Chapter,  Paragraph

 1  I,2   |                    De inntrådte endringer er både betydningsfulle og
 2  I,2   |            oppdragelse og utdannelse.~Man er også vitne til en endring
 3  I,3   |                menneske, om ikke tiden nå er kommet til heller å betro
 4  I,4   |                 flere ganger har erklært, er det nemlig neppe noen tvil
 5  I,4   |              naturlige morallov, som også er et uttrykk for Guds vilje
 6  I,4   |                 under alle omstendigheter er nødvendig til frelse. ~~~~~~
 7  I,5   |                  eller på vår forespørsel er kommet fra et stort antall
 8 II,7   |                             Hva mennesket er~7. Spørsmålet om livets
 9 II,7   |                   og hele den oppgave det er kallet til, som ikke bare
10 II,8   |               utspring, nemlig i Gud, som er kjærlighet, Faderen, som
11 II,8   |                   ubevisste naturkrefter, er ekteskapet i virkeligheten
12 II,8   |                   fullendelse for øye, og er derved Guds medarbeidere
13 II,8   |          sakramentalt nådetegn, fordi det er et bilde på Kristi enhet
14 II,9   |          ekteskapelig kjærlighet egentlig er og hvilke krav den stiller,
15 II,9   |                 krav den stiller, noe det er av største betydning å ha
16 II,9   |                   Ekteskapelig kjærlighet er først og fremst en fullt
17 II,9   |                   om en fri viljesakt som er bestemt til å vare ved og
18 II,9   |                   Ekteskapelig kjærlighet er en total kjærlighet, dvs.
19 II,9   |                  ekteskapelige kjærlighet er videre en trofast og eksklusiv
20 II,9   |                   ingen hevde at den ikke er mulig. Og den er alltid
21 II,9   |                 den ikke er mulig. Og den er alltid edel og fortjenstfull.
22 II,9   |                vesen, men at den dessuten er kilde til dyp og varig lykke.~
23 II,9   |                   og varig lykke.~Endelig er ekteskapelig kjærlighet
24 II,9   |             fruktbar kjærlighet, som ikke er uttømt i og med to menneskers
25 II,9   |                  menneskers forening, men er bestemt til å fremkalle
26 II,9   |                  ekteskapelige kjærlighet er i sitt vesen henordnet på
27 II,9   |              oppfostring. I virkeligheten er barna den dyrebareste gave
28 II,10  |              særlig vekt på dette, og det er derfor viktig at det blir
29 II,10  |             respekt for de funksjoner som er knyttet til det. På denne
30 II,10  |                  rett formet samvittighet er den sanne tolker av. Den
31 II,10  |                  bestemme hvilken vei som er den ærbare. Tvert om må
32 II,11  |         kjærlighet og fører livet videre, er, som det siste Konsil har
33 II,11  |                   på grunn av årsaker som er uavhengig av ektefellenes
34 II,12  |                  12. Denne lære, som ofte er blitt fremlagt av det kirkelige
35 II,12  |                forplantningen. Dette bånd er villet av Gud, og mennesket
36 II,12  |         overensstemmelse med de lover som er innskrevet i selve mannens
37 II,13  |                  rettmessige ønsker, ikke er noen virkelig kjærlighetsakt
38 II,13  |                  Guds plan som ekteskapet er innstiftet etter, og mot
39 II,13  | forplantningsevnen som sådan, fordi denne er bestemt til å fremkalle
40 II,13  |                fremkalle liv, hvis opphav er Gud. «Menneskelivet er hellig,»
41 II,13  |             opphav er Gud. «Menneskelivet er hellig,» bekretter vår forgjenger
42 II,14  |                for en tid. ~~~~~~Ikke tillatt er videre alle handlinger som
43 II,14  |                  ekteskapsakt som bevisst er blitt gjort ufruktbar ved
44 II,14  |                  samme moralske gode. Det er nok så at en iblant kan
45 II,14  |                   et høyere gode. Men det er aldri tillatt, selv av de
46 II,14  |                  moralske orden og derfor er mennesket uverdig, også
47 II,14  |       familiemessig eller sosial art. Det er følgelig galt å tro at en
48 II,14  |                ekteskapsakt som med vilje er blitt gjort ufruktbar og
