Chapter, Paragraph
1 Intro,1| føre menneskelivet videre som gjør mann og hustru til
2 Intro,1| har reist seg nye spørsmål som Kirken ikke kan gå utenom.
3 Intro,1| dreier seg jo om spørsmål som på det dypeste rører ved
4 I,2 | hurtigere enn de ressurser som står til rådighet. Derved
5 I,2 | plass i samfunnet, såvel som en endring i vurderingen
6 I,2 | sosiale liv, like til de lover som styrer forplantningen.~
7 I,3 | snarere hører til ekteskapet som helhet enn til dets enkelte
8 I,4 | ekteskapsmoralen, en lære som grunner seg på naturloven
9 I,4 | den naturlige morallov. Som våre forgjengere flere ganger
10 I,4 | den naturlige morallov, som også er et uttrykk for Guds
11 I,5 | utvide den Studiekommisjon som vår forgjenger Johannes
12 I,5 | oppfatninger om de nye spørsmål som har reist seg i forbindelse
13 I,5 | læreembede kunne gi et svar som ikke bare ville imøtekomme
14 I,5 | påfølgende uttalelser og råd som spontant eller på vår forespørsel
15 I,6 | ikke betrakte de slutninger som kommisjonen var kommet frem
16 I,6 | kommisjonen var kommet frem til som sikre og definitive, og
17 I,6 | ikke kunne vi betrakte oss som fritatt for plikten til
18 I,6 | moralske retningslinjer som burde fremlegges, og fremfor
19 I,6 | løsningsforslag var dukket opp som avvek fra den morallære
20 I,6 | morallære om ekteskapet som det kirkelige læreembede
21 II,7 | oppgave det er kallet til, som ikke bare omfatter dets
22 II,7 | rekke å referere til det som det II. Vatikankonsil nylig
23 II,8 | utspring, nemlig i Gud, som er kjærlighet, Faderen,
24 II,8 | er kjærlighet, Faderen, som alt som heter far har sitt
25 II,8 | kjærlighet, Faderen, som alt som heter far har sitt navn
26 II,8 | hengivelse til hverandre som alene tilkommer ektefeller,
27 II,9 | primært om en fri viljesakt som er bestemt til å vare ved
28 II,9 | frem til sin fullendelse som mennesker.~Ekteskapelig
29 II,9 | selviske beregninger. Den som virkelig elsker sin ektemake,
30 II,9 | fortjenstfull. Det eksempel som så mange ektepar har gitt
31 II,9 | en fruktbar kjærlighet, som ikke er uttømt i og med
32 II,10 | skal kjenne den oppgave som hører sammen med et ansvarsbevisst
33 II,10 | respekt for de funksjoner som er knyttet til det. På denne
34 II,10 | oppdage de biologiske lover som hører til den menneskelige
35 II,10 | såkalte objektive moralorden, som en rett formet samvittighet
36 II,10 | eget forgodtbefinnende, som om de helt og holdent kunne
37 II,10 | kunne bestemme hvilken vei som er den ærbare. Tvert om
38 II,10 | guddommelige skapervilje, som på den ene side kommer til
39 II,11 | mål~11. Disse handlinger, som forener mann og hustru i
40 II,11 | fører livet videre, er, som det siste Konsil har minnet
41 II,11 | om de på grunn av årsaker som er uavhengig av ektefellenes
42 II,11 | denne intimitet jo også har som hensikt å uttrykke og festne
43 II,11 | rytmer for fruktbarheten som allerede ut fra seg selv
44 II,11 | overholde normene i den naturlov som den tolker i sin tradisjonelle
45 II,12 | forplantning~12. Denne lære, som ofte er blitt fremlagt av
46 II,12 | overensstemmelse med de lover som er innskrevet i selve mannens
47 II,12 | ekteskapsakten fullt og helt det som ligger i gjensidig og sann
48 II,13 | rette på at en ekteskapsakt som blir påtrengt den ene part
49 II,13 | dermed strider mot de krav som en rett moralorden stiller
50 II,13 | forholdet mellom ektefeller. Den som tenker vel etter, må også
51 II,13 | gjensidig kjærlighetsakt som gjør vold på den evne til
52 II,13 | evne til å videreføre liv som Skaperen etter særlige lover
53 II,13 | an både mot den Guds plan som ekteskapet er innstiftet
54 II,13 | med respekt for de lover som styrer forplantningens gang,
55 II,13 | ikke betrakter seg selv som herre over menneskelivets
56 II,13 | menneskelivets kilder, men snarere som en tjener av den plan som
