1-innro | innsa-under | ungdo-ytes
bold = Main text
Chapter, Paragraph grey = Comment text
1 Intro,1| Livets videreføring~1. Den overmåte tungtveiende
2 II,10 | Foreldrekall og ansvar~10. Derfor fordrer den ekteskapelige
3 II,11 | ekteskapsaktens natur og mål~11. Disse handlinger, som forener
4 II,12 | forening og forplantning~12. Denne lære, som ofte er
5 II,13 | Troskap mot Guds skaperplan~13. Man peker nemlig med rette
6 II,14 | metoder for fødselsregulering~14. I overensstemmelse med
7 II,15 | Rettmessigheten av terapeutiske midler~15. Kirken anser det imidlertid
8 II,16 | bruke de ufruktbare perioder~16. Som vi allerede har bemerket (
9 II,17 | kunstig fødselsregulering~17. Alle rettsindige mennesker
10 II,18 | sanne menneskelige verdier~18. Det er å forutse at denne
11 III,19 | Kirken som mor og lærer~19. Våre ord ville ikke være
12 I,5 | Johannes XXIII opprettet i mars 1963.~Denne kommisjon omfattet
13 II,7 | i dag», St. Olav forlag 1966.)~
14 III,23 | utvikling". St. Olav forlag 1967.) Men vi gjentar med vår
15 Slut,31| apostelen Jakob, 25. juli 1968, i vårt pontifikats 6. år.~
16 I,2 | Nye problemstillinger~2. De inntrådte endringer
17 III,20 | Det er mulig~20. Kirkens lære om fødselsregulering,
18 III,21 | Selvdisiplin~21. En moralsk forsvarlig praktisering
19 III,22 | Oppdragelse til kyskhet~22. Ved denne anledning vil
20 III,23 | Appell til statsmyndighetene~23. Til regjeringene, som har
21 III,24 | Til vitenskapsmennene~24. Vi vil her også rette noen
22 III,26 | Familieapostolat~26. En av de verdifulleste
23 III,27 | Til leger og sykepersonale~27. Vi har den høyeste aktelse
24 III,28 | Til prestene~28. Kjære sønner i prestestanden!
25 III,29 | 29. Det uttrykker en ideal
26 III,30 | Til biskopene~30. Kjære og ærverdige brødre
27 Slut,31| 31. Ærverdige brødre, kjære
28 I,4 | kirkelige læreembedes kompetanse~4. Slike spørsmål krever utvilsomt
29 I,5 | Særlige studier~5. Bevisstheten om denne sendelse
30 II,7 | Hva mennesket er~7. Spørsmålet om livets forplantning
31 II,8 | ekteskapelige kjærlighet~8. Den ekteskapelige kjærlighet
32 II,9 | Kjærlighetens vesentlige kjennetegn~9. I dette lys ser vi hva
33 I,6 | dette alvorlige problem, bl. a. fordi man innen kommisjonen
34 II,10 | forplante livet, kan de m.a.o. ikke fritt gå frem etter
35 II,14 | fremfor alt en tilsiktet abort, om enn fremkalt av terapeutiske
36 II,14 | av terapeutiske grunner, absolutt må forkastes som en lovmessig
37 III,23 | og den guddommelige lov ad lovens vei får trenge inn
38 I,4 | omfattende - holdt frem en adekvat belæring om ekteskapets
39 III,30 | dette encyklika, full av ærbødighet til dere, idet vi retter
40 II,10 | medfødte impulser og de mentale affekter forutsetter det ansvarsbevisste
41 III,25 | Frelser og finne Kristi åk lett å bære. ~~~~~~Lydhøre for
42 I,3 | fysisk ufruktbargjørende akt til en tillatt og fornuftig
43 III,27 | sykepersonale~27. Vi har den høyeste aktelse for de leger og det sykepersonale
44 III,30 | områder av den menneskelige aktivitet, økonomisk, kulturelt og
45 I,2 | verdi og den ekteskapelige akts betydning i sammenheng med
46 I,6 | å ha vurdert de mottatte aktstykker, etter moden overveielse
47 III,26 | legmannskallet, en form aktualisert utfra løsenet «fra like
48 III,26 | fortoner seg som ett av de mest aktuelle. ~~~~~~
49 II,8 | hengivelse til hverandre som alene tilkommer ektefeller, strever
