2. Maria i Kirkens og i enhver kristens liv

42. Det 2. Vatikankonsil har i nær forbundethet med tradisjonen kastet nytt lys over Kristi Mors stilling i Kirkens liv. «I kraft av de gaver ... Maria har fått som Guds Mor, og som knytter henne til hennes Sønn, Forløseren, og likeledes i kraft av sine andre enestående nåder og oppgaver, er hun også intimt forenet med Kirken: Guds mor er Kirkens forbilde, ... både når det gjelder troen, håpet og den fullkomne forening med Kristus». ^[117] Allerede tidligere så vi hvorledes Maria fra begynnelsen av forble sammen med apostlene mens de ventet på Pinsedagen, og som Den Salige, «hun som trodde», fra slekt til slekt nærværende i den Kirke som vandrer sin pilegrimsvei i troen: hun er modell for det håp som ikke skuffer (kfr. Rom. 5,5).

Det heter om Maria: «Og salig er hun som trodde! For Herrens løfte til henne skal gå i oppfyllelse». Som jomfru trodde hun at hun skulle «unnfange og føde en Sønn»: den «hellige» som svarer til navnet «Guds Sønn», til navnet «Jesus» (=Gud frelser). Som Herrens tjenerinne forble hun denne Sønns person og sendelse tro. «I tro og lydighet fødte hun Faderens egen Sønn til verden, uten manns medvirken, men overskygget av Den Hellige Ånd» ^[118]; som mor gjorde hun det.

Av denne grunn «er (det) med rette at Kirken med særlig dyrkelse ærer Maria. ... Og fra de aller første tider ble jomfru Maria også dyrket under navnet av «Guds mor», i hvis varetekt de troende i bønn anbefaler seg i alle farer og trengsler» ^[119] .Denne dyrkelse er av en helt egen art: den inneholder og kunngjør den dype forbundethet som består mellom Kristi Mor og Kirken. ^[120] Som Jomfru og Mor forblir Maria Kirkens «varige forbilde». Man kan følgelig si at Maria, fremfor alt under denne synsvinkel, dvs. som forbilde, eller enda mer: som «urbilde», nærværende i hemmeligheten om Kristus som hun er, også vedblir å være tilstede i hemmeligheten om Kirken. Også Kirken blir jo kalt «mor og jomfru», og dette navn har en dyp bibelsk og teologisk berettigelse. ^[121]