Chapter,  Paragraph

 1 Intro,1|        spørsmål som Kirken ikke kan gå utenom. Det dreier seg
 2  I,3   |       visse omstendigheter bare kan oppfylles med store vanskeligheter
 3  I,3   |       vanskeligheter og stundom kan stille endog heroiske krav?~
 4  I,4   |       åpenbaring.~Ingen troende kan benekte at det påhviler
 5 II,9   |         denne troskap til tider kan ha sine vanskeligheter,
 6 II,9   |         ha sine vanskeligheter, kan ingen hevde at den ikke
 7 II,10  |  knyttet til det. På denne måte kan menneskets forstand i evnen
 8 II,10  |      oppgave å forplante livet, kan de m.a.o. ikke fritt gå
 9 II,12  |     villet av Gud, og mennesket kan ikke oppheve det utfra eget
10 II,14  |        medførende følger. ~~~~~~Man kan heller ikke rettferdiggjøre
11 II,14  |       onde. Med like liten rett kan en hevde at disse ekteskapsakter
12 II,14  |      Det er nok så at en iblant kan tolerere et mindre moralsk
13 II,14  |         er moralsk forkastelig, kan bli moralsk antagelig ut
14 II,15  | organiske sykdommer, selv om en kan regne med at det vil resultere
15 II,16  |         og styre dem slik at de kan nå et mål som tjener menneskets
16 II,16  | fødselsregulering når en dermed kan oppnå et harmonisk og fredelig
17 II,16  |         er fastlagt av Gud.~Det kan f. eks. ligge alvorlige
18 II,16  |    mellom fødslene, motiver som kan tilskrives den legemlige
19 II,16  |         perioder. På denne måte kan en øve en fødselsregulering
20 II,16  |        inspirert av grunner som kan synes moralsk høyverdige
21 II,16  |      bare i det første tilfelle kan gi avkall på sine ekteskapelige
22 II,16  |         de ufruktbare perioder, kan oppfylle ekteskapsakten
23 II,17  |      Alle rettsindige mennesker kan overbevise seg om hvor begrunnet
24 II,17  |      antikonsepsjonelle midler, kan det føre til at han mister
25 II,17  |   fysiske og psykiske likevekt, kan det ende med at han ser
26 II,17  |       noen myndighetsperson. De kan bare bestemmes av den respekt
27 II,18  |     motsigelsens tegn». Men den kan ikke av den grunn forsømme
28 II,18  |      den ene eller den annen og kan derfor heller ikke fritt
29 II,18  |     forvalteren og tolkeren, og kan aldri erklære for tillatt
30 III,19 |         familie og folk. Kirken kan nemlig aldri møte menneskene
31 III,19 |        seg av synderne. Men den kan aldri avstå fra å lære den
32 III,20 |        tenker nærmere over det, kan ikke unngå å se hvordan
33 III,21 |      allsidig selvdisiplin. Det kan ikke være tvil om at naturens
34 III,23 |       for det felles vel og som kan gjøre så meget for å verne
35 III,23 |       de offentlige myndigheter kan og må bidra til å løse befolkningsproblemet:
36 III,23 |         de samfunnsmessige.» En kan i rettferdighetens navn
37 III,24 |         som «i betraktelig grad kan bidra til å styrke ekteskapet
38 III,24 |      lærer, nemlig «at det ikke kan råde noen virkelig motsigelse
39 III,25 |        at det i elskende frihet kan leve opp til den plan som
40 III,25 |    vandringen, slik at de modig kan gå inn for å leve dette
41 III,28 |        Kirkens hyrder for at de kan utlegge sannheten klart
42 Slut,31|    overbevist om. For mennesket kan finne den sanne lykke -