 | har foranlediget meg til å utrope et Mariaår i Kirken, nå
1385 3, 3,48 | en tid siden, da Pius XII utropte året 1954 som Mariaår for
1386 3, 1,39 | er Herrens tjenerinne», utsier at hun fra første øyeblikk
1387 Inl, 0,4 | menneskelige natur, uten å utslette den.~
1388 2, 2,31 | kirkers liturgi inntar en utsøkt plass, med en fylde av fester
1389 1, 2,18 | dette staurverket som en utstøtt. «Han var ringeaktet, forlatt
1390 2, 2,31 | kristen innsats og apostolisk utstråling, ofte også tilmed under
1391 1, 3,24 | Marias guddommelige Moderskap utstrekke seg til å gjelde Kirken,
1392 2, 1,27 | hemmelighetsfulle arv og tar i en viss utstrekning del i Marias tro.~Elisabets
1393 2, 1,25 | fylte den med sin ånd, og utstyrte den med det som skulle tjene
1394 3, 3,49 | åpner samtidig for et nytt utsyn innover i fremtiden.~
1395 1, 3,20 | på sine disipler».~Disse uttalelsene ser ut til å ligge på linje
1396 1, 3,21 | har en betydning som ikke uttømmende bare er til stede i de ord
1397 2, 3,36 | som bare vanskelig lar seg uttrykke: «Mitt hjerte jubler i Gud,
1398 3, 2,45 | blir hans Mors moderskap uttrykt i entall, med henblikk på
1399 1, 2,19 | det ut en lysstråle som utvider horisonten for Elisabets
1400 3, 2,46 | arbeide for sin egen sanne utvikling. I lys av Maria ser Kirken
1401 2, 3,36 | hemmelighet, glansen av hans uutsigelige hellighet, hans evige kjærlighet
1402 3, 2,46 | fører Maria dem til «Kristi uuttømmelige rikdom» (Ef. 3,8). Og likeens
1403 3, 3,50 | kristne eller fremdeles er uvitende om sin Frelser, med glede
1404 1, 1,8 | sendebud sier til jomfruen: «Vær hilset, du nådefylte! Herren
1405 1, 3,20 | ikke Maria med ham, men ble værende i Nasaret. Man kunne si
1406 3, 1,39 | til Guds Sønn, gjelder på værensområdet den virkelighet at de to
1407 3, 1,40 | som under sin jordiske valfart er omgitt av farer og trengsler,
1408 3, 2,44 | tjeneste ved de marianske valfartsstedene. Maria fører de troende
1409 3, 1,39 | sin tilslutning til Guds valg, for så å bli Mor til Guds
1410 1, 3,20 | ubemerkethet hun selv har valgt? Selv om det også kunne
1411 1, 2,17 | det fra gammelt av var et vanlig navn i Israel. Likevel vet
1412 2, 2,33 | medfølende Jomfru (Eleousa). Vanligvis fremstilles hun sammen med
1413 1, 3,21 | tjenerne å fylle krukkene med vann, og vannet blir til vin,
1414 2, 1,25 | kfr. Mt. 16,18). Kristus vant den jo ved sitt eget blod (
1415 2, 3,37 | kvinnens jordiske historie, vantroens synd, den synd å ha så «
1416 1, 3,20 | man hører Guds ord og tar vare på det.~Den samme henvisning
1417 3, 2,42 | Mor forblir Maria Kirkens «varige forbilde». Man kan følgelig
1418 3, 3,50 | blant Orientalerne, som med varme og inderlighet ivrer for
1419 1, 2,16 | lidelse. Om nå et slikt varsel på den ene side bekrefter
1420 Inl, 0,1 | kvinnen som fødte Frelseren, vårt guddommelige barnekår -
1421 1, 2,17 | sin «trosvei», mens Jesus vedble å være vis og å vokse til,
1422 2, 1,27 | ord». Og slik skulle det vedbli for bestandig. Når Kirken
1423 3, 1,40 | salighetens fedreland». Slik vedvarer Marias moderskap uten stans
1424 3, 1,38 | Slik leser vi der: «Kirken vegrer seg ikke for å bekjenne
1425 2, 3,37 | Kirken, som fra sin jordiske veistreknings begynnelse følger den slik
1426 2, 3,35 | søker innenfor det nåværende veistykke av sin pilegrimsferd å gjenfinne
1427 3, 1,41 | hører Kristus til, blir vekket opp til liv, og han «som
1428 1, 3,22 | oppgave utgår ifølge Guds velbehag «fra Kristi overveldende
1429 2, 2,33 | avgjørelse angående den velkjente strid om man kunne ære religiøse
1430 2, 1,28 | hvor den evige Far kan velsigne oss «med alle åndelige gaver» (
1431 1, 1,8 | blant alle de «åndelige velsignelser i Kristus». Hun, den «nådefylte»,
1432 1, 3,21 | 21. Særlig veltalende ut fra dette synspunkt er
1433 Inl, 0,3 | nærværende tid gjerne vil vende oss på en særskilt måte
