3. Den omstendighet som nå driver meg til å gripe ordet vedrørende dette tema, er blikket fremover mot det allerede nære år 2000, hvor totusenårsjubileet for Kristi fødsel samtidig leder våre øyne hen til hans Mor. I de senere år har det meldt seg forskjellige røster som har vist til den gode anledning dette gir til å la dette minnet foregås av et lignende jubileum viet feiringen av Marias fødsel.

Og faktisk er det jo så, at om det enn ikke er mulig å fastslå et nøyaktig tidspunkt for når Maria ble født, er Kirken likevel alltid klar over at Maria viste seg på frelseshistoriens horisont forut for Kristus. ^[6] Det er jo en kjensgjerning at idet den endegyldige «tidens fylde» rykket nærmere, hva jo vil si: ved Immanuels frelsende komme, levde hun som fra evighet av var bestemt til å være hans Mor, allerede her på jorden. Denne hennes tilstedeværelse allerede før Kristi komme, kommer hvert år til uttrykk i Adventsliturgien. Når man altså sammenligner de år som bringer oss nærmere slutten av det annet årtusen etter Kristus og begynnelsen av det tredje, med hin gamle historiske venting på Redningsmannen, blir det til fulle forståelig at vi i den nærværende tid gjerne vil vende oss på en særskilt måte til henne som i Adventsforventningens «natt» begynte å lyse som den sanne «morgenstjerne» (Stella matutina). Som kjent stiger morgenstjernen sammen med «morgenrøden» frem forut for soloppgangen. Slik trådte også Maria frem forut for Frelserens komme, og det betyr: Forut for «rettferdighetens sols» oppgang i menneskeslektens historie. ^[7]

Hennes tilstedeværelse i Israel - så uanselig at den forble nesten aldeles skjult for hennes samtid - lyste strålende klart frem for den evige Gud som hadde forenet denne skjulte «Sions datter» (Sef. 3,14; Sak 2,14) med den frelsesplan som omfatter menneskehetens samlede historie. Vi kristne som vet at Åpenbaringens og troens sentrale virkelighet er selve den plan som Den Guddommelige Treenighets forsyn har, fornemmer derfor mot slutten av det annet årtusen med rette nødvendigheten av å fremheve Kristi Mors enestående nærvær i historien, fremfor alt i disse siste år frem mot året 2000.