13. «Til Gud som åpenbarer seg, skylder mennesket «troens lydighet» (Rom. 16,26: kfr. Rom. 1,5: 2. Kor. 10,5-6 (Paulus' uttrykk: 'troens lydighet' gjengis i E. Gunnes' oversettelse på ulike måter. o.a.)), det vil si at mennesket frivillig helliger seg helt til Gud», lærer Konsilet. ^[29] Denne beskrivelse av troen fant i Maria sin fullkomne virkeliggjørelse. Det «avgjørende» øyeblikk var Bebudelsen, og Elisabets ord: «Salig er hun som trodde!» gjelder i første hånd nettopp dette øyeblikket. ^[30]

Ved Bebudelsen har jo Maria fullkomment overgitt seg til Gud, idet hun kom Ham i møte med «troens lydighet» som talte til henne gjennom sin budbærer, idet hun «i sin fornuft som i sin vilje» underkaster seg Ham. ^[31] Hun svarte altså med hele sitt menneskelige, kvinnelige «Jeg». I dette trossvar fant det sted et fullstendig samvirke med «Guds nåde, som både går forut for menneskets innsats og ledsager den», og en fullkommen tjenestevillighet overfor Den Hellige Ånds gjerning, Ham som stadig «fullkommengjør ... troen ved sine gaver». ^[32]

Den levende Guds ord som engelen forkynner Maria, gjelder henne selv: «Du skal unnfange og føde en sønn» (Luk. 1,31). Om Maria tok imot denne meddelelsen, skulle hun bli «Herrens Mor» og inkarnasjonens guddommelige hemmelighet skulle fullbyrdes i henne: «Den miskunnsrike Fader har villet la den forutbestemte mors samtykke gå forut for selve menneskevordelsen». ^[33] Og etter at Maria hadde hørt alle disse ord fra budbæreren, gir hun dette samtykket. Hun sier: «Jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg som du har sagt» (Luk. l,38). Dette Marias Fiat - «Det skje meg ...» - har, sett fra den menneskelige side, avgjort virkeliggjørelsen av den guddommelige hemmelighet. Her foreligger en fullstendig overensstemmelse med Sønnens ord. Ifølge Hebreerbrevet sier Han til Faderen idet Han (Sønnen) trer inn i verden: «Slaktoffer og gaveoffer ville du ikke ha, men et legeme formet du for meg ... Her er jeg, for å gjøre din vilje, Gud» (Heb. 10,5-7). Menneskevordelsens hemmelighet er altså skjedd da Maria sa sitt Fiat: «Det skje meg som du har sagt», idet hun, så langt det ifølge den guddommelige plan kom an på henne, muliggjorde oppfyllelsen av sin Sønns ønske.

Maria talte dette Fiat i tro. I troen overgav hun seg uten forbehold til Gud og «henga seg totalt som en Herrens tjenerinne til sin Sønns person og verk», ^[34] Og denne Sønn - slik lærer Fedrene oss - mottok hun i Ånden allerede før hun mottok Ham i sitt skjød: nettopp gjennom troen! ^[35] Det er altså med rette at Elisabet lovpriser Maria: «Salig er hun som trodde! For Herrens løfte til henne skal gå i oppfyllelse». Disse ordene er allerede gått i oppfyllelse: Maria trer over dørtreskelen til Elisabets og Sakarias' hus som Mor til Guds Sønn. Dette er Elisabets gledesfylte oppdagelse: «Min Herres mor kommer til meg»!