Chapter, Paragraph
1 Intro,1| tungtveiende forpliktelse til å føre menneskelivet videre
2 Intro,1| som gjør mann og hustru til Skaperens frie og ansvarlige
3 Intro,1| disse alltid vært en kilde til stor glede, selv om denne
4 I,2 | enn de ressurser som står til rådighet. Derved tiltar
5 I,2 | føler seg sterkt fristet til å møte faren med radikale
6 I,2 | boligforhold og de økede krav til økonomi, oppdragelse og
7 I,2 | utdannelse.~Man er også vitne til en endring i synet på kvinnen,
8 I,2 | utvide dette herredømme til hele menneskelivet: kroppen,
9 I,2 | krefter, det sosiale liv, like til de lover som styrer forplantningen.~
10 I,3 | såkalte «helhetsprinsipp» til også å omfatte dette område,
11 I,3 | fysisk ufruktbargjørende akt til en tillatt og fornuftig
12 I,3 | forplantningsformålet snarere hører til ekteskapet som helhet enn
13 I,3 | ekteskapet som helhet enn til dets enkelte handlinger?
14 I,3 | spør også, idet man viser til den økede ansvarsbevissthet
15 I,3 | ikke tiden nå er kommet til heller å betro oppgaven
16 I,3 | oppgaven å føre livet videre til fornuften og viljen enn
17 I,3 | fornuften og viljen enn til organismens biologiske lovmessigheter.~
18 I,4 | myndighet og sendte dem ut til alle folkeslag for å lære
19 I,4 | gjorde Jesus Kristus dem til pålitelige voktere over
20 I,4 | omstendigheter er nødvendig til frelse. ~~~~~~I overensstemmelse
21 I,4 | sitt oppdrag har Kirken til alle tider - i den senere
22 I,5 | denne sendelse fikk oss til å stadfeste og utvide den
23 I,5 | også ektepar, og hadde til oppgave å samle oppfatninger
24 I,5 | uttrykke vår oppriktige takk til alle.~
25 I,6 | kommisjonen var kommet frem til som sikre og definitive,
26 I,6 | som fritatt for plikten til personlig å studere dette
27 I,6 | overveielse og innstendig bønn til Gud, vil vi derfor nå, i
28 II,7 | den oppgave det er kallet til, som ikke bare omfatter
29 II,7 | fødselsregulering har henvist til den ekteskapelige kjærlighet
30 II,7 | ekteskapelige kjærlighet og til et «ansvarsbevisst foreldreskap»,
31 II,7 | første rekke å referere til det som det II. Vatikankonsil
32 II,8 | Gjennom den hengivelse til hverandre som alene tilkommer
33 II,8 | derved Guds medarbeidere til å frembringe og fostre nye
34 II,9 | viljesakt som er bestemt til å vare ved og vokse gjennom
35 II,9 | sjel og sammen når frem til sin fullendelse som mennesker.~
36 II,9 | forpliktelser. Selv om denne troskap til tider kan ha sine vanskeligheter,
37 II,9 | bare at troskapen svarer til ekteskapets vesen, men at
38 II,9 | at den dessuten er kilde til dyp og varig lykke.~Endelig
39 II,9 | forening, men er bestemt til å fremkalle nye liv. «Ekteskapet
40 II,9 | barna den dyrebareste gave til ekteskapet og bidrar i høy
41 II,9 | ekteskapet og bidrar i høy grad til foreldrenes egen lykke.» ~~~~~~
42 II,10 | foreldreskap» at partene kjenner til og har respekt for de funksjoner
43 II,10 | funksjoner som er knyttet til det. På denne måte kan menneskets
44 II,10 | menneskets forstand i evnen til å fremkalle liv oppdage
45 II,10 | biologiske lover som hører til den menneskelige person. ~~~~~~
46 II,10 | overherredømme.~Med hensyn til de fysiske, økonomiske,
47 II,10 | reflektert og generøs vilje til å oppdra en barnerik familie,
48 II,10 | ubestemt tid beslutter seg til ikke å sette nye barn til
49 II,10 | til ikke å sette nye barn til verden.~Et ansvarsbevisst
50 II,10 | som på den ene side kommer til uttrykk gjennom selve ekteskapets
51 II,11 | ekteskapsakt følger spire til nytt liv. I sin visdom har
52 II,12 | innerste struktur, i stand til å fremkalle nytt liv i overensstemmelse
53 II,12 | henordnes menneskets høye kall til foreldrevervet. Vi tror
54 II,13 | den ene part uten hensyn til dennes tilstand og rettmessige
55 II,13 | rett moralorden stiller til forholdet mellom ektefeller.
56 II,13 | som gjør vold på den evne til å videreføre liv som Skaperen
57 II,13 | den plan som går tilbake til Skaperen.~For likesom mennesket
58 II,13 | fordi denne er bestemt til å fremkalle liv, hvis opphav
59 II,14 | oppnå et gode, dvs. å gjøre til gjenstand for en positiv
60 II,16 | krefter som naturen stiller til rådighet og styre dem slik
61 II,16 | i mange situasjoner å ty til en kunstig fødselsregulering
62 II,16 | svar: Kirken er den første til å rose og anbefale anvendelsen
63 II,16 | mennesket som fornuftsvesen nær til sin Skaper. Men den fastholder
64 II,16 | ligge alvorlige motiver til grunn for en viss avstand
65 II,16 | slik at en holder seg bare til de ufruktbare perioder.
66 II,17 | moralske lov. Det er også grunn til å frykte at når mannen blir
