Chapter, Paragraph
1 Intro,1| også har vært forbundet med ikke så få vanskeligheter og
2 Intro,1| nye spørsmål som Kirken ikke kan gå utenom. Det dreier
3 I,3 | nye spørsmål: Ville det ikke - i betraktning av våre
4 I,3 | heroiske krav?~Kunne man ikke videre utvide det såkalte «
5 I,3 | omfatte dette område, og kunne ikke dermed også planleggingen
6 I,3 | fødselsregulering? Kunne en ikke godta den oppfatning at
7 I,3 | det moderne menneske, om ikke tiden nå er kommet til heller
8 I,4 | hele moralloven. Dette vil ikke si bare den evangeliske
9 I,5 | læreembede kunne gi et svar som ikke bare ville imøtekomme de
10 I,6 | svar~6. Vi kunne imidlertid ikke betrakte de slutninger som
11 I,6 | og definitive, og heller ikke kunne vi betrakte oss som
12 I,6 | fordi man innen kommisjonen ikke hadde nådd full enighet
13 II,7 | forbindelse med menneskelivet - ikke bare betraktes ut fra partikulære
14 II,7 | oppgave det er kallet til, som ikke bare omfatter dets naturlige
15 II,9 | åndelig. Det dreier seg derfor ikke bare om drifter og følelser,
16 II,9 | elsker sin ektemake, elsker ikke bare på grunn av det han
17 II,9 | kan ingen hevde at den ikke er mulig. Og den er alltid
18 II,9 | århundrenes løp, beviser ikke bare at troskapen svarer
19 II,9 | fruktbar kjærlighet, som ikke er uttømt i og med to menneskers
20 II,10 | ubestemt tid beslutter seg til ikke å sette nye barn til verden.~
21 II,10 | forplante livet, kan de m.a.o. ikke fritt gå frem etter eget
22 II,11 | og verdige. Og de mister ikke sin berettigelse om de på
23 II,11 | Erfaringen viser da også at det ikke etter hver ekteskapsakt
24 II,12 | av Gud, og mennesket kan ikke oppheve det utfra eget forgodtbefinnende.~
25 II,13 | tilstand og rettmessige ønsker, ikke er noen virkelig kjærlighetsakt
26 II,13 | forplantningens gang, betyr det at man ikke betrakter seg selv som herre
27 II,13 | Skaperen.~For likesom mennesket ikke har ubegrenset bestemmelsesrett
28 II,13 | av særlige grunner heller ikke over forplantningsevnen
29 II,14 | Ikke tillatte metoder for fødselsregulering~
30 II,14 | alltid eller for en tid. ~~~~~~Ikke tillatt er videre alle handlinger
31 II,14 | følger. ~~~~~~Man kan heller ikke rettferdiggjøre en ekteskapsakt
32 II,15 | anser det imidlertid slett ikke for utillatelig å anvende
33 II,15 | forutsatt at denne hindring ikke under noen omstendigheter
34 II,16 | Ville det i denne sammenheng ikke være fornuftig i mange situasjoner
35 II,16 | unnfangelse av berettigede grunner ikke er ønskelig, mens de siden,
36 II,17 | av moralen. Det trenges ikke mye erfaring for å kjenne
37 II,17 | respekten for sin hustru, og ved ikke å bekymre seg videre over
38 II,17 | redskap til selvisk nytelse og ikke lenger som en elsket og
39 II,17 | inngripen.~Hvis man derfor ikke vil prisgi sitt kall til
40 II,17 | funksjoner: grenser som ikke må krenkes av noen, hverken
41 II,18 | forutse at denne lære kanskje ikke av alle vil bli tatt imot
42 II,18 | som det er, overrasker det ikke Kirken når den i likhet
43 II,18 | motsigelsens tegn». Men den kan ikke av den grunn forsømme sin
44 II,18 | annen og kan derfor heller ikke fritt disponere over dem.
45 II,18 | ansporer den enkelte til ikke å unndra seg sitt kall ved
46 III,19 | lærer~19. Våre ord ville ikke være et dekkende uttrykk
47 III,19 | guddommelige ekteskapslov, ikke også ga alle et oppmuntrende
48 III,19 | forsvarlig fødselsregulering, ikke minst under de prekære forhold
49 III,20 | kunne synes vanskelig, for ikke å si umulig å sette ut i
50 III,20 | tenker nærmere over det, kan ikke unngå å se hvordan disse
51 III,21 | allsidig selvdisiplin. Det kan ikke være tvil om at naturens
52 III,23 | vil vi gjerne si: Tillat ikke at deres folks moral undergraves!
53 III,23 | moral undergraves! Godta ikke at noe som er i strid med
54 III,23 | Disse vanskeligheter lar seg ikke overvinne ved å ty til midler
55 III,23 | rettferdighetens navn såmen ikke gjøre det guddommelige forsyn
56 III,24 | Kirken lærer, nemlig «at det ikke kan råde noen virkelig motsigelse
57 III,25 | derfor de kristne ektefolk ikke glemme at deres kristenkall,
58 III,25 | av troen og håpet; som «ikke skuffer, fordi Guds kjærlighet
59 III,25 | elske sin hustru, vil det ikke si å elske seg selv? Ingen
60 III,26 | lov er at ektefolkene selv ikke så sjelden går med ønsket
61 III,28 | denne lojalitet forplikter ikke så meget på grunn av ovennevnte
62 III,28 | den samme tale og at det ikke må være noen splid blant
63 III,29 | gitt eksempel på. Han kom ikke for å dømme, men for å frelse.
64 III,30 | og barnas liv i familien ikke bare blir tålelig, men lettere
|