49 II,14  |           ufruktbar og således i seg selv er moralsk forkastelig, kan
50 II,14  |                   ekteskapelig samliv som er fruktbart i sin helhet.~
51 II,15  |           terapeutiske midler som faktisk er nødvendige for å helbrede
52 II,15  |                 under noen omstendigheter er tilsiktet. ~~~~~~
53 II,16  |                  ekteskapets moral at det er menneskefornuftens privilegium
54 II,16  |                   et tydelig svar: Kirken er den første til å rose og
55 II,16  |                 respekt for den orden som er fastlagt av Gud.~Det kan
56 II,16  |                    Kirken lærer da at det er tillatt å regne med de iboende
57 II,16  |            fordømmer bruken av midler som er direkte rettet mot fruktbarheten.
58 II,16  |              gjelder også om en slik bruk er inspirert av grunner som
59 II,16  |                alvorlige. I virkeligheten er der en vesentlig forskjell
60 II,16  |                   sin naturlige gang. Det er nok så at ektefellene i
61 II,16  |                   på at så skjer. Men det er på den annen side like riktig
62 II,16  |                  berettigede grunner ikke er ønskelig, mens de siden,
63 II,17  |               hvor begrunnet Kirkens lære er på dette område, dersom
64 II,17  |                  unge, som på dette punkt er så utsatt for lidenskaper -
65 II,17  |               selve den moralske lov. Det er også grunn til å frykte
66 II,18  |              menneskelige verdier~18. Det er å forutse at denne lære
67 II,18  |                røst. For å si det som det er, overrasker det ikke Kirken
68 II,18  |                   disponere over dem. Den er bare forvalteren og tolkeren,
69 II,18  |               erklære for tillatt noe som er virkelig utillatelig fordi
70 III,20 |                                       Det er mulig~20. Kirkens lære om
71 III,20 |                   visst, like som alt som er stort og riktig, krever
72 III,21 |                  drive bort egoismen, som er uforenlig med ekte kjærlighet,
73 III,23 |        undergraves! Godta ikke at noe som er i strid med naturloven og
74 III,23 |         samfunnets urcelle, familien! Det er på en helt annen måte de
75 III,23 |                   og borgernes frihet.~Vi er fullt klar over de alvorlige
76 III,23 |                 til midler og metoder som er mennesket uverdige, og som
77 III,23 |                liv. Den virkelige løsning er bare å finne i en økonomisk
78 III,23 |                 ofre og anstrengelser som er nødvendige for å sikre en
79 III,25 |                 leve opp til den plan som er lagt av dets Skaper og Frelser
80 III,25 |             gjennom ekteskapets sakrament er blitt ytterligere markert
81 III,25 |               menneskelivets urkilde.~Det er på ingen måte vår hensikt
82 III,25 |                 For dem som for oss alle «er porten trang og veien smal
83 III,25 |            skuffer, fordi Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved
84 III,25 |                  ved Den hellige ånd, som er oss gitt»! Må de innstendig
85 III,25 |                har elsket Kirken ... Slik er mennene skyldige å elske
86 III,25 |              Kirken ... Denne hemmelighet er stor, jeg tenker da på Kristus
87 III,26 |           helhjertet troskap mot Guds lov er at ektefolkene selv ikke
88 III,26 |                   fra like til like». Her er det de gifte selv som øver
89 III,28 |         prestestanden! Gjennom deres kall er dere rådgivere og åndelige
90 III,28 |                foreleser i moralteologi - er å gi en utvetydig fremstilling
91 III,28 |                ånd, som på en særlig måte er gitt til Kirkens hyrder
92 III,28 |                  overordentlig viktig det er for den alminnelige samvittighetsfred
93 III,30 |              biskopsembedet! Enda nærmere er vi knyttet til dere i omsorgen
94 Slut,31|              mennesker av god vilje!~Stor er sannelig den innsats i oppdragelsens,
95 Slut,31|                 for verden og for Kirken, er vi hellig overbevist om.