67 II,17 | at når mannen blir vant til å benytte antikonsepsjonelle
68 II,17 | antikonsepsjonelle midler, kan det føre til at han mister respekten
69 II,17 | simpelthen som et redskap til selvisk nytelse og ikke
70 II,17 | myndigheter som tar lite hensyn til moralens krav. Hvem ville
71 II,17 | intime sektor av ekteskapet til myndighetenes autoritære
72 II,17 | ikke vil prisgi sitt kall til å føre livet videre den
73 II,18 | guddommelige grunnlegger blir gjort til «et motsigelsens tegn».
74 II,18 | grunn forsømme sin plikt til ydmykt men fast å forkynne
75 II,18 | gode.~Når Kirken holder seg til den hele moralske lov om
76 II,18 | vet den at den medvirker til å bygge opp en virkelig
77 II,18 | Den ansporer den enkelte til ikke å unndra seg sitt kall
78 II,18 | sitt kall ved å overgi seg til tekniske midler - og den
79 II,18 | som barn får del i livet til den levende Gud, alle menneskers
80 III,19 | oppmuntrende ord med på veien til en moralsk forsvarlig fødselsregulering,
81 III,19 | står for et liv gjenreist til sin opprinnelige virkelighet
82 III,20 | vilje, vil ingen her strekke til. Men den som tenker nærmere
83 III,21 | grunnfestet innstilling til livets og familiens sanne
84 III,21 | kjærlighetsytringer skal svare til den riktige orden. Særlig
85 III,21 | selvdisiplin, som hører med til den ekteskapelige kyskhetsform,
86 III,21 | annen part, hjelper begge til å drive bort egoismen, som
87 III,21 | blir foreldrene i stand til å øve en dypere og mer virkningsfull
88 III,21 | med en riktig innstilling til de menneskelige verdier
89 III,22 | Oppdragelse til kyskhet~22. Ved denne anledning
90 III,22 | klima for en oppdragelse til kyskhet: at en sunn frihet,
91 III,22 | kommunikasjonsmidler bidrar til å egge sansene og rive ned
92 III,23 | Appell til statsmyndighetene~23. Til
93 III,23 | til statsmyndighetene~23. Til regjeringene, som har hovedansvaret
94 III,23 | myndigheter kan og må bidra til å løse befolkningsproblemet:
95 III,23 | ikke overvinne ved å ty til midler og metoder som er
96 III,24 | Til vitenskapsmennene~24. Vi
97 III,24 | rette noen oppmuntrende ord til vitenskapens menn, som «
98 III,24 | betraktelig grad kan bidra til å styrke ekteskapet og familien
99 III,24 | vitenskapsmenn gjennom fakta bidra til å bevise det som Kirken
100 III,25 | Til de kristne hustruer og menn~
101 III,25 | vi vårt ord mer direkte til våre sønner og døtre, fremfor
102 III,25 | sønner og døtre, fremfor alt til dem som Gud har kalt til
103 III,25 | til dem som Gud har kalt til å tjene Ham som ektevidde.
104 III,25 | elskende frihet kan leve opp til den plan som er lagt av
105 III,25 | styrket og likesom helliget til å kunne oppfylle sine plikter,
106 III,25 | kunne oppfylle sine plikter, til å realisere sitt kall inntil
107 III,25 | inntil det fullkomne og til, på sin særlige måte, å
108 III,25 | og veien smal som fører til livet». Men håpet om dette
109 III,25 | de anstrengelser som må til, styrket av troen og håpet;
110 III,26 | utfra løsenet «fra like til like». Her er det de gifte
111 III,27 | Til leger og sykepersonale~27.
112 III,27 | velbegrunnet skjønn inspirerer dem til, og samtidig etter beste
113 III,27 | all den kunnskap som skal til på dette ømtålige felt for
114 III,27 | anvisninger, slik de har rett til å vente.~
115 III,28 | Til prestene~28. Kjære sønner
116 III,28 | Tillitsfullt vender vi oss nå til dere. Den fremste oppgave
117 III,28 | dere - vi retter oss særlig til dem som foreleser i moralteologi -
118 III,28 | skal dere være de første til å bevise en indre og ytre
119 III,28 | på en særlig måte er gitt til Kirkens hyrder for at de
120 III,28 | tro og moral holder seg til den kirkelige læremyndighet
121 III,28 | Paulus' inntrengende ord til våre egne og appellerer
122 III,28 | egne og appellerer på nytt til dere av hele vårt hjerte: «
123 III,28 | hjerte: «Jeg appellerer til dere, brødre, ved Vår Herre
124 III,29 | ideal form for kjærlighet til sjelene når man på ingen
125 III,29 | måte avsvekker Kristi lære til frelse. Men dette må likevel
126 III,29 | troendes sinn og innbyr dem til å gi sin tilslutning! Lær
127 III,29 | nødvendige vei, led dem til flittig og trosbevisst å
128 III,30 | Til biskopene~30. Kjære og ærverdige
129 III,30 | Enda nærmere er vi knyttet til dere i omsorgen for gudsfolkets
130 III,30 | encyklika, full av ærbødighet til dere, idet vi retter en
131 III,30 | inntrengende oppfordring til alle.~Må dere i spissen
132 III,30 | ulike sektorer vil føre til at foreldrenes og barnas
133 Slut,31| tjeneste som vi her kaller dere til på Kirkens læregrunn - den
134 Slut,31| og tolke. At den vil bli til gagn for verden og for Kirken,
|