Chapter,  Paragraph

  1 Intro,1|                 Livets videreføring~1. Den overmåte tungtveiende forpliktelse
  2 Intro,1|               for ektefellene; men med den nyeste samfunnsutvikling
  3  I,2   |          dreier seg først og fremst om den raske befolkningsvekst.
  4  I,2   |   befolkningsvekst. Mange uttrykker av den grunn sin frykt for at jordens
  5  I,2   |               endring i vurderingen av den ekteskapelige kjærlighets
  6  I,2   |     ekteskapelige kjærlighets verdi og den ekteskapelige akts betydning
  7  I,3   |                dagers livsvilkår og av den betydning de ekteskapelige
  8  I,3   |           mellom mann og hustru og for den gjensidige troskap - være
  9  I,3   | fødselsregulering? Kunne en ikke godta den oppfatning at forplantningsformålet
 10  I,3   |               også, idet man viser til den økede ansvarsbevissthet
 11  I,4   |             opplyst og beriket gjennom den guddommelige åpenbaring.~
 12  I,4   |             Kirkens læreembede å tolke den naturlige morallov. Som
 13  I,4   |                 Dette vil ikke si bare den evangeliske lov, men også
 14  I,4   |              evangeliske lov, men også den naturlige morallov, som
 15  I,4   |              Kirken til alle tider - i den senere tid enda mer omfattende -
 16  I,4   |             ekteskapets vesen, både om den rette bruk av de ekteskapelige
 17  I,5   |              til å stadfeste og utvide den Studiekommisjon som vår
 18  I,5   |               å avveie alle momenter i den samlede problemstilling.
 19  I,6   |               dukket opp som avvek fra den morallære om ekteskapet
 20 II,7   |        betrakte hele mennesket og hele den oppgave det er kallet til,
 21 II,7   |      fødselsregulering har henvist til den ekteskapelige kjærlighet
 22 II,7   |               være godt å få presisert den egentlige innebyrd av begge
 23 II,7   |               frem om dette spørsmål i den pastorale konstitusjon Norsk
 24 II,8   |                                        Den ekteskapelige kjærlighet~
 25 II,8   |            ekteskapelige kjærlighet~8. Den ekteskapelige kjærlighet
 26 II,8   |              sanne natur og høyhet når den betraktes i sitt høyeste
 27 II,8   |               visdom og forutseenhet i den hensikt at det skulle virkeliggjøre
 28 II,8   |              kjærlighets plan. Gjennom den hengivelse til hverandre
 29 II,8   |           forening i sinn og vesen med den gjensidige personlige fullendelse
 30 II,8   |                de døpte har ekteskapet den verdighet å være et sakramentalt
 31 II,9   |             egentlig er og hvilke krav den stiller, noe det er av største
 32 II,9   |               og selviske beregninger. Den som virkelig elsker sin
 33 II,9   |             han eller hun får, men for den annens egen skyld, for å
 34 II,9   |              skyld, for å kunne berike den annen gjennom å gi seg selv.~
 35 II,9   |           annen gjennom å gi seg selv.~Den ekteskapelige kjærlighet
 36 II,9   |         betrakter også brud og brudgom den på den dag de fritt og fullt
 37 II,9   |            også brud og brudgom den på den dag de fritt og fullt bevisst
 38 II,9   |     vanskeligheter, kan ingen hevde at den ikke er mulig. Og den er
 39 II,9   |               at den ikke er mulig. Og den er alltid edel og fortjenstfull.
 40 II,9   |              ekteskapets vesen, men at den dessuten er kilde til dyp
 41 II,9   |                nye liv. «Ekteskapet og den ekteskapelige kjærlighet
 42 II,9   |               I virkeligheten er barna den dyrebareste gave til ekteskapet
 43 II,10  |              ansvar~10. Derfor fordrer den ekteskapelige kjærlighet
 44 II,10  |              at de grundig skal kjenne den oppgave som hører sammen
 45 II,10  |         biologiske lover som hører til den menneskelige person. ~~~~~~Når
 46 II,10  |              en dypere forbindelse med den gudgitte, den såkalte objektive
 47 II,10  |          forbindelse med den gudgitte, den såkalte objektive moralorden,
 48 II,10  |            rett formet samvittighet er den sanne tolker av. Den ansvarsbevisste
 49 II,10  |                er den sanne tolker av. Den ansvarsbevisste utøvelse
