|
Vi tror
at den hellige messe er offeret som én gang for alle ble fullbyrdet
på Golgata, og som blir gjort sakramentalt tilstedeværende på
våre altere. Dette skjer når messen feires av presten som
fremstiller Kristi person i kraft av den makt som ble gitt ham ved
prestevigselen, og når den frembæres i Jesu Kristi og Hans Kirkes
navn.
Vi tror
at slik som brødet og vinen ble velsignet av Herren ved den hellige
nadverd og forvandlet til Hans legeme og blod, som Han dagen etter ofret for
oss på korset, blir brødet og vinen, når presten har
velsignet dem likeledes forvandlet til legemet og blodet til den Kristus som
herlighetsfullt er faret opp til himmelen.
Vi tror
at Herrens hemmelighetsfulle nærvær i de skikkelser som for
våre sanser synes fortsatt å være der på samme
måte som før, er en sann, virkelig og vesentlig
tilstedeværelse [34].
Kristus
kan i dette sakrament ikke være til stede på annen måte enn
gjennom forvandlingen av hele brødets virkelighet til Hans legeme og
hele vinens virkelighet til Hans blod, mens brødets og vinens ytre
skikkelser blir ved å være der slik våre sanser oppfatter
dem. Denne hemmelighetsfulle forvandling kaller Kirken i ordets sanne betydning
«transsubstansiasjon».
Enhver
teologisk forklaring, som søker en dypere forståelse av denne
hemmelighet, må for å være i overensstemmelse med den
katolske tro holde fast ved at brødets og vinens virkelighet, uavhengig
av vår tenkning, har opphørt å eksistere etter
forvandlingen, slik at fra da av er det Vår Herres tilbedelsesverdige
legeme og blod som virkelig er til stede hos oss i de sakramentale skikkelser
av brød og vin [35]. Slik har Herren villet det, for å gi seg selv til
måltid for oss og innlemme oss i sitt mystiske legemes enhet [36].
Den
forklarede Herres eneste og udelelige tilværelse i himmelen blir ikke
derved på noen måte mangfoldiggjort. Den er ved sakramentet gjort
nærværende på alle de jordens steder hvor messeofferet blir
feiret. Og Herren blir ved å være tilstedeværende etter
offeret i det Hellige Sakrament som oppbevares i tabernaklet, og er i enhver av
våre kirker dens levende hjerte. Det er oss en hellig plikt å tilbe
og ære det legemliggjorte Ord som våre øyne ikke kan se, og
som uten å forlate himmelen gjør seg tilstedeværende for oss
i den Hellige Hostie som våre øyne kan se.
|