Chapter,  Paragraph

 1  I,2  |        Mange uttrykker av den grunn sin frykt for at jordens befolkning
 2  I,4  |            de andre apostlene del i sin guddommelige myndighet og
 3 II,8  |  ekteskapelige kjærlighet åpenbarer sin sanne natur og høyhet når
 4 II,8  |           bilde på Kristi enhet med sin Kirke.~
 5 II,9  |         sjel og sammen når frem til sin fullendelse som mennesker.~
 6 II,9  |             Den som virkelig elsker sin ektemake, elsker ikke bare
 7 II,10 |      plikter overfor Gud, seg selv, sin familie og samfunnet i en
 8 II,11 |          verdige. Og de mister ikke sin berettigelse om de på grunn
 9 II,11 |        følger spire til nytt liv. I sin visdom har nemlig Gud formet
10 II,11 |           naturlov som den tolker i sin tradisjonelle doktrine,
11 II,12 |            gjør den dem, i pakt med sin innerste struktur, i stand
12 II,13 | bestemmelsesrett over sitt legeme i sin alminnelighet, har det det
13 II,13 |          XXIII, «fordi det like fra sin kime krever en umiddelbar
14 II,14 |           samliv som er fruktbart i sin helhet.~
15 II,16 |           som fornuftsvesen nær til sin Skaper. Men den fastholder
16 II,16 |          Kirken forblir seg selv og sin lære tro når den enten anser
17 II,16 |         forplantningens prosess går sin naturlige gang. Det er nok
18 II,16 | ekteskapsakten for å gi uttrykk for sin kjærlighet og hegne om troskapen
19 II,17 |            han mister respekten for sin hustru, og ved ikke å bekymre
20 II,17 |    menneskets disposisjonsrett over sin kropp og dens funksjoner:
21 II,18 |         Kirken når den i likhet med sin guddommelige grunnlegger
22 II,18 |          ikke av den grunn forsømme sin plikt til ydmykt men fast
23 II,18 |           ektefellenes verdighet. I sin troskap mot Frelserens lære
24 III,19|            for et liv gjenreist til sin opprinnelige virkelighet
25 III,21|  ektefellene helt og fullt utviklet sin personlighet og blir beriket
26 III,23|      mennesket uverdige, og som har sin rot i et rent materialistisk
27 III,25|            det fullkomne og til, på sin særlige måte, å bære et
28 III,25|           sitt eget legeme. Å elske sin hustru, vil det ikke si
29 III,25|           dere, må hver og en elske sin hustru som seg selv, og
30 III,25|       hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.» ~~~~~~
31 III,26|           form for apostolat og tar sin plass innenfor rammen av
32 III,27|    sykepersonale som i utøvelsen av sin gjerning søker å følge sine
33 III,27|           av leger må de se det som sin plikt å erverve seg all
34 III,29|          godhet, slik Herren selv i sin omgang med menneskene har
35 III,29|         sinn og innbyr dem til å gi sin tilslutning! Lær ektefellene
36 III,30|  ekteskapelige liv stadig mer må nå sin menneskelige og kristne