 50 II,10  |                ektefellene skal utføre den oppgave å forplante livet,
 51 II,10  |            bestemme hvilken vei som er den ærbare. Tvert om må de handle
 52 II,10  |                de handle i samsvar med den guddommelige skapervilje,
 53 II,10  |       guddommelige skapervilje, som på den ene side kommer til uttrykk
 54 II,10  |             vesen og handlinger, og på den annen side blir klargjort
 55 II,11  |       menneskene å overholde normene i den naturlov som den tolker
 56 II,11  |             normene i den naturlov som den tolker i sin tradisjonelle
 57 II,11  |       tradisjonelle doktrine, så lærer den at hver eneste ekteskapsakt
 58 II,12  |           forener mann og hustru, gjør den dem, i pakt med sin innerste
 59 II,13  |         ekteskapsakt som blir påtrengt den ene part uten hensyn til
 60 II,13  |           forholdet mellom ektefeller. Den som tenker vel etter, må
 61 II,13  |        kjærlighetsakt som gjør vold på den evne til å videreføre liv
 62 II,13  |            særlige lover har nedlagt i den, støter an både mot den
 63 II,13  |                den, støter an både mot den Guds plan som ekteskapet
 64 II,13  |                Hvis man derimot mottar den ekteskapelige kjærlighets
 65 II,13  |               snarere som en tjener av den plan som går tilbake til
 66 II,14  |               disse grunnsetninger for den menneskelige og kristne
 67 II,14  |    sterilisering av mann eller hustru, den være seg for alltid eller
 68 II,14  |                som i seg selv går imot den moralske orden og derfor
 69 II,14  |          uverdig, også når det skjer i den hensikt å forsvare eller
 70 II,16  |                tydelig svar: Kirken er den første til å rose og anbefale
 71 II,16  |                nær til sin Skaper. Men den fastholder at dette bare
 72 II,16  |                må skje med respekt for den orden som er fastlagt av
 73 II,16  |             motiver som kan tilskrives den legemlige eller psykiske
 74 II,16  |               selv og sin lære tro når den enten anser for tillatt
 75 II,16  |             ufruktbare perioder, eller den samtidig og som alltid fordømmer
 76 II,16  |                så skjer. Men det er på den annen side like riktig at
 77 II,17  |              mye erfaring for å kjenne den menneskelige svakhet og
 78 II,17  |          lettere for dem å bryte selve den moralske lov. Det er også
 79 II,17  |               bebreide en regjering om den for å løse sine kollektive
 80 II,17  |             favorisere eller endog, om den skulle finne det nødvendig,
 81 II,17  |                å påtvinge et helt folk den form for fødselskontroll
 82 II,17  |               form for fødselskontroll den anså for den mest effektive?
 83 II,17  |           fødselskontroll den anså for den mest effektive? På denne
 84 II,17  |              utlevere på nåde og unåde den mest personlige og intime
 85 II,17  |                til å føre livet videre den menneskelige vilkårlighet,
 86 II,17  |               De kan bare bestemmes av den respekt vi skylder menneskeorganismens
 87 II,17  |               minnet om, og i pakt med den rette forståelse av «helhetsprinsippet»,
 88 II,18  |         overrasker det ikke Kirken når den i likhet med sin guddommelige
 89 II,18  |                motsigelsens tegn». Men den kan ikke av den grunn forsømme
 90 II,18  |             tegn». Men den kan ikke av den grunn forsømme sin plikt
 91 II,18  |             ydmykt men fast å forkynne den hele og fulle morallov,
 92 II,18  |               og fulle morallov, såvel den naturlige som den evangeliske.
 93 II,18  |                såvel den naturlige som den evangeliske. Kirken har
 94 II,18  |               Kirken har hverken skapt den ene eller den annen og kan
 95 II,18  |            hverken skapt den ene eller den annen og kan derfor heller
 96 II,18  |              fritt disponere over dem. Den er bare forvalteren og tolkeren,
 97 II,18  |              Når Kirken holder seg til den hele moralske lov om den
 98 II,18  |               den hele moralske lov om den ekteskapelige moral, vet
 99 II,18  |               ekteskapelige moral, vet den at den medvirker til å bygge
100 II,18  |        ekteskapelige moral, vet den at den medvirker til å bygge opp
