22. Vi kan følgelig si at vi i dette avsnitt av Johannesevangeliet liksom finner et første glimt av sannheten om Marias moderlige omsorg. Denne sannhet fant også uttrykk i det seneste Konsils lære. Det er viktig å fastslå hvorledes Marias moderlige oppgave der blir satt i forbindelse med Kristi stilling som formidler. Vi leser nemlig der: «Men det oppdrag som Maria har fått som menneskenes mor, hverken skygger for eller forminsker i minste grad Kristi stilling som den ene formidler: Det manifesterer tvert om dens kraft»; for «der er én Gud, og én midler mellom Gud og mennesker, nemlig mennesket Kristus Jesus» (1. Tim. 2,5). Denne moderlige oppgave utgår ifølge Guds velbehag «fra Kristi overveldende fortjenester, støtter seg til hans formidling, som den helt og fullt er avhengig av, i det den her henter hele sin kraft». ^[44] Nøyaktig i denne mening viser hendelsen i Kana i Galilea liksom et første glimt av Marias stilling som formidler, som helt og holdent viser hen til og er innsiktet mot åpenbaringen av Jesu frelsesmakt.

Det fremgår av den johanneiske tekst at det dreier seg om en moderlig formidling. Overensstemmende med dette forkynner Konsilet: Maria er «vår mor i nådens verden». Dette moderskap i nådens orden er fremgått av hennes guddommelige moderskap. Fordi hun etter det guddommelige forsyns vilje var Frelserens Mor og den som gav ham ernæring, ble hun også «mer enn noen annen Herrens villige medarbeider og ydmyke tjenerinne», og «tok ? en enestående del i Frelserens verk. Hun gjorde det ved sin lydighet, sin tro, sitt håp og sin brennende kjærlighet, for at Guds liv skulle gjenopprettes i sjelene» ^[45] «I dette nådens perspektiv forblir Maria uopphørlig vår mor, ... inntil den siste utvalgte har nådd sitt evige mål». ^[46]