Chapter, Paragraph
1 Intro,1| tungtveiende forpliktelse til å føre menneskelivet videre
2 I,2 | føler seg sterkt fristet til å møte faren med radikale
3 I,2 | fremskritt når det gjelder å beherske og rasjonelt organisere
4 I,2 | langt at mennesket forsøker å utvide dette herredømme
5 I,3 | troskap - være berettiget å overprøve de hittil gjeldende
6 I,3 | helhetsprinsipp» til også å omfatte dette område, og
7 I,3 | nå er kommet til heller å betro oppgaven å føre livet
8 I,3 | heller å betro oppgaven å føre livet videre til fornuften
9 I,4 | påhviler Kirkens læreembede å tolke den naturlige morallov.
10 I,4 | ut til alle folkeslag for å lære dem ved sine bud, da
11 I,5 | denne sendelse fikk oss til å stadfeste og utvide den
12 I,5 | ektepar, og hadde til oppgave å samle oppfatninger om de
13 I,5 | fødselsreguleringen, samt å levere et egnet informasjonsmateriale
14 I,5 | det mulig for oss bedre å avveie alle momenter i den
15 I,6 | for plikten til personlig å studere dette alvorlige
16 I,6 | forkynt.~Etter omsorgsfullt å ha vurdert de mottatte aktstykker,
17 II,7 | Da mange i forsøket på å rettferdiggjøre de kunstige
18 II,7 | foreldreskap», vil det være godt å få presisert den egentlige
19 II,7 | dette ved i første rekke å referere til det som det
20 II,8 | og på jorden». ~~~~~~Langtfra å være et resultat av tilfeldigheter
21 II,8 | derved Guds medarbeidere til å frembringe og fostre nye
22 II,8 | ekteskapet den verdighet å være et sakramentalt nådetegn,
23 II,9 | er av største betydning å ha et klart begrep om.~Ekteskapelig
24 II,9 | viljesakt som er bestemt til å vare ved og vokse gjennom
25 II,9 | den annens egen skyld, for å kunne berike den annen gjennom
26 II,9 | berike den annen gjennom å gi seg selv.~Den ekteskapelige
27 II,9 | forening, men er bestemt til å fremkalle nye liv. «Ekteskapet
28 II,10 | menneskets forstand i evnen til å fremkalle liv oppdage de
29 II,10 | reflektert og generøs vilje til å oppdra en barnerik familie,
30 II,10 | tid beslutter seg til ikke å sette nye barn til verden.~
31 II,10 | skal utføre den oppgave å forplante livet, kan de
32 II,11 | jo også har som hensikt å uttrykke og festne deres
33 II,11 | Kirken innskjerper menneskene å overholde normene i den
34 II,12 | innerste struktur, i stand til å fremkalle nytt liv i overensstemmelse
35 II,12 | særlige betingelser for å forstå det dypt fornuftige
36 II,13 | gjør vold på den evne til å videreføre liv som Skaperen
37 II,13 | fordi denne er bestemt til å fremkalle liv, hvis opphav
38 II,14 | forkastes som en lovmessig måte å begrense barnas antall på.
39 II,14 | eller som middel går ut på å forhindre forplantningen.
40 II,14 | blitt gjort ufruktbar ved å støtte seg på prinsippet
41 II,14 | mindre moralsk onde for å unngå et større eller for
42 II,14 | unngå et større eller for å fremme et høyere gode. Men
43 II,14 | de alvorligste grunner, å gjøre det onde for å oppnå
44 II,14 | grunner, å gjøre det onde for å oppnå et gode, dvs. å gjøre
45 II,14 | for å oppnå et gode, dvs. å gjøre til gjenstand for
46 II,14 | det skjer i den hensikt å forsvare eller fremme goder
47 II,14 | art. Det er følgelig galt å tro at en ekteskapsakt som
48 II,15 | slett ikke for utillatelig å anvende de terapeutiske
49 II,15 | faktisk er nødvendige for å helbrede organiske sykdommer,
50 II,16 | Tillatt å bruke de ufruktbare perioder~
51 II,16 | menneskefornuftens privilegium og oppgave å ordne de krefter som naturen
52 II,16 | fornuftig i mange situasjoner å ty til en kunstig fødselsregulering
53 II,16 | Kirken er den første til å rose og anbefale anvendelsen
54 II,16 | lærer da at det er tillatt å regne med de iboende naturlige
55 II,16 | en fødselsregulering uten å krenke de moralske prinsipper
56 II,16 | enes om av gode grunner å unngå barn og være sikker
57 II,16 | oppfylle ekteskapsakten for å gi uttrykk for sin kjærlighet
58 II,16 | troskapen seg imellom. Ved å handle slik beviser de en
59 II,17 | trenges ikke mye erfaring for å kjenne den menneskelige
60 II,17 | menneskelige svakhet og for å forstå at folk - særlig
61 II,17 | for oppmuntrende hjelp for å kunne stå trofast på morallovens
62 II,17 | grunn. Det ville være galt å gjøre det lettere for dem
63 II,17 | gjøre det lettere for dem å bryte selve den moralske
64 II,17 | lov. Det er også grunn til å frykte at når mannen blir
65 II,17 | når mannen blir vant til å benytte antikonsepsjonelle
66 II,17 | sin hustru, og ved ikke å bekymre seg videre over
67 II,17 | en regjering om den for å løse sine kollektive problemer
68 II,17 | tilstått ektefeller for å løse deres familiære problemer?
69 II,17 | kunne hindre en regjering i å favorisere eller endog,
70 II,17 | skulle finne det nødvendig, å påtvinge et helt folk den
71 II,17 | denne måte ville man, for å slippe de personlige, familie-
72 II,17 | vanskeligheter som følger med å overholde de guddommelige
73 II,17 | guddommelige lover, ende med å utlevere på nåde og unåde
74 II,17 | vil prisgi sitt kall til å føre livet videre den menneskelige
75 II,18 | menneskelige verdier~18. Det er å forutse at denne lære kanskje
76 II,18 | seg mot Kirkens røst. For å si det som det er, overrasker
77 II,18 | plikt til ydmykt men fast å forkynne den hele og fulle
78 II,18 | den at den medvirker til å bygge opp en virkelig menneskeverdig
79 II,18 | ansporer den enkelte til ikke å unndra seg sitt kall ved
80 II,18 | unndra seg sitt kall ved å overgi seg til tekniske
81 III,19 | alle folk dersom vi, etter å ha innskjerpet respekten
82 III,19 | den kan aldri avstå fra å lære den lov som i realiteten
83 III,20 | synes vanskelig, for ikke å si umulig å sette ut i livet.
84 III,20 | vanskelig, for ikke å si umulig å sette ut i livet. Og ganske
85 III,20 | over det, kan ikke unngå å se hvordan disse anstrengelser
86 III,21 | familielivet og gjør det lettere å løse andre problemer. Den
87 III,21 | part, hjelper begge til å drive bort egoismen, som
88 III,21 | blir foreldrene i stand til å øve en dypere og mer virkningsfull
89 III,22 | vel, på nødvendigheten av å skape et gunstig klima for
90 III,22 | kommunikasjonsmidler bidrar til å egge sansene og rive ned
91 III,22 | Det ville være fåfengt å søke å rettferdiggjøre denne
92 III,22 | ville være fåfengt å søke å rettferdiggjøre denne moralske
93 III,22 | vitenskapelige krav, eller å argumentere ut fra den frihet
94 III,23 | som kan gjøre så meget for å verne om den moralske standard,
95 III,23 | myndigheter kan og må bidra til å løse befolkningsproblemet:
96 III,23 | i denne forbindelse har å kjempe med, fremfor alt
97 III,23 | lar seg ikke overvinne ved å ty til midler og metoder
98 III,23 | virkelige løsning er bare å finne i en økonomisk utvikling
99 III,23 | anstrengelser som er nødvendige for å sikre en høyere levestandard
100 III,24 | betraktelig grad kan bidra til å styrke ekteskapet og familien
101 III,24 | studier forsøker ytterligere å klarlegge de forskjellige
102 III,24 | kunne lykkes legevitenskapen å gi et tilstrekkelig sikkert
103 III,24 | gjennom fakta bidra til å bevise det som Kirken lærer,
104 III,25 | dem som Gud har kalt til å tjene Ham som ektevidde.
105 III,25 | og finne Kristi åk lett å bære. ~~~~~~Lydhøre for Kirkens
106 III,25 | og likesom helliget til å kunne oppfylle sine plikter,
107 III,25 | oppfylle sine plikter, til å realisere sitt kall inntil
108 III,25 | til, på sin særlige måte, å bære et kristent vitnesbyrd
109 III,25 | Dem gir Herren oppgaven å manifestere helligheten
110 III,25 | på ingen måte vår hensikt å fortie de ofte store vanskeligheter
111 III,25 | som kristne ektefolk har å kjempe med. For dem som
112 III,25 | de modig kan gå inn for å leve dette jordeliv i visdom,
113 III,25 | Slik er mennene skyldige å elske sine hustruer som
114 III,25 | hustruer som sitt eget legeme. Å elske sin hustru, vil det
115 III,25 | hustru, vil det ikke si å elske seg selv? Ingen har
116 III,26 | sjelden går med ønsket om å dele sine erfaringer med
117 III,26 | øver apostelgjerning ved å hjelpe og råde andre gifte -
118 III,27 | utøvelsen av sin gjerning søker å følge sine høyereliggende,
119 III,27 | samtidig etter beste evne prøve å vinne gehør og respekt for
120 III,27 | de se det som sin plikt å erverve seg all den kunnskap
121 III,27 | dette ømtålige felt for å kunne møte alle ektefolk
122 III,27 | anvisninger, slik de har rett til å vente.~
123 III,28 | foreleser i moralteologi - er å gi en utvetydig fremstilling
124 III,28 | dere være de første til å bevise en indre og ytre
125 III,29 | eksempel på. Han kom ikke for å dømme, men for å frelse.
126 III,29 | ikke for å dømme, men for å frelse. Ganske visst var
127 III,29 | troendes sinn og innbyr dem til å gi sin tilslutning! Lær
128 III,29 | til flittig og trosbevisst å søke botens og alterets
|