Chapter, Paragraph
1 Intro,1| vanskeligheter og bekymringer.~I alle tider har oppfyllelsen
2 I | I. Nye problemstillinger og
3 I,2 | rådighet. Derved tiltar nøden i mange familier og i utviklingslandene,
4 I,2 | nøden i mange familier og i utviklingslandene, slik
5 I,2 | også vitne til en endring i synet på kvinnen, på hennes
6 I,2 | personlighet og hennes plass i samfunnet, såvel som en
7 I,2 | samfunnet, såvel som en endring i vurderingen av den ekteskapelige
8 I,2 | ekteskapelige akts betydning i sammenheng med denne kjærlighet.~
9 I,3 | spørsmål: Ville det ikke - i betraktning av våre dagers
10 I,4 | og de andre apostlene del i sin guddommelige myndighet
11 I,4 | nødvendig til frelse. ~~~~~~I overensstemmelse med sitt
12 I,4 | Kirken til alle tider - i den senere tid enda mer
13 I,5 | Johannes XXIII opprettet i mars 1963.~Denne kommisjon
14 I,5 | spørsmål som har reist seg i forbindelse med samlivet
15 I,5 | mellom mann og hustru og i særdeleshet med fødselsreguleringen,
16 I,5 | hos alle andre mennesker i verden. ~~~~~~Bidragene fra
17 I,5 | stort antall av våre brødre i biskopsembedet, har gjort
18 I,5 | bedre å avveie alle momenter i den samlede problemstilling.
19 I,6 | til Gud, vil vi derfor nå, i kraft av det mandat vi har
20 II,7 | likesom alle andre spørsmål i forbindelse med menneskelivet -
21 II,7 | evige eksistens. Da mange i forsøket på å rettferdiggjøre
22 II,7 | ekteskapet. Vi gjør dette ved i første rekke å referere
23 II,7 | lagt frem om dette spørsmål i den pastorale konstitusjon
24 II,7 | overs. Kirken og verden av i dag», St. Olav forlag 1966.)~
25 II,8 | høyhet når den betraktes i sitt høyeste utspring, nemlig
26 II,8 | høyeste utspring, nemlig i Gud, som er kjærlighet,
27 II,8 | heter far har sitt navn fra i himmelen og på jorden». ~~~~~~
28 II,8 | naturkrefter, er ekteskapet i virkeligheten av Skaperen
29 II,8 | med visdom og forutseenhet i den hensikt at det skulle
30 II,8 | det skulle virkeliggjøre i menneskene hans kjærlighets
31 II,8 | og hustru mot en forening i sinn og vesen med den gjensidige
32 II,9 | vesentlige kjennetegn~9. I dette lys ser vi hva ekteskapelig
33 II,9 | så mange ektepar har gitt i århundrenes løp, beviser
34 II,9 | kjærlighet, som ikke er uttømt i og med to menneskers forening,
35 II,9 | ekteskapelige kjærlighet er i sitt vesen henordnet på
36 II,9 | forplantning og oppfostring. I virkeligheten er barna den
37 II,9 | til ekteskapet og bidrar i høy grad til foreldrenes
38 II,10 | Med god rett legger man i dag en ganske særlig vekt
39 II,10 | innbyrdes forbundne synsvinkler.~I forbindelse med de biologiske
40 II,10 | kan menneskets forstand i evnen til å fremkalle liv
41 II,10 | tungtveiende motiver og i respekt for moralloven for
42 II,10 | sin familie og samfunnet i en tingenes rette orden.~
43 II,10 | ærbare. Tvert om må de handle i samsvar med den guddommelige
44 II,11 | som forener mann og hustru i en inderlig og kysk kjærlighet
45 II,11 | følger spire til nytt liv. I sin visdom har nemlig Gud
46 II,11 | selv regulerer avstanden i fødselsrekken. Når allikevel
47 II,11 | menneskene å overholde normene i den naturlov som den tolker
48 II,11 | naturlov som den tolker i sin tradisjonelle doktrine,
49 II,12 | og hustru, gjør den dem, i pakt med sin innerste struktur,
50 II,12 | med sin innerste struktur, i stand til å fremkalle nytt
51 II,12 | til å fremkalle nytt liv i overensstemmelse med de
52 II,12 | lover som er innskrevet i selve mannens og kvinnens
53 II,12 | fullt og helt det som ligger i gjensidig og sann kjærlighet
54 II,13 | særlige lover har nedlagt i den, støter an både mot
55 II,13 | bestemmelsesrett over sitt legeme i sin alminnelighet, har det
56 II,14 | for fødselsregulering~14. I overensstemmelse med disse
57 II,14 | samvær og derved har del i det ene og samme moralske
58 II,14 | positiv viljesakt noe som i seg selv går imot den moralske
59 II,14 | uverdig, også når det skjer i den hensikt å forsvare eller
60 II,14 | gjort ufruktbar og således i seg selv er moralsk forkastelig,
61 II,14 | samliv som er fruktbart i sin helhet.~
62 II,15 | med at det vil resultere i at forplantningen derved
63 II,16 | bemerket (nr. 3) blir det i dag hevdet mot denne Kirkens
64 II,16 | spør derfor noen: Ville det i denne sammenheng ikke være
65 II,16 | sammenheng ikke være fornuftig i mange situasjoner å ty til
66 II,16 | anbefale anvendelsen av fornuft i noe som knytter mennesket
67 II,16 | lovmessigheter (rytmer) i forplantningsfunksjonene
68 II,16 | høyverdige og alvorlige. I virkeligheten er der en
69 II,16 | forskjell på de to tilfeller. I det første tilfelle gjør
