Chapter,  Paragraph

 1 Intro,1|             store endringer funnet sted at det uvilkårlig har reist
 2  I,2   |                 den grunn sin frykt for at jordens befolkning vil øke
 3  I,2   |                 utviklingslandene, slik at de offentlige myndigheter
 4  I,2   |             utvikling har gått så langt at mennesket forsøker å utvide
 5  I,3   |      moralnormer? Især når man betenker at de under visse omstendigheter
 6  I,3   |               ikke godta den oppfatning at forplantningsformålet snarere
 7  I,4   |               Ingen troende kan benekte at det påhviler Kirkens læreembede
 8  I,4   |               nemlig neppe noen tvil om at da Jesus Kristus gav Peter
 9  I,5   |               informasjonsmateriale for at det kirkelige læreembede
10 II,8   |              forutseenhet i den hensikt at det skulle virkeliggjøre
11 II,9   |     dagliglivets gleder og sorger, slik at mann og hustru blir ett
12 II,9   |         vanskeligheter, kan ingen hevde at den ikke er mulig. Og den
13 II,9   |      århundrenes løp, beviser ikke bare at troskapen svarer til ekteskapets
14 II,9   |              til ekteskapets vesen, men at den dessuten er kilde til
15 II,10  |               kjærlighet av ektefellene at de grundig skal kjenne den
16 II,10  |                 og det er derfor viktig at det blir riktig forstått.
17 II,10  |           ansvarsbevisste foreldreskap» at partene kjenner til og har
18 II,10  |            barnerik familie, eller også at ektefellene ut fra tungtveiende
19 II,10  |             foreldrekallet krever altså at ektefellene helt og fullt
20 II,11  |                Erfaringen viser da også at det ikke etter hver ekteskapsakt
21 II,11  |    tradisjonelle doktrine, så lærer den at hver eneste ekteskapsakt
22 II,12  |                 foreldrevervet. Vi tror at vår tids mennesker har særlige
23 II,13  |               peker nemlig med rette på at en ekteskapsakt som blir
24 II,13  |                 etter, må også innrømme at en gjensidig kjærlighetsakt
25 II,13  |         forplantningens gang, betyr det at man ikke betrakter seg selv
26 II,14  |         ekteskapet, må vi på ny erklære at et direkte avbrudd av en
27 II,14  |                 liten rett kan en hevde at disse ekteskapsakter danner
28 II,14  |            moralske gode. Det er nok så at en iblant kan tolerere et
29 II,14  |              Det er følgelig galt å tro at en ekteskapsakt som med
30 II,15  |                selv om en kan regne med at det vil resultere i at forplantningen
31 II,15  |              med at det vil resultere i at forplantningen derved forhindres,
32 II,15  |            derved forhindres, forutsatt at denne hindring ikke under
33 II,16  |               lære om ekteskapets moral at det er menneskefornuftens
34 II,16  |              rådighet og styre dem slik at de kan nå et mål som tjener
35 II,16  |              Skaper. Men den fastholder at dette bare må skje med respekt
36 II,16  |         omstendigheter. Kirken lærer da at det er tillatt å regne med
37 II,16  |           forplantningsfunksjonene slik at en holder seg bare til de
38 II,16  |                 enten anser for tillatt at ektefellene praktiserer
39 II,16  |                  i det andre hindrer de at forplantningens prosess
40 II,16  |           naturlige gang. Det er nok så at ektefellene i begge tilfeller
41 II,16  |            unngå barn og være sikker på at så skjer. Men det er på
42 II,16  |              den annen side like riktig at ektefellene bare i det første
43 II,17  |                 svakhet og for å forstå at folk - særlig de unge, som
44 II,17  |                 også grunn til å frykte at når mannen blir vant til
45 II,17  |                midler, kan det føre til at han mister respekten for
46 II,17  |              likevekt, kan det ende med at han ser på henne simpelthen
47 II,18  |            verdier~18. Det er å forutse at denne lære kanskje ikke
48 II,18  |            ekteskapelige moral, vet den at den medvirker til å bygge
49 II,18  |                 som vil hjelpe dem slik at de alt fra deres vandring
50 III,21 | fødselsregulering krever i første rekke at ektefellene har en grunnfestet
51 III,21 |              familiens sanne verdier og at de går inn for en allsidig
52 III,21 |               Det kan ikke være tvil om at naturens drifter ved hjelp
53 III,22 |                oppdragelse til kyskhet: at en sunn frihet, utfra ærefrykt
54 III,23 |               vi gjerne si: Tillat ikke at deres folks moral undergraves!
55 III,23 |                 undergraves! Godta ikke at noe som er i strid med naturloven
56 III,24 |               som Kirken lærer, nemlig «at det ikke kan råde noen virkelig
57 III,25 |                 omskaper mennesket slik at det i elskende frihet kan
58 III,25 |            kristne ektefolk ikke glemme at deres kristenkall, som har
59 III,25 |              lys under vandringen, slik at de modig kan gå inn for
60 III,25 |                 fromhet, vel vitende om at denne verdens skikkelse
61 III,26 |                 troskap mot Guds lov er at ektefolkene selv ikke så
62 III,28 |            Kirkens læreembede. Dere vet at denne lojalitet forplikter
63 III,28 |             gitt til Kirkens hyrder for at de kan utlegge sannheten
64 III,28 |                for kristenfolkets enhet at alle i spørsmål som gjelder
65 III,28 |                 Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må føre den samme
66 III,28 |               må føre den samme tale og at det ikke må være noen splid
67 III,28 |              noen splid blant dere, men at alle må være fast forenet
68 III,29 |               sønner, fast forvisset om at Guds Ånd, som bistår Kirkens
69 III,29 |          alterets sakrament, og lær dem at de aldri, under følelsen
70 III,30 |            integritet og hellighet slik at det ekteskapelige liv stadig
71 III,30 |             ulike sektorer vil føre til at foreldrenes og barnas liv
72 Slut,31|     biskopsembedet skal vokte og tolke. At den vil bli til gagn for