50 II,11 | avstanden i fødselsrekken. Når allikevel Kirken innskjerper menneskene
51 III,21 | og at de går inn for en allsidig selvdisiplin. Det kan ikke
52 II,17 | mellom ektefeller og en almen forflatning av moralen.
53 III,28 | overordentlig viktig det er for den alminnelige samvittighetsfred og for
54 II,13 | bestemmelsesrett over sitt legeme i sin alminnelighet, har det det av særlige
55 III,29 | trosbevisst å søke botens og alterets sakrament, og lær dem at
56 II,18 | med lett hjerte. Der gis altfor mange røster - forsterket
57 II,10 | av foreldrekallet krever altså at ektefellene helt og fullt
58 III,20 | riktig, krever også den et alvorlig engasjement og mange anstrengelser
59 II,14 | aldri tillatt, selv av de alvorligste grunner, å gjøre det onde
60 II,13 | har nedlagt i den, støter an både mot den Guds plan som
61 II,16 | den første til å rose og anbefale anvendelsen av fornuft i
62 II,9 | dvs. samtidig sanselig og åndelig. Det dreier seg derfor ikke
63 III,19 | nemlig aldri møte menneskene anderledes enn Vår Herre og Mester
64 III,22 | for vernet om de høyere åndsverdier, klart og samstemmig reagere
65 III,22 | til kyskhet~22. Ved denne anledning vil vi gjerne påkalle oppmerksomheten
66 II,9 | eller hun får, men for den annens egen skyld, for å kunne
67 II,17 | for fødselskontroll den anså for den mest effektive?
68 II,18 | menneskeverdig kultur. Den ansporer den enkelte til ikke å unndra
69 II,10 | Foreldrekall og ansvar~10. Derfor fordrer den ekteskapelige
70 III,22 | oppdragergjerningen og hos dem som har ansvaret for samfunnets felles vel,
71 III,23 | det guddommelige forsyn ansvarlig for noe som tvert imot bunner
72 I,3 | man viser til den økede ansvarsbevissthet hos det moderne menneske,
73 III,21 | kjærlighet, og den høyner deres ansvarsfølelse i oppfyllelsen av deres
74 II,17 | blir vant til å benytte antikonsepsjonelle midler, kan det føre til
75 II,15 | slett ikke for utillatelig å anvende de terapeutiske midler som
76 II,16 | første til å rose og anbefale anvendelsen av fornuft i noe som knytter
77 III,27 | dem med kloke råd og sunne anvisninger, slik de har rett til å
78 II,11 | seg selv må bli stående åpen for livets videreføring. ~~~~~~
79 II,8 | ekteskapelige kjærlighet åpenbarer sin sanne natur og høyhet
80 I,4 | gjennom den guddommelige åpenbaring.~Ingen troende kan benekte
81 III,23 | ubegrenset innsatsfelt ligger her åpent for de store internasjonale
82 III,25 | forkynner den selve frelsen og åpner gjennom sakramentene veien
83 II,17 | hvor lett det da ville bli åpnet for utroskap mellom ektefeller
84 III,26 | det de gifte selv som øver apostelgjerning ved å hjelpe og råde andre
85 I,4 | Kristus gav Peter og de andre apostlene del i sin guddommelige myndighet
86 Intro | SØNNER OG DØTRE! HILSEN OG APOSTOLISK VELSIGNELSE!~
87 Slut,31| dette meddeler vi dere vår apostoliske velsignelse.~Gitt i Rom
88 III,23 | Appell til statsmyndighetene~23.
89 Slut,31| 1968, i vårt pontifikats 6. år.~PAUL VI~ ~
90 I,2 | vanskeliggjort på grunn av de endrede arbeids- og boligforhold og de økede
91 III,22 | vitenskapelige krav, eller å argumentere ut fra den frihet som blir
92 II,9 | mange ektepar har gitt i århundrenes løp, beviser ikke bare at
93 II,11 | berettigelse om de på grunn av årsaker som er uavhengig av ektefellenes