70 II,16 | av en naturens ordning; i det andre hindrer de at
71 II,16 | er nok så at ektefellene i begge tilfeller gjennom
72 II,16 | riktig at ektefellene bare i det første tilfelle kan
73 II,16 | ekteskapelige rettigheter i de fruktbare perioder, nemlig
74 II,16 | ønskelig, mens de siden, i de ufruktbare perioder,
75 II,17 | en på denne måte ville gi i hendene på offentlige myndigheter
76 II,17 | kunne hindre en regjering i å favorisere eller endog,
77 II,17 | integritet og funksjoner, i overensstemmelse med de
78 II,17 | ovenfor har minnet om, og i pakt med den rette forståelse
79 II,18 | det ikke Kirken når den i likhet med sin guddommelige
80 II,18 | virkelig utillatelig fordi det i seg selv strider mot menneskets
81 II,18 | ektefellenes verdighet. I sin troskap mot Frelserens
82 II,18 | jorden «som barn får del i livet til den levende Gud,
83 III,19 | under de prekære forhold som i våre dager trykker familie
84 III,19 | avstå fra å lære den lov som i realiteten står for et liv
85 III,20 | ikke å si umulig å sette ut i livet. Og ganske visst,
86 III,21 | fødselsregulering krever i første rekke at ektefellene
87 III,21 | bringer fred og glede inn i familielivet og gjør det
88 III,21 | høyner deres ansvarsfølelse i oppfyllelsen av deres oppgaver.
89 III,21 | selvdisiplin blir foreldrene i stand til å øve en dypere
90 III,21 | virkningsfull innflytelse i oppdragergjerningen, og
91 III,21 | menneskelige verdier og i en lys og harmonisk utfoldelse
92 III,23 | Godta ikke at noe som er i strid med naturloven og
93 III,23 | lovens vei får trenge inn i selve samfunnets urcelle,
94 III,23 | vanskeligheter myndighetene i denne forbindelse har å
95 III,23 | kjempe med, fremfor alt i utviklingslandene. Deres
96 III,23 | uverdige, og som har sin rot i et rent materialistisk syn
97 III,23 | løsning er bare å finne i en økonomisk utvikling og
98 III,23 | samfunnsmessige.» En kan i rettferdighetens navn såmen
99 III,23 | noe som tvert imot bunner i et manglende vidsyn fra
100 III,23 | vidsyn fra de styrendes side, i en bristende følelse for
101 III,23 | følelse for sosial rettferd, i en egoistisk monopolisering
102 III,23 | som ytes mellom medlemmene i den store menneskefamilie
103 III,24 | vitenskapens menn, som «i betraktelig grad kan bidra
104 III,24 | og familien og skape fred i hjertene, om de i forenede
105 III,24 | skape fred i hjertene, om de i forenede studier forsøker
106 III,25 | omskaper mennesket slik at det i elskende frihet kan leve
107 III,25 | kristenkall, som har sitt utspring i dåpen, gjennom ekteskapets
108 III,25 | helligheten og mildheten i den lov som forener kjærligheten
109 III,25 | for å leve dette jordeliv i visdom, rettferd og fromhet,
110 III,25 | Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige
111 III,25 | og flittig søke tilflukt i Guds egen barmhjertighet,
112 III,25 | kunne virkeliggjøre fylden i det ekteskapelige liv slik
113 III,26 | apostolat blant de mange som i dag fortoner seg som ett
114 III,27 | og det sykepersonale som i utøvelsen av sin gjerning
115 III,27 | blant sine kolleger! Ja, i egenskap av leger må de
116 III,28 | prestene~28. Kjære sønner i prestestanden! Gjennom deres
117 III,28 | særlig til dem som foreleser i moralteologi - er å gi en
118 III,28 | Kirkens lære om ekteskapet. I utøvelsen av deres kall
119 III,28 | kristenfolkets enhet at alle i spørsmål som gjelder tro
120 III,28 | alle må være fast forenet i samme sinn og samme mening.» ~~~~~~
121 III,29 | må likevel alltid gå hånd i hånd med tålmod og godhet,
122 III,29 | godhet, slik Herren selv i sin omgang med menneskene
123 III,29 | synderne.~Må mann og hustru i sine vanskeligheter i prestens
124 III,29 | hustru i sine vanskeligheter i prestens ord og hjerte alltid
125 III,29 | bistår Kirkens læreembede i klarleggingen av den rette
126 III,30 | Kjære og ærverdige brødre i biskopsembedet! Enda nærmere
127 III,30 | nærmere er vi knyttet til dere i omsorgen for gudsfolkets
128 III,30 | oppfordring til alle.~Må dere i spissen for og sammen med
129 III,30 | foreldrenes og barnas liv i familien ikke bare blir
130 III,30 | samlivet mellom menneskene i samfunnet mer broderlig
131 III,30 | mer broderlig og fredelig i troskap mot Guds plan med
132 Slut,31| er sannelig den innsats i oppdragelsens, fremskrittets
133 Slut,31| etterfølger sammen med sine brødre i biskopsembedet skal vokte
134 Slut,31| lover Gud har skrevet inn i dets natur, og som det må
135 Slut,31| apostoliske velsignelse.~Gitt i Rom ved Petri stol på minnedagen
136 Slut,31| apostelen Jakob, 25. juli 1968, i vårt pontifikats 6. år.~
|