101 II,18  |        virkelig menneskeverdig kultur. Den ansporer den enkelte til
102 II,18  |    menneskeverdig kultur. Den ansporer den enkelte til ikke å unndra
103 II,18  |               til tekniske midler - og den forsvarer dermed ektefellenes
104 II,18  |               barn får del i livet til den levende Gud, alle menneskers
105 III,19 |              og forpliktelsene overfor den guddommelige ekteskapslov,
106 III,19 |            Herre og Mester gjorde det: Den kjenner deres svakheter,
107 III,19 |               tar seg av synderne. Men den kan aldri avstå fra å lære
108 III,19 |             kan aldri avstå fra å lære den lov som i realiteten står
109 III,20 |     fødselsregulering, som promulgerer den guddommelige lov, vil for
110 III,20 |           stort og riktig, krever også den et alvorlig engasjement
111 III,20 |                mange anstrengelser fra den enkeltes, fra familiens
112 III,20 |                 som støtter og styrker den gode vilje, vil ingen her
113 III,20 |             ingen her strekke til. Men den som tenker nærmere over
114 III,21 |                ved hjelp av fornuft og den frie vilje har bruk for
115 III,21 |     kjærlighetsytringer skal svare til den riktige orden. Særlig gjelder
116 III,21 |            dette for praktiseringen av den periodiske avholdenhet.
117 III,21 |        selvdisiplin, som hører med til den ekteskapelige kyskhetsform,
118 III,21 |                og hustru, men tilfører den snarere en enda høyere menneskelig
119 III,21 |              høyere menneskelig verdi. Den krever nok varige anstrengelser,
120 III,21 |          beriket med åndelige verdier. Den bringer fred og glede inn
121 III,21 |                å løse andre problemer. Den øker omtanken overfor den
122 III,21 |              Den øker omtanken overfor den annen part, hjelper begge
123 III,21 |                med ekte kjærlighet, og den høyner deres ansvarsfølelse
124 III,22 |             eller å argumentere ut fra den frihet som blir tilstått
125 III,23 |                så meget for å verne om den moralske standard, vil vi
126 III,23 |                strid med naturloven og den guddommelige lov ad lovens
127 III,23 |           selve mennesket og dets liv. Den virkelige løsning er bare
128 III,23 |              sine anstrengelser! Måtte den hjelp som ytes mellom medlemmene
129 III,23 |               ytes mellom medlemmene i den store menneskefamilie aldri
130 III,24 |          styrer livets forplantning og den som fremmer en fullverdig
131 III,25 |           ektevidde. Når Kirken hevder den guddommelige lov med sine
132 III,25 |              vilkår og krav, forkynner den selve frelsen og åpner gjennom
133 III,25 |                frihet kan leve opp til den plan som er lagt av dets
134 III,25 |             helligheten og mildheten i den lov som forener kjærligheten
135 III,25 |               utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd, som er oss
136 III,27 |               sykepersonale~27. Vi har den høyeste aktelse for de leger
137 III,27 |                plikt å erverve seg all den kunnskap som skal til på
138 III,28 |             vender vi oss nå til dere. Den fremste oppgave som hviler
139 III,28 |              som på grunn av lyset fra Den hellige ånd, som på en særlig
140 III,28 |        overordentlig viktig det er for den alminnelige samvittighetsfred
141 III,28 |                og moral holder seg til den kirkelige læremyndighet
142 III,28 |             navn, at dere alle må føre den samme tale og at det ikke
143 III,29 |          læreembede i klarleggingen av den rette lære, opplyser de
144 III,30 |                 Som dere vet innebærer den en samlet pastoral virksomhet
145 III,30 |          virksomhet på alle områder av den menneskelige aktivitet,
146 Slut,31|                vilje!~Stor er sannelig den innsats i oppdragelsens,
147 Slut,31|             til på Kirkens læregrunn - den lære Peters etterfølger
148 Slut,31|                skal vokte og tolke. At den vil bli til gagn for verden
149 Slut,31|                For mennesket kan finne den sanne lykke - som det av
150 Slut,31|              ektefeller, nedber vi fra den hellige og barmhjertige