40. Da Maria etter oppstandelses- og himmelfartshendelsene trådte inn i nattverdssalen sammen med apostlene i påvente av Pinsefesten, var hun til stede der som den herliggjorte Herres Mor. Hun var ikke bare den som «vandret troens pilegrimsvei» og som trofast bevarte sin enhet med Sønnen «like til korset», men hun var tillike «Herrens tjenerinne» som hennes Sønn hadde etterlatt midt i den Kirke som nettopp nå var i ferd med å bli til: «Der står din mor». Slik begynte det å danne seg et særskilt bånd mellom denne Mor og Kirken. Den vordende Kirke var jo frukten av hennes Sønns kors og oppstandelse: Maria, som like fra begynnelsen av uten forbehold hadde stillet seg til disposisjon for sin Sønns person og verk, måtte fra første stund av la denne sin moderlige hengivenhet også gjelde Kirken. Etter hennes Sønns bortgang, fortsetter hennes moderskap å bestå i Kirken, som moderlig formidling: idet hun som Mor går i forbønn for alle sine barn, medvirker hun i Sønnens frelsesgjerning, han som er verdens Frelser. Konsilet lærer: «I dette nådens perspektiv forblir Maria uopphørlig vår mor .. inntil den siste utvalgte har nådd sitt evige mål». ^[103] Herrens tjenerinnes moderlige formidling har, i og med hennes Sønns frelsende død, nådd en universell dimensjon, fordi dette frigjøringsverk omfatter alle mennesker. Slik trer på særlig måte Kristi ene og universelle gjerning som formidler «mellom Gud og mennesker» (1. Tim. 2,5) frem i dagen med sin virkekraftige makt. Marias medvirkning tar på sin underordnede måte del i den altomfattende karakter ved Frelserens gjerning som formidler, den ene mellommanns verk. Konsilet viser tydelig hen på dette i de ord som nettopp ble sitert.

«Hun ga ikke fra seg dette frelsebringende oppdrag da hun ble opptatt i himmelen, hun går tvert om på alle måter i forbønn for å oppnå den evige frelses nådegaver for oss» - leser vi der videre. ^[104] Med denne «forberedende» karakter som første gang viste seg i Kana i Galilea, fortsettes Marias formidlingsoppgave i Kirkens og verdens historie. Vi leser at Marias «moderlige kjærlighet omfatter Sønnens brødre, som under sin jordiske valfart er omgitt av farer og trengsler, inntil de har nådd frem til salighetens fedreland». ^[105] Slik vedvarer Marias moderskap uten stans som en forbønnens formidlertjeneste, og Kirken kunngjør sin tro på denne sannhet idet den anroper Maria «som de kristnes talsmann, deres hjelp, støtte og formidler». ^[106]