57 II,13 | som en tjener av den plan som går tilbake til Skaperen.~
58 II,13 | over forplantningsevnen som sådan, fordi denne er bestemt
59 II,14 | grunner, absolutt må forkastes som en lovmessig måte å begrense
60 II,14 | er videre alle handlinger som enten som mål eller som
61 II,14 | alle handlinger som enten som mål eller som middel går
62 II,14 | som enten som mål eller som middel går ut på å forhindre
63 II,14 | ekteskapsakten, samt handlinger som virker inn på det naturlige
64 II,14 | rettferdiggjøre en ekteskapsakt som bevisst er blitt gjort ufruktbar
65 II,14 | en positiv viljesakt noe som i seg selv går imot den
66 II,14 | å tro at en ekteskapsakt som med vilje er blitt gjort
67 II,14 | fra et ekteskapelig samliv som er fruktbart i sin helhet.~
68 II,15 | anvende de terapeutiske midler som faktisk er nødvendige for
69 II,16 | ufruktbare perioder~16. Som vi allerede har bemerket (
70 II,16 | oppgave å ordne de krefter som naturen stiller til rådighet
71 II,16 | slik at de kan nå et mål som tjener menneskets vel. Nå
72 II,16 | anvendelsen av fornuft i noe som knytter mennesket som fornuftsvesen
73 II,16 | noe som knytter mennesket som fornuftsvesen nær til sin
74 II,16 | med respekt for den orden som er fastlagt av Gud.~Det
75 II,16 | mellom fødslene, motiver som kan tilskrives den legemlige
76 II,16 | krenke de moralske prinsipper som vi ovenfor har minnet om. ~~~~~~
77 II,16 | perioder, eller den samtidig og som alltid fordømmer bruken
78 II,16 | fordømmer bruken av midler som er direkte rettet mot fruktbarheten.
79 II,16 | er inspirert av grunner som kan synes moralsk høyverdige
80 II,17 | at folk - særlig de unge, som på dette punkt er så utsatt
81 II,17 | ser på henne simpelthen som et redskap til selvisk nytelse
82 II,17 | selvisk nytelse og ikke lenger som en elsket og respektert
83 II,17 | på offentlige myndigheter som tar lite hensyn til moralens
84 II,17 | problemer gjorde bruk av det som legitimt ble tilstått ektefeller
85 II,17 | samfunnsmessige vanskeligheter som følger med å overholde de
86 II,17 | dens funksjoner: grenser som ikke må krenkes av noen,
87 II,17 | av «helhetsprinsippet», som vår forgjenger Pius XII
88 II,18 | Kirken som garant for de sanne menneskelige
89 II,18 | moderne propagandamidler - som hever seg mot Kirkens røst.
90 II,18 | Kirkens røst. For å si det som det er, overrasker det ikke
91 II,18 | morallov, såvel den naturlige som den evangeliske. Kirken
92 II,18 | erklære for tillatt noe som er virkelig utillatelig
93 II,18 | eksempel viser Kirken seg som menneskenes sanne og uselviske
94 II,18 | sanne og uselviske venn, som vil hjelpe dem slik at de
95 II,18 | vandring her på jorden «som barn får del i livet til
96 III,19 | Kirken som mor og lærer~19. Våre ord
97 III,19 | Kirkens tanker og omsorg som mor og lærer for alle folk
98 III,19 | under de prekære forhold som i våre dager trykker familie
99 III,19 | avstå fra å lære den lov som i realiteten står for et
100 III,20 | lære om fødselsregulering, som promulgerer den guddommelige
101 III,20 | livet. Og ganske visst, like som alt som er stort og riktig,
102 III,20 | ganske visst, like som alt som er stort og riktig, krever
103 III,20 | det: uten kraft fra Gud, som støtter og styrker den gode
104 III,20 | her strekke til. Men den som tenker nærmere over det,
105 III,21 | avholdenhet. En slik selvdisiplin, som hører med til den ekteskapelige
106 III,21 | til å drive bort egoismen, som er uforenlig med ekte kjærlighet,
107 III,22 | oppmerksomheten hos alle som skjøtter oppdragergjerningen
108 III,22 | oppdragergjerningen og hos dem som har ansvaret for samfunnets
109 III,22 | hemningsløsheten. Derfor må alle som har omsorg og tanke for
110 III,22 | samstemmig reagere mot alt som via de moderne kommunikasjonsmidler
111 III,22 | argumentere ut fra den frihet som blir tilstått av de offentlige
