Chapter, Paragraph
1 Intro,1| endringer funnet sted at det uvilkårlig har reist seg
2 Intro,1| Kirken ikke kan gå utenom. Det dreier seg jo om spørsmål
3 Intro,1| seg jo om spørsmål som på det dypeste rører ved menneskelig
4 I | Nye problemstillinger og det kirkelige læreembedes kompetanse~
5 I,2 | betydningsfulle og forskjelligartede. Det dreier seg først og fremst
6 I,2 | forbausende fremskritt når det gjelder å beherske og rasjonelt
7 I,2 | kroppen, sjelelivets krefter, det sosiale liv, like til de
8 I,3 | reist nye spørsmål: Ville det ikke - i betraktning av
9 I,3 | Kunne man ikke videre utvide det såkalte «helhetsprinsipp»
10 I,3 | økede ansvarsbevissthet hos det moderne menneske, om ikke
11 I,4 | Det kirkelige læreembedes kompetanse~
12 I,4 | dyptgående overveielser når det gjelder prinsippene for
13 I,4 | Ingen troende kan benekte at det påhviler Kirkens læreembede
14 I,4 | flere ganger har erklært, er det nemlig neppe noen tvil om
15 I,5 | informasjonsmateriale for at det kirkelige læreembede kunne
16 I,5 | biskopsembedet, har gjort det mulig for oss bedre å avveie
17 I,6 | morallære om ekteskapet som det kirkelige læreembede med
18 I,6 | vi derfor nå, i kraft av det mandat vi har fått av Kristus,
19 II,7 | mennesket og hele den oppgave det er kallet til, som ikke
20 II,7 | ansvarsbevisst foreldreskap», vil det være godt å få presisert
21 II,7 | første rekke å referere til det som det II. Vatikankonsil
22 II,7 | rekke å referere til det som det II. Vatikankonsil nylig
23 II,8 | forutseenhet i den hensikt at det skulle virkeliggjøre i menneskene
24 II,8 | sakramentalt nådetegn, fordi det er et bilde på Kristi enhet
25 II,9 | hvilke krav den stiller, noe det er av største betydning
26 II,9 | samtidig sanselig og åndelig. Det dreier seg derfor ikke bare
27 II,9 | elsker ikke bare på grunn av det han eller hun får, men for
28 II,9 | alltid edel og fortjenstfull. Det eksempel som så mange ektepar
29 II,10 | særlig vekt på dette, og det er derfor viktig at det
30 II,10 | det er derfor viktig at det blir riktig forstått. Det
31 II,10 | det blir riktig forstått. Det må da betraktes under forskjellige
32 II,10 | biologiske prosesser betyr «det ansvarsbevisste foreldreskap»
33 II,10 | funksjoner som er knyttet til det. På denne måte kan menneskets
34 II,10 | menneskelige person. ~~~~~~Når det gjelder de medfødte impulser
35 II,10 | mentale affekter forutsetter det ansvarsbevisste foreldreskap
36 II,11 | fører livet videre, er, som det siste Konsil har minnet
37 II,11 | Erfaringen viser da også at det ikke etter hver ekteskapsakt
38 II,12 | ofte er blitt fremlagt av det kirkelige læreembede, hviler
39 II,12 | kirkelige læreembede, hviler på det ubrytelige bånd mellom de
40 II,12 | mennesket kan ikke oppheve det utfra eget forgodtbefinnende.~
41 II,12 | For mens ekteskapsakten på det mest intime forener mann
42 II,12 | disse vesentlige aspekter, det forenende og det forplantende
43 II,12 | aspekter, det forenende og det forplantende aspekt, blir
44 II,12 | ekteskapsakten fullt og helt det som ligger i gjensidig og
45 II,12 | betingelser for å forstå det dypt fornuftige og menneskelige
46 II,13 | forplantningens gang, betyr det at man ikke betrakter seg
47 II,13 | i sin alminnelighet, har det det av særlige grunner heller
48 II,13 | sin alminnelighet, har det det av særlige grunner heller
49 II,13 | forgjenger Johannes XXIII, «fordi det like fra sin kime krever
50 II,14 | handlinger som virker inn på det naturlige forløp av de medførende
51 II,14 | støtte seg på prinsippet om det minste onde. Med like liten
52 II,14 | samvær og derved har del i det ene og samme moralske gode.
53 II,14 | og samme moralske gode. Det er nok så at en iblant kan
54 II,14 | fremme et høyere gode. Men det er aldri tillatt, selv av
55 II,14 | alvorligste grunner, å gjøre det onde for å oppnå et gode,
56 II,14 | mennesket uverdig, også når det skjer i den hensikt å forsvare
57 II,14 | familiemessig eller sosial art. Det er følgelig galt å tro at
58 II,15 | midler~15. Kirken anser det imidlertid slett ikke for
59 II,15 | selv om en kan regne med at det vil resultere i at forplantningen
