44. På grunn av denne forbildekarakter, møter Kirken Maria, og søker å bli henne lik: «I likhet med sin Herres mor bevarer hun som en ukrenket jomfru den hele tro, det faste håp og den oppriktige kjærlighet» ^[127] Maria er altså nærværende som forbilde i hemmeligheten om Kirken. Men Kirkens hemmelighet består også i å føde til nytt, udødelig liv: det er et moderskap i Den Hellige Ånd. Og her er da Maria ikke alene Kirkens forbilde og urbilde, men noe langt mer. For «ved sin moderlige kjærlighet bidrar (hun) til å føde og oppdra» den moderlige Kirkes sønner og døtre. Kirkens moderskap virkeliggjør seg ikke bare etter Guds Mors forbilde og urbilde, men også ved hennes «medvirkning». Kirken øser i rikt mål av denne medvirkning, og altså av denne særlige moderlige formidling, ettersom Maria allerede i sitt jordiske liv medvirket med å føde og oppdra Kirkens sønner og døtre som Mor til den Sønn «som Gud gjorde til den førstefødte blant mange brødre». ^[128]

I moderlig kjærlighet var det hun medvirket, slik Det 2. Vatikankonsil lærer. ^[129] Her erkjenner man den sanne betydning av de ord som Jesus sa sin mor i korsets time: «Kvinne, der står din sønn», og til disippelen: «Der står din mor» (Joh. 19,26-27). Dette er ord som avgjør Marias stilling i Kristi disiplers liv. De uttrykker - som allerede nevnt - det nye moderskap som Frelserens Mor mottar: det åndelige moderskap som springer frem fra dypet av verdens Frelsers Påskehemmelighet. Det er et moderskap i nådens verden, fordi det bønnfaller om Den Hellige Ånd som gave, han som vekker til live de nye Guds barn, frelst som de er ved Kristi offer: den ånd som også Maria mottok på Pinsedagen sammen med Kirken.

Dette hennes moderskap blir på helt spesiell måte mottatt og opplevet som sannhet av det kristne folk under Den Hellige Eukaristi, ved den liturgiske feiring av frelseshemmeligheten, hvor Kristus blir nærværende med sitt sanne Legeme, født av Jomfru Maria.

Med rette har det kristne folk i sin fromhet alltid sett en dyp forbindelse mellom dyrkelsen av Den Hellige Jomfru og Eukaristiens kultus: dette er en kjensgjerning som trer synlig frem i den vestlige som i den østlige liturgi, i ordensfellesskapenes tradisjoner, i den spiritualitet vi finner i dagens religiøse bevegelser, og også blant de unge, såvel som i den pastorale tjeneste ved de marianske valfartsstedene. Maria fører de troende hen til Eukaristien.