112 III,23 | statsmyndighetene~23. Til regjeringene, som har hovedansvaret for det
113 III,23 | hovedansvaret for det felles vel og som kan gjøre så meget for å
114 III,23 | undergraves! Godta ikke at noe som er i strid med naturloven
115 III,23 | ty til midler og metoder som er mennesket uverdige, og
116 III,23 | er mennesket uverdige, og som har sin rot i et rent materialistisk
117 III,23 | utvikling og sosiale fremskritt som respekterer og fremmer de
118 III,23 | verdier, de individuelle såvel som de samfunnsmessige.» En
119 III,23 | forsyn ansvarlig for noe som tvert imot bunner i et manglende
120 III,23 | de ofre og anstrengelser som er nødvendige for å sikre
121 III,23 | levestandard for et folk som helhet og for alle dets
122 III,23 | anstrengelser! Måtte den hjelp som ytes mellom medlemmene i
123 III,24 | ord til vitenskapens menn, som «i betraktelig grad kan
124 III,24 | forskjellige omstendigheter som taler for en moralsk forsvarlig
125 III,24 | forsvarlig fødselsregulering.» Som Pius XII uttrykte det, ville
126 III,24 | for en fødselsregulering som støtter seg på iakttagelsen
127 III,24 | fakta bidra til å bevise det som Kirken lærer, nemlig «at
128 III,24 | mellom de guddommelige lover som styrer livets forplantning
129 III,24 | livets forplantning og den som fremmer en fullverdig ekteskapelig
130 III,25 | døtre, fremfor alt til dem som Gud har kalt til å tjene
131 III,25 | har kalt til å tjene Ham som ektevidde. Når Kirken hevder
132 III,25 | sakramentene veien for nåden - som omskaper mennesket slik
133 III,25 | kan leve opp til den plan som er lagt av dets Skaper og
134 III,25 | glemme at deres kristenkall, som har sitt utspring i dåpen,
135 III,25 | helligheten og mildheten i den lov som forener kjærligheten mellom
136 III,25 | ofte store vanskeligheter som kristne ektefolk har å kjempe
137 III,25 | har å kjempe med. For dem som for oss alle «er porten
138 III,25 | porten trang og veien smal som fører til livet». Men håpet
139 III,25 | på seg de anstrengelser som må til, styrket av troen
140 III,25 | styrket av troen og håpet; som «ikke skuffer, fordi Guds
141 III,25 | hjerter ved Den hellige ånd, som er oss gitt»! Må de innstendig
142 III,25 | Guds egen barmhjertighet, som strømmer ut gjennom botens
143 III,25 | skyldige å elske sine hustruer som sitt eget legeme. Å elske
144 III,25 | hver og en elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal
145 III,26 | Her er det de gifte selv som øver apostelgjerning ved
146 III,26 | apostolat blant de mange som i dag fortoner seg som ett
147 III,26 | mange som i dag fortoner seg som ett av de mest aktuelle. ~~~~~~
148 III,27 | leger og det sykepersonale som i utøvelsen av sin gjerning
149 III,27 | alltid fremme de løsninger som troen og et velbegrunnet
150 III,27 | egenskap av leger må de se det som sin plikt å erverve seg
151 III,27 | erverve seg all den kunnskap som skal til på dette ømtålige
152 III,27 | kunne møte alle ektefolk som søker dem med kloke råd
153 III,28 | dere. Den fremste oppgave som hviler på dere - vi retter
154 III,28 | retter oss særlig til dem som foreleser i moralteologi -
155 III,28 | grunn av ovennevnte beviser, som på grunn av lyset fra Den
156 III,28 | lyset fra Den hellige ånd, som på en særlig måte er gitt
157 III,28 | enhet at alle i spørsmål som gjelder tro og moral holder
158 III,29 | forvisset om at Guds Ånd, som bistår Kirkens læreembede
159 III,30 | fullkommenhet! Se på denne oppgave som en av de mest presserende
160 III,30 | presserende og forpliktende som vår samtid stiller dere!
161 III,30 | vår samtid stiller dere! Som dere vet innebærer den en
162 Slut,31| nestekjærlighetens tjeneste som vi her kaller dere til på
163 Slut,31| finne den sanne lykke - som det av hele sitt vesen higer
164 Slut,31| skrevet inn i dets natur, og som det må følge med klokskap
165 Slut,31| Gud Hans rikelige nåde. Som pant på dette meddeler vi
|