45. Det hører til moderskapets natur at det har med personer å gjøre. Moderskapet fører alltid til et enestående og ugjenkallelig forhold mellom to personer: morens forhold til barnet, og barnets forhold til moren. Også når den ene og samme kvinne er mor til mange barn, preger hennes personlige forhold til hvert av barna På en helt vesentlig måte hennes moderskap. Hvert barn er nemlig blitt til i ett enkelt nå og på en ugjenkallelig måte, og dette gjelder for moren som for barnet. Hvert enkelt barn blir på sin spesielle måte omgitt av den moderlige kjærlighet som grunnlaget for dets oppdragelse og modning.

Man kan si at det å være «vår mor i nådens verden» innebærer en likhet med det som kjennetegner forbindelsen mellom mor og barn «i naturens verden». I lys av dette blir det mer forståelig at i Kristi testament på Golgata blir hans Mors moderskap uttrykt i entall, med henblikk på det ene menneske: «Kvinne, der står din sønn!»

Videre kan man si at i disse ord blir motivet for den marianske dimensjon i Kristi disiplers liv, tydelig angitt: ikke bare i Johannes' liv, han som stod her under korset sammen med sin Mesters Mor, men i enhver Kristi disippels liv, i enhver kristens. Frelseren overlater sin Mor i disippelens omsorg, og han gir henne samtidig som Mor til ham. Marias moderskap, som blir en arv gitt til mennesket, er en gave som Kristus personlig skjenker hvert menneske. Slik Frelseren betror Maria til Johannes, betror han samtidig Johannes til Maria. Ved korsets fot har denne helt spesielle fortrolige hengivelse av mennesket til Kristi Mor sin begynnelse, som da på forskjellige måter er blitt fullbyrdet og har funnet sitt uttrykk i løpet av Kirkens historie. Når den samme apostel og evangelist, etter å ha anført de ord som Jesus rettet til sin Mor og til ham selv fra korset, dessuten tilføyer: «og fra den stund av tok disippelen henne til seg» (Joh. 19,27), betyr dette helt sikkert at disippelen dermed ble overdratt det oppdrag å være sønn, og at han overtok omsorgen for den elskede Mesters Mor. Alt dette kan man sammenfatte i dette ene ord «fortrolighet». Fortrolighet er svaret på en persons kjærlighet, og helt spesielt på morens kjærlighet.

Den marianske dimensjon i en Kristi disippels liv, kommer til uttrykk på en særskilt måte gjennom en slikt barnlig fortrolighet overfor Guds Mor, slik den har sin opprinnelse i Frelserens testament på Golgata. Idet den kristne barnlig betror seg til Maria, slik apostelen Johannes gjorde det, tar man Kristi Mor «til seg» ^[130], og fører henne inn i hele ens eget indre livs område, hva jo betyr: inn i mitt menneskelige og kristne «Jeg»: «Han tok henne til seg». Slik ønsker man å komme inn under hele denne «moderlige kjærlighet(s)» innflytelsesområde, den kjærlighet hvormed Frelserens Mor «omfatter Sønnens brødre» ^[131], «som Maria ved sin moderlige kjærlighet bidrar til å føde og oppdra» ^[132], alt etter omfanget av den nådegave som enhver ved Kristi Ånds kraft eier. Slik utfolder også dette moderskapet seg ifølge Ånden, slik det ble Marias oppgave under korset og i nattverdssalen.