Chapter,  Paragraph

 1  I,4   |           I overensstemmelse med sitt oppdrag har Kirken til alle
 2 II,8   |       høyhet når den betraktes i sitt høyeste utspring, nemlig
 3 II,8   |        som alt som heter far har sitt navn fra i himmelen og på
 4 II,9   |    ekteskapelige kjærlighet er i sitt vesen henordnet på slektens
 5 II,13  | ubegrenset bestemmelsesrett over sitt legeme i sin alminnelighet,
 6 II,17  |       man derfor ikke vil prisgi sitt kall til å føre livet videre
 7 II,18  |    enkelte til ikke å unndra seg sitt kall ved å overgi seg til
 8 III,25 |       deres kristenkall, som har sitt utspring i dåpen, gjennom
 9 III,25 |         plikter, til å realisere sitt kall inntil det fullkomne
10 III,25 |          elske sine hustruer som sitt eget legeme. Å elske sin
11 III,25 |     Ingen har jo noensinne hatet sitt eget kjød, men tvert imot
12 III,27 |       vinne gehør og respekt for sitt syn blant sine kolleger!
13 Slut,31|          lykke - som det av hele sitt vesen higer etter - bare