27. Nå, i Kirkens første tid, ved begynnelsen av dens lange trosvei som tok til i og med Pinsebegivenheten i Jerusalem, var Maria sammen med alle dem som dannet kimen til det «nye Israel». Hun var midt blant dem, som det enestående vitne om Kristi mysterium. Og Kirken fortsatte med å være sammenmed henne i bønn og å «betrakte henne» samtidig «i lys av det menneskevordne Guds ord». Og slik skulle det vedbli for bestandig. Når Kirken alltid dypere «trenger inn i Inkarnasjonens opphøyede mysterium», tenker den jo da i dyp ærbødighet og fromhet også på Kristi Mor. ^[63] Maria hører da uadskillelig med til Kristi hemmelighet, og på den måten hører hun også med til Kirkens hemmelighet fra begynnelsen av, like fra den dag den selv ble født. Med til grunnlaget for alt det som Kirken er fra begynnelsen av, og som den fra generasjon til generasjon blant alle jordens folkeslag må bli, hører hun «som trodde! For Herrens løfte til henne skal gå i oppfyllelse» (Luk. 1,45). Nettopp denne tro som Maria har, og som viser til at nå begynner Guds nye og evige pakt med menneskeheten i Jesus Kristus, denne heroiske tro «går forut for» Kirkens apostoliske vitnesbyrd og vedblir å være nærværende i Kirkens hjerte, skjult til stede som en særlig arv fra Guds åpenbaring. Alle som fra generasjon til generasjon tar imot Kirkens apostoliske vitnesbyrd, har del i denne hemmelighetsfulle arv og tar i en viss utstrekning del i Marias tro.

Elisabets ord: «Salig er hun som trodde», vedblir å være forenet med Maria også under selve Pinsebegivenheten. De ledsager henne gjennom alle tider overalt dit hvor kjennskapet til Kristi frelseshemmelighet utbrer seg ved det apostoliske vitnesbyrd og Kirkens tjeneste. På denne måte går Magnifikats løfte i oppfyllelse: Se, «fra nå av skal alle slekter prise meg salig. Ja, store ting har den Mektige gjort mot meg - hellig er hans navn» (Luk. 1,48-49). Erkjennelsen av hemmeligheten om Kristus leder jo til lovprisningen av hans Mor i form av en særlig dyrkelse av Gudefødersken. Men i denne dyrkelse er alltid lovprisningen av hennes tro innesluttet, fordi Jomfruen fra Nasaret ifølge Elisabets ord fremfor alt er blitt salig ved denne sin tro. Alle de som blant de forskjellige folkeslag og nasjoner på jorden i løpet av generasjonene troende tar imot hemmeligheten om Kristus, han som er det menneskevordne Ord og verdens Frelser, vender seg ikke alene med ærbødighet til Maria og går tillitsfullt til henne som til en Mor, men de søker tillike i hennes tro kraft for sin egen tro. Og nettopp denne levende deltagelse i Marias tro er det som kjennetegner hennes særlige nærvær i Kirkens pilegrimsliv som det nye Guds folk på hele jorden.