50. Som det allerede ble minnet om, dyrker og feirer også mange av de adskilte brødre Herrens Mor, særlig innen de gamle østkirker. Dette er lys fra Maria over økumenismen. Jeg vil gjerne her dessuten spesielt minne om at i løpet av Mariaåret finner Tusenårsfeiringen for den hl. Wladimirs dåp (år 988) sted, en begivenhet som innebar fotfeste for kristendommen innen det tidligere Rus' landområder, og deretter innenfor større områder av Øst-Europa; og langs denne vei, evangeliseringens vei, var det at kristendommen også bredte seg vidt utover Europa like til de nordlige områder av det asiatiske kontinent. Vi vil derfor spesielt i dette år forene oss i bønn med alle dem som feirer Tusenårsfesten for denne dåp, ortodokse og katolikker, idet vi gjentar og bekrefter hva Konsilet skrev: «Det bringer kirkemøtet stor glede og trøst at mange, selv blant våre adskilte brødre, gir Herrens og Frelserens mor den ære som tilkommer henne, særlig blant Orientalerne, som med varme og inderlighet ivrer for å ære Guds mor alltid jomfru». ^[144] Selv om vi fremdeles erfarer den smertelige virkning av den adskillelse som fant sted få årtier senere (i året 1054), kan vi likevel si at vi hos Kristi Mor føler oss som sanne brødre og søstre innenfor det messianske folk som er kallet til å være en eneste Gudsfamilie på jorden, slik jeg allerede forkynte det ved årsskiftet: «Vi vil på ny bekrefte denne universelle arv for alle våre brødre og søstre på denne jord». ^[145]

Da jeg kunngjorde Mariaåret, gjorde jeg likeens oppmerksom på at det vil bli avsluttet kommende år (1988) ved festen for Den Saligste Jomfru Marias opptagelse i himmelen (15. august), for å fremheve det store «tegn i himmelen» som Johannes' åpenbaring taler om (Åpenb. 12,1). På denne måte vil vi også oppfylle Konsilets oppfordring når det ser Maria «som et tegn på sikkert håp og fortrøstning for Guds landflyktige folk» (Lumen gentium, nr. 68). Konsilet kommer med denne oppfordring med følgende ord: «Måtte alle kristne rette sine inntrengende bønner til Guds mor, som også er menneskenes mor, om at hun, som bisto Kirkens førstegrøde med sin bønn, også nå, når hun er blitt opphøyet i himmelen over alle salige og engler, i alle de helliges samfunn skal gå i forbønn for oss hos sin Sønn, inntil alle folkeslag, enten de nå kaller seg kristne eller fremdeles er uvitende om sin Frelser, med glede samles i fred og enighet i Guds ene folk til den hellige og udelelige Treenighets ære». ^[146]