94 II,14 | familiemessig eller sosial art. Det er følgelig galt å
95 III,21 | frie vilje har bruk for askese dersom de ekteskapelige
96 II,12 | forenende og det forplantende aspekt, blir respektert, beholder
97 II,17 | ekteskapet til myndighetenes autoritære inngripen.~Hvis man derfor
98 II,7 | Vatikankonsil nylig med stor autoritet har lagt frem om dette spørsmål
99 II,14 | ny erklære at et direkte avbrudd av en allerede innledet
100 III,21 | praktiseringen av den periodiske avholdenhet. En slik selvdisiplin, som
101 II,16 | det første tilfelle kan gi avkall på sine ekteskapelige rettigheter
102 III,19 | synderne. Men den kan aldri avstå fra å lære den lov som i
103 II,16 | motiver til grunn for en viss avstand mellom fødslene, motiver
104 II,11 | ut fra seg selv regulerer avstanden i fødselsrekken. Når allikevel
105 III,29 | sjelene når man på ingen måte avsvekker Kristi lære til frelse.
106 I,5 | det mulig for oss bedre å avveie alle momenter i den samlede
107 I,6 | løsningsforslag var dukket opp som avvek fra den morallære om ekteskapet
108 III,29 | overfor det onde, men alltid barmhjertig mot synderne.~Må mann og
109 Slut,31| nedber vi fra den hellige og barmhjertige Gud Hans rikelige nåde.
110 III,25 | søke tilflukt i Guds egen barmhjertighet, som strømmer ut gjennom
111 II,9 | oppfostring. I virkeligheten er barna den dyrebareste gave til
112 I,2 | høyverdig underhold av en større barneflokk vanskeliggjort på grunn
113 II,10 | generøs vilje til å oppdra en barnerik familie, eller også at ektefellene
114 II,17 | moralens krav. Hvem ville kunne bebreide en regjering om den for
115 III,30 | sosialt. For bare en samtidig bedring av forholdene innen disse
116 I,2 | sin frykt for at jordens befolkning vil øke hurtigere enn de
117 III,23 | kan og må bidra til å løse befolkningsproblemet: gjennom en forutseende
118 I,2 | først og fremst om den raske befolkningsvekst. Mange uttrykker av den
119 II,14 | som en lovmessig måte å begrense barnas antall på. Likeledes
120 II,9 | betydning å ha et klart begrep om.~Ekteskapelig kjærlighet
121 II,17 | kan overbevise seg om hvor begrunnet Kirkens lære er på dette
122 I,2 | fremskritt når det gjelder å beherske og rasjonelt organisere
123 II,12 | aspekt, blir respektert, beholder ekteskapsakten fullt og
124 II,17 | utsatt for lidenskaper - har behov for oppmuntrende hjelp for
125 III,25 | blitt ytterligere markert og bekreftet. Gjennom dette sakrament
126 II,13 | Menneskelivet er hellig,» bekretter vår forgjenger Johannes
127 II,17 | sin hustru, og ved ikke å bekymre seg videre over hennes fysiske
128 I,4 | holdt frem en adekvat belæring om ekteskapets vesen, både
129 II,17 | XII med all klarhet har belyst. ~~~~~~
130 III,26 | Dermed kommer en ny og bemerkelsesverdig form for apostolat og tar
131 II,16 | 16. Som vi allerede har bemerket (nr. 3) blir det i dag hevdet
132 I,4 | åpenbaring.~Ingen troende kan benekte at det påhviler Kirkens
133 II,17 | når mannen blir vant til å benytte antikonsepsjonelle midler,
134 II,9 | utilbørlige forbehold og selviske beregninger. Den som virkelig elsker
135 II,11 | verdige. Og de mister ikke sin berettigelse om de på grunn av årsaker
136 I,3 | gjensidige troskap - være berettiget å overprøve de hittil gjeldende
137 II,9 | egen skyld, for å kunne berike den annen gjennom å gi seg
138 I,5 | lærde på de forskjellige berørte fagområder, også ektepar,
