Chapter,  Paragraph

1  I,3  |     å betro oppgaven å føre livet videre til fornuften og
2 II,10 |     den oppgave å forplante livet, kan de m.a.o. ikke fritt
3 II,11 |    kysk kjærlighet og fører livet videre, er, som det siste
4 II,17 | prisgi sitt kall til å føre livet videre den menneskelige
5 II,18 |  jorden «som barn får del i livet til den levende Gud, alle
6 III,20|    å si umulig å sette ut i livet. Og ganske visst, like som
7 III,25|    veien smal som fører til livet». Men håpet om dette liv