Chapter,  Paragraph

 1 Intro,1|            reist seg nye spørsmål som Kirken ikke kan gå utenom. Det
 2  I,4   | overensstemmelse med sitt oppdrag har Kirken til alle tider - i den senere
 3 II,7   |             konstitusjon Norsk overs. Kirken og verden av i dag», St.
 4 II,11  |          fødselsrekken. Når allikevel Kirken innskjerper menneskene å
 5 II,15  |               terapeutiske midler~15. Kirken anser det imidlertid slett
 6 II,16  |               krever et tydelig svar: Kirken er den første til å rose
 7 II,16  |             rent ytre omstendigheter. Kirken lærer da at det er tillatt
 8 II,16  |              ovenfor har minnet om. ~~~~~~Kirken forblir seg selv og sin
 9 II,18  |                                       Kirken som garant for de sanne
10 II,18  |               er, overrasker det ikke Kirken når den i likhet med sin
11 II,18  |        naturlige som den evangeliske. Kirken har hverken skapt den ene
12 II,18  |            menneskets sanne gode.~Når Kirken holder seg til den hele
13 II,18  |     Frelserens lære og eksempel viser Kirken seg som menneskenes sanne
14 III,19 |                                       Kirken som mor og lærer~19. Våre
15 III,19 |              trykker familie og folk. Kirken kan nemlig aldri møte menneskene
16 III,24 |            bidra til å bevise det som Kirken lærer, nemlig «at det ikke
17 III,25 |          tjene Ham som ektevidde. Når Kirken hevder den guddommelige
18 III,25 |               slik Kristus har elsket Kirken ... Slik er mennene skyldige
19 III,25 |              likesom Kristus gjør med Kirken ... Denne hemmelighet er
20 Slut,31|            til gagn for verden og for Kirken, er vi hellig overbevist