Vi tror på arvesynden

og fastholder at den blir overført med den menneskelige natur ved forplantning.

Vi tror at alle har syndet i Adam, dvs. at den ursynd som Adam begikk, lot den menneskelige natur, som er felles for alle mennesker, falle i en tilstand hvor den må bære følgene av denne skyld. Denne tilstand er ikke den samme som den våre stamfedres menneskelige natur befant seg i da de ble skapt i hellighet og rettferdighet, og mennesket kjente hverken det onde eller døden. Den menneskelige natur er altså en fallen natur, berøvet den nåde den var ikledd, såret i sine egne naturlige krefter, og underkastet dødens makt, som er gått over på alle mennesker. Det er dette vi mener når vi sier at hvert menneske blir født i synd.

Vi fastholder således, med det tridentinske konsil, at arvesynden blir overført med den menneskelige natur, «ikke ved etterligning, men ved forplantning», og derfor «er enhvers lodd» ^[20].

Vi tror at Vår Herre Jesus Kristus, ved sitt offer på korset, har frelst oss fra arvesynden, og fra alle personlige synder som vi har begått, således at - etter apostlenes ord - «der hvor synden ble stor, der ble nåden allikevel langt rikere» ^[21].