21. Særlig veltalende ut fra dette synspunkt er Johannesevangeliets tekst, der hvor den viser oss Maria ved bryllupet i Kana. Maria trer her frem i lyset som Jesu Mor ved begynnelsen av hans offentlige liv: Det «stod et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der; og også Jesus ble innbudt til bryllupet sammen med sine disipler» (Joh. 2,1-2). Man kunne av denne teksten slutte at Jesus og hans disipler var innbudt sammen med Maria, liksom på grunn av at det var hun som var til stede ved denne festen: sønnen ser ut til å være invitert på grunn av moren. Det som så hendte som følge av denne innbydelsen, er kjent: «Dette første jærtegn gjorde Jesus ?», - vannet som var blitt til vin -, det som får evangelisten til å si: Jesus «åpenbarte sin herlighet; og hans disipler kom til tro på ham» (Joh. 2,11).

Maria er i Kana i Galilea til stede som Jesu Mor og hun medvirker på en betegnende måte til dette «første jærtegn» som åpenbarer hennes Sønns messianske kraft: «Da de nå slapp opp for vin, sier Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin». Jesus svarer henne da: «Kvinne, hva ber du meg om? Min time er ennå ikke kommet» (Joh. 2,3-4). I Johannesevangeliet betegner denne «time» det av Faderen bestemte øyeblikk hvor Sønnen fullfører sin gjerning og skal vises frem i sin herlighet (kfr. Joh. 7,30; 8,20; 12,23.27; 13,1; 17,1; 19,27). Selv om Jesu ord til sin Mor tilsynelatende lyder som en avvisning (særlig såfremt man gir mindre akt på hans spørsmål enn på den avgjorte konstatering: «Min time er ennå ikke kommet»), vender likevel Maria seg til tjenerne og sier til dem: «Gjør bare alt han sier til dere» (Joh. 2,5). Derpå befaler Jesus tjenerne å fylle krukkene med vann, og vannet blir til vin, bedre enn den som var blitt servert bryllupsgjestene til å begynne med.

Hvilken dyp forståelse var der mellom Jesus og hans Mor? Hvordan skal man utforske hemmeligheten ved deres indre, åndelige enhet? Begivenheten selv er imidlertid tydelig. Det står fast at den nye dimensjon, den nye betydning av Marias moderskap tydelig nok avtegner seg i denne hendelsen. Hennes moderskap har en betydning som ikke uttømmende bare er til stede i de ord av Jesus og i de forskjellige hendelser som synoptikerne forteller om (Luk. 11,27-28; 8,19-21; Mt. 12,46-50; Mk. 3,31-35). I disse tekstene vil Jesus fremfor alt stille opp mot hverandre det moderskap som gir seg av selve fødselen og så det, som dette «moderskap» (liksom «brorskapet») skal være innenfor Gudsrikets dimensjon, i frelsesriket hvor Gud er Far. I den johanneiske tekst avtegner det seg derimot i fremstillingen av hendelsen i Kana dette som konkret viser seg som det nye moderskap i kraft av Ånden, og ikke bare i kraft av den menneskelige natur, nemlig Marias omsorg for menneskene, at hun vender seg hjelpende til dem innenfor hele omfanget av deres savn og bekymringer. I Kana i Galilea blir bare et konkret område av det menneskelige livs behov presentert, tilsynelatende bare som noe smått og av mindre betydning («De har ikke mer vin»). Men det har symbolsk betydning: Denne hjelpende holdning overfor menneskenes savn og nød betyr samtidig det, at hun fører dem inn i lyskretsen av Kristi messianske sendelse og frelsende makt. Det foreligger dermed en formidling: Maria stiller seg mellom sin Sønn og menneskene når deres situasjon er kjennetegnet av savn, livsbehov og lidelse. Hun stiller seg «imellom», og det betyr: hun er formidlersken, ikke som en fremmed, men i sin egenskap som Mor; hun er seg bevisst at hun som Mor kan fremføre for sin Sønn menneskenes nød og bekymringer, ja, til og med har «retten» til det. Hennes formidling har altså karakteren av en forbønn: Maria «går i forbønn for» menneskene. Ikke bare det: som Mor ønsker hun også at hennes Sønns messianske makt åpenbarer seg, nemlig hans frelsende kraft, som er siktet inn mot å ile det nødstedte mennesket i møte for å hjelpe det, for å befri det fra det ondet som i forskjellige former og av ulikt omfang tynger dets liv. Aldeles slik som profeten Jesaja hadde forutsagt det om Messias i den berømte teksten som Jesus påberopte seg overfor sine landsmenn i Nasaret: «Han har sendt meg med gledesbud til de fattige, for å forkynne frihet for de fangne og for de blinde, at de igjen skal få se ...» (kfr. Luk. 4,18).

Et annet vesentlig element i denne moderlige oppgaven Maria har, kommer til uttrykk i hennes ord til tjenerne: «Gjør bare alt hva han sier til dere». Kristi Mor viser seg for menneskene som den som taler til beste for Sønnens vilje; hun viser vei til de forutsetninger som må være oppfylt for at Messias' forløsende makt kan åpenbare seg. På grunn av Marias forbønn og tjenernes lydighet, lar Jesus i Kana «sin time» begynne. I Kana viser Maria sin tro på Jesus: hennes tro fremkaller det første «tegn» og bidrar til å vekke disiplenes tro.