139 II,10 | bestemt eller ubestemt tid beslutter seg til ikke å sette nye
140 III,27 | dem til, og samtidig etter beste evne prøve å vinne gehør
141 II,10 | de helt og holdent kunne bestemme hvilken vei som er den ærbare.
142 II,13 | mennesket ikke har ubegrenset bestemmelsesrett over sitt legeme i sin alminnelighet,
143 II,17 | myndighetsperson. De kan bare bestemmes av den respekt vi skylder
144 I,3 | moralnormer? Især når man betenker at de under visse omstendigheter
145 II,12 | tids mennesker har særlige betingelser for å forstå det dypt fornuftige
146 III,24 | vitenskapens menn, som «i betraktelig grad kan bidra til å styrke
147 I,3 | spørsmål: Ville det ikke - i betraktning av våre dagers livsvilkår
148 I,3 | nå er kommet til heller å betro oppgaven å føre livet videre
149 I,2 | inntrådte endringer er både betydningsfulle og forskjelligartede. Det
150 I,5 | Særlige studier~5. Bevisstheten om denne sendelse fikk oss
151 I,5 | andre mennesker i verden. ~~~~~~Bidragene fra disse eksperter og de
152 II,8 | nådetegn, fordi det er et bilde på Kristi enhet med sin
153 III,30 | Til biskopene~30. Kjære og ærverdige brødre
154 III,29 | forvisset om at Guds Ånd, som bistår Kirkens læreembede i klarleggingen
155 I,6 | dette alvorlige problem, bl. a. fordi man innen kommisjonen
156 II,17 | bruk av det som legitimt ble tilstått ektefeller for
157 I,2 | av de endrede arbeids- og boligforhold og de økede krav til økonomi,
158 I,6 | overveielse og innstendig bønn til Gud, vil vi derfor nå,
159 III,29 | tilslutning! Lær ektefellene bønnens nødvendige vei, led dem
160 III,25 | Men håpet om dette liv bør være et lys under vandringen,
161 III,23 | helhet og for alle dets borgere. ~~~~~~Måtte alle ansvarlige
162 III,23 | respekt for moralloven og borgernes frihet.~Vi er fullt klar
163 III,21 | hjelper begge til å drive bort egoismen, som er uforenlig
164 III,23 | de styrendes side, i en bristende følelse for sosial rettferd,
165 III,30 | menneskene i samfunnet mer broderlig og fredelig i troskap mot
166 II,9 | døden. Slik betrakter også brud og brudgom den på den dag
167 II,9 | Slik betrakter også brud og brudgom den på den dag de fritt
168 II,16 | Tillatt å bruke de ufruktbare perioder~16.
169 II,16 | og som alltid fordømmer bruken av midler som er direkte
170 II,17 | gjøre det lettere for dem å bryte selve den moralske lov.
171 I,4 | for å lære dem ved sine bud, da gjorde Jesus Kristus
172 III,23 | ansvarlig for noe som tvert imot bunner i et manglende vidsyn fra
173 I,6 | moralske retningslinjer som burde fremlegges, og fremfor alt
174 II,18 | den at den medvirker til å bygge opp en virkelig menneskeverdig
175 III,19 | prekære forhold som i våre dager trykker familie og folk.
176 I,3 | i betraktning av våre dagers livsvilkår og av den betydning
177 II,9 | vare ved og vokse gjennom dagliglivets gleder og sorger, slik at
178 II,14 | at disse ekteskapsakter danner et hele med de tidligere
179 III,25 | som har sitt utspring i dåpen, gjennom ekteskapets sakrament
180 I,6 | kommet frem til som sikre og definitive, og heller ikke kunne vi
181 III,19 | Våre ord ville ikke være et dekkende uttrykk for Kirkens tanker
182 III,26 | sjelden går med ønsket om å dele sine erfaringer med andre.
183 II,9 | ektefellene med et stort hjerte deler alt med hverandre uten utilbørlige
184 II,13 | mