2. del: Guds mor i pilegrimskirken

1. Kirken, Guds folk, rotfestet hos alle jordens folk

25. Kirken «vandrer som en pilegrim mellom verdens forfølgelser og Guds fortrøstning», ^[52] og den «forkynner Herrens kors og død, inntil han kommer» (kfr. 1. Kor. 11,26). ^[53] Allerede det gamle Israel blir under sin vandring i ørkenen kalt Guds kirke (2. Esdr. 13,1; kfr. 4. Mos. 20,4; 5. Mos. 23,1 ff.). På samme måte blir det nye Israel ... kalt Kristi kirke (kfr. Mt. 16,18). Kristus vant den jo ved sitt eget blod (kfr. Ap.gj. 20,28), fylte den med sin ånd, og utstyrte den med det som skulle tjene dens enhet som synlig samfunn. Gud sammenkalte alle dem som ser på Jesus som frelsens stifter, enhetens og fredens opphav, og som tror på ham, og Han oppretter Kirken som et hellig tegn (egtl.: sakrament; o.a.), synlig for alle, på denne frelsesbringende enhet». ^[54] Det 2. Vatikankonsil taler om Kirken som er på vandring, idet det stiller opp en analogi med Den gamle pakts Israels folk på dets vei gjennom ørkenen. En slik vei viser seg også utad og trer synlig frem i tid og rom, der den blir historisk virkelighet. «Kirken gjør sitt inntog i menneskenes historie for så å utbre seg til alle verdens deler, og ikke desto mindre hever den seg samtidig over århundrene og nasjonenes grenser». ^[55] Denne hennes pilegrimsveis vesentlige karakter er likevel av en indre natur. Det dreier seg om et pilegrimsliv i troen, i «den oppstandne Herres kraft», ^[56] om et pilegrimsliv i Den Hellige ånd som er gitt Kirken som usynlig bistand (parakletos), (kfr. Joh 14,26; 15,26; 16,7). «Kirken skrider frem gjennom trengsler og prøvelser, men styrkes ved Guds nådes kraft som Herren har lovet den, så den ... under innflytelse av Den Hellige ånd stadig fornyer seg selv, inntil den gjennom korset har nådd frem til det lys som ikke kjenner noen skumring». ^[57]

På denne kirkelige pilegrimsvei gjennom tid og rom, og enda mer i sjelenes historie, er Maria til stede som den om hvem det heter: «Og salig er hun som trodde!», og som den som vandrer «troens pilegrimsvei», idet hun som intet annet menneske tar del i Kristi hemmelighet. Videre sier Konsilet: «Maria, som har fått plass i hjertet av frelseshistorien, forener i seg og gjenspeiler på et vis troens største grunnsannheter». ^[58] Hun er for alle de troende liksom et «speil» hvor «Guds storverk» (Ap.gj. 2,11) på dypeste og reneste måte gjenspeiler seg.