1434 3, 2,42 | sammen med apostlene mens de ventet på Pinsedagen, og som Den
1435 1, 3,24 | tidens fylde etter den lange ventetid, og en ny frelsesordning
1436 Inl, 0,3 | med hin gamle historiske venting på Redningsmannen, blir
1437 2, 3,37 | mennesket, gir han det det verd å være hans bilde og lignelse,
1438 3, 2,43 | 5,23-30), samtidig sin verdi som urbilde på den fulle
1439 1, 3,20 | henvisning til de åndelige verdiers område viser seg enda tydeligere
1440 2, 3,35 | men forblir sin Herres verdige brud, og under innflytelse
1441 2, 2,31 | feiret henne i rike poetiske verker. Den hl. Efraem Syrerens
1442 1, 3,20 | stadfester dette profetiske vers fra Marias Magnifikat (=«
1443 2, 3,35 | den daglig blir gjentatt i vesperliturgien, og mang en gang når man
1444 2, 2,30 | Kirkes side er påbegynt med Vestens kirker og kirkelige fellesskaper
1445 3, 2,44 | som trer synlig frem i den vestlige som i den østlige liturgi,
1446 2, 2,29 | anstøt. ~~~~~~Som en tydeligere, viden utbredt bevissthet om at
1447 1, 2,17 | hun, midt i prøvelsene og viderverdighetene mens Jesus var liten, og
1448 Avs, 0,51| i Kirkens hjerte. Hvor vidunderlig langt er Gud, alle tings
1449 3, 3,48 | bruk det virksomme middel å vie sitt liv til Kristus ved
1450 3, 1,39 | bruds kjærlighet, den som «vier» et menneske som person
1451 1, 3,22 | seneste Konsils lære. Det er viktig å fastslå hvorledes Marias
1452 2, 2,33 | Tusenårsfesten for disse viktige landskapenes omvendelse
1453 1, 2,12 | betydning. Men av grunnleggende viktighet synes det å være som hun
1454 1, 3,22 | mer enn noen annen Herrens villige medarbeider og ydmyke tjenerinne»,
1455 2, 3,37 | det gjelder dette: hans villighet til å gi ; han gir seg som
1456 3, 2,47 | jomfru, Kristi Mor, utgjør en virkekraftig hjelp for utdypelsen av
1457 3, 1,40 | 5) frem i dagen med sin virkekraftige makt. Marias medvirkning
1458 1, 3,20 | Luk. l,38.45; 2,19.51), og virkeliggjorde det med hele sitt liv. Derfor
1459 Inl, 0,6 | forblir hun i denne ytterste virkelighets fullendelse «Havets stjerne» (
1460 1, 3,24 | mennesket fra synden ved det han virket i sitt kjød» ~~~~~~De ord som
1461 3, 3,50 | fremdeles erfarer den smertelige virkning av den adskillelse som fant
1462 1, 1,8 | i det overnaturlige liv. Virkningen av denne evige gave, denne
1463 1, 2,19 | en vår, men umiddelbart virkningsfull måte hemmeligheten om Kristus
1464 2, 1,28 | Det har også et mangesidig virkningsområde: gjennom de enkeltes tro
1465 3, 3,48 | han dem å ta i bruk det virksomme middel å vie sitt liv til
1466 2, 2,33 | som sete for den evige visdom, som forbilde på det bedende
1467 1, 3,21 | fullfører sin gjerning og skal vises frem i sin herlighet (kfr.
1468 Avs, 0,52| til fornyelsen av denne visjon i alle troendes hjerter!~
1469 1, 2,17 | mot oss?», svarte han: «Visste dere ikke at jeg hører til
1470 2, 2,33 | jordiske liv eide en åndelig viten som er utilgjengelig for
1471 Avs, 0,52| oppsiktsvekkende resultater innen vitenskap og teknikk; den har utført
1472 2, 3,37 | Maria står som det første vitnet om denne vidunderlige sannhet,
1473 1, 2,15 | Kunne nå Maria, som er vokst opp midt blant disse forventningene
1474 3, 2,43 | Hellige Ånd.~Men Kirken vokter også den tro den har mottatt
1475 1, 2,18 | Jesus Kristus var Gud lik, «voktet (han) dog ikke . skinnsykt
1476 3, 1,40 | denne Mor og Kirken. Den vordende Kirke var jo frukten av
1477 2, 2,33 | om ikonen «Vår Frue fra Wladimir», som bestandig ledsaget
1478 3, 3,50 | Tusenårsfeiringen for den hl. Wladimirs dåp (år 988) sted, en begivenhet
1479 1, 2,14 | Gud, selv om man vet og ydmykt bekjenner at Guds veier
1480 1, 2,17 | og å vokse til, og å nyte yndest både hos Gud og mennesker (
1481 2, 2,30 | som ved korsets fot mottar yndlingsdisippelen som sin sønn, og hvor han
1482 2, 1,26 | også da den tid kom da de ytre sett levde adskilt fra hverandre,