3. del: Moderlig formidling

1. Maria, Herrens tjenerinne

38. Kirken vet og lærer med den hl. Paulus at vi bare har én mellommann: «For der er én Gud, og én midler mellom Gud og mennesker, nemlig mennesket Kristus Jesus, han som gav seg selv som løsepenger for alle» (1. Tim. 2,5-6). «Men det oppdrag som Maria har fått som menneskenes mor, hverken skygger for eller forminsker i minste grad Kristi stilling som den ene formidler: Det manifesterer tvert om dens kraft» ^[94]: det er en formidling i Kristus.

Kirken vet og lærer at «hver saliggjørende innflytelse som Maria øver på menneskene, (har) sin rot i Guds frie vilje; den utgår fra Kristi overveldende fortjenester, støtter seg til hans formidling, som den helt og fullt er avhengig av i det den her henter hele sin kraft. Den umiddelbare forening mellom de troende og Kristus blir dermed ikke på noen måte forhindret, men styrket». ^[95] Denne saliggjørende innflytelse er båret av Den Hellige ånd, som på samme måte som den overskygget Jomfru Maria med sin kraft og lot det guddommelige Moderskap begynne i henne, nå fortsatt styrker henne i hennes omsorg for sin Sønns brødre.

Marias formidleroppgave er jo nært forenet med hennes Moderskap og eier en utpreget moderlig karakter som skiller den fra andre skapningers formidleroppgave. Disse har på forskjellig, men alltid underordnet måte del i Kristi ene gjerning som mellommann, selv om også Marias formidleroppgave er av en deltagende karakter. ^[96] Om nemlig «ingen skapning ? noensinne (kan) sidestilles med det menneskevordne Ord, vår Forløser», «lar også Kristi enestående stilling som formidler seg forene med, ja, den fremkaller hos skapningen en medvirken og en delaktighet i forskjellige former som alltid har sitt utspring i denne ene kilde». «På samme måte som Guds fullkommenhet, uten å ha noe sidestykke, dog meddeler seg virkelig på mangfoldig vis til skapningene». ^[97]

Det 2. Vatikankonsils lære fremstiller sannheten om Marias formidleroppdrag som delaktighet i denne ene kilde: Kristi gjerning som den ene formidler. Slik leser vi der: «Kirken vegrer seg ikke for å bekjenne at Maria har en så stor, skjønt underordnet funksjon. Den erfarer det jo stadig og anbefaler de troendes hjerter å støtte seg til denne moderlige hjelp, for alltid inderligere å forenes med sin Formidler og Frelser». ^[98] Denne oppgaven er på én og samme tid særegen og usedvanlig. Den springer frem av hennes guddommelige Moderskap og kan bare da bli forstått og levet i troen såfremt man legger den fulle sannhet om dette Moderskap til grunn. Idet Maria i kraft av guddommelig utvelgelse er Mor til Sønnen som er av samme vesen som Faderen, «er hun (også) vår mor i nådens verden». ^[99] Denne oppgave er en konkret form for hennes nærvær i Kristi og i Kirkens frelseshemmelighet.