60 II,16 | har bemerket (nr. 3) blir det i dag hevdet mot denne Kirkens
61 II,16 | om ekteskapets moral at det er menneskefornuftens privilegium
62 II,16 | spør derfor noen: Ville det i denne sammenheng ikke
63 II,16 | som er fastlagt av Gud.~Det kan f. eks. ligge alvorlige
64 II,16 | omstendigheter. Kirken lærer da at det er tillatt å regne med de
65 II,16 | forskjell på de to tilfeller. I det første tilfelle gjør ektefellene
66 II,16 | av en naturens ordning; i det andre hindrer de at forplantningens
67 II,16 | går sin naturlige gang. Det er nok så at ektefellene
68 II,16 | sikker på at så skjer. Men det er på den annen side like
69 II,16 | riktig at ektefellene bare i det første tilfelle kan gi avkall
70 II,17 | fødselsregulering. Fremfor alt ville det være godt om de ville overveie
71 II,17 | ville overveie hvor lett det da ville bli åpnet for utroskap
72 II,17 | forflatning av moralen. Det trenges ikke mye erfaring
73 II,17 | trofast på morallovens grunn. Det ville være galt å gjøre
74 II,17 | ville være galt å gjøre det lettere for dem å bryte
75 II,17 | selve den moralske lov. Det er også grunn til å frykte
76 II,17 | antikonsepsjonelle midler, kan det føre til at han mister respekten
77 II,17 | og psykiske likevekt, kan det ende med at han ser på henne
78 II,17 | problemer gjorde bruk av det som legitimt ble tilstått
79 II,17 | endog, om den skulle finne det nødvendig, å påtvinge et
80 II,18 | menneskelige verdier~18. Det er å forutse at denne lære
81 II,18 | mot Kirkens røst. For å si det som det er, overrasker det
82 II,18 | Kirkens røst. For å si det som det er, overrasker det ikke
83 II,18 | det som det er, overrasker det ikke Kirken når den i likhet
84 II,18 | virkelig utillatelig fordi det i seg selv strider mot menneskets
85 III,19 | Vår Herre og Mester gjorde det: Den kjenner deres svakheter,
86 III,20 | Det er mulig~20. Kirkens lære
87 III,20 | samfunnets side. Ja, mer enn det: uten kraft fra Gud, som
88 III,20 | som tenker nærmere over det, kan ikke unngå å se hvordan
89 III,21 | en allsidig selvdisiplin. Det kan ikke være tvil om at
90 III,21 | inn i familielivet og gjør det lettere å løse andre problemer.
91 III,22 | tøylesløs film- og scenekunst. Det ville være fåfengt å søke
92 III,23 | som har hovedansvaret for det felles vel og som kan gjøre
93 III,23 | samfunnets urcelle, familien! Det er på en helt annen måte
94 III,23 | rettferdighetens navn såmen ikke gjøre det guddommelige forsyn ansvarlig
95 III,24 | Som Pius XII uttrykte det, ville det være høyst ønskelig
96 III,24 | XII uttrykte det, ville det være høyst ønskelig om det
97 III,24 | det være høyst ønskelig om det kunne lykkes legevitenskapen
98 III,24 | fakta bidra til å bevise det som Kirken lærer, nemlig «
99 III,24 | Kirken lærer, nemlig «at det ikke kan råde noen virkelig
100 III,25 | omskaper mennesket slik at det i elskende frihet kan leve
101 III,25 | realisere sitt kall inntil det fullkomne og til, på sin
102 III,25 | menneskelivets urkilde.~Det er på ingen måte vår hensikt
103 III,25 | kunne virkeliggjøre fylden i det ekteskapelige liv slik apostelen
104 III,25 | apostelen Paulus tegner det: «Dere menn, elsk deres
105 III,25 | Å elske sin hustru, vil det ikke si å elske seg selv?
106 III,25 | imot nærer og hegner om det likesom Kristus gjør med
107 III,25 | Kristus og Hans Kirke. Men når det gjelder dere, må hver og
108 III,26 | fra like til like». Her er det de gifte selv som øver apostelgjerning
109 III,27 | aktelse for de leger og det sykepersonale som i utøvelsen
110 III,27 | egenskap av leger må de se det som sin plikt å erverve
111 III,28 | hvor overordentlig viktig det er for den alminnelige samvittighetsfred
112 III,28 | kirkelige læremyndighet og taler det samme språk. Derfor gjør
113 III,28 | føre den samme tale og at det ikke må være noen splid
114 III,29 | 29. Det uttrykker en ideal form
115 III,29 | var han uforsonlig overfor det onde, men alltid barmhjertig
116 III,30 | integritet og hellighet slik at det ekteskapelige liv stadig
117 Slut,31| finne den sanne lykke - som det av hele sitt vesen higer
118 Slut,31| inn i dets natur, og som det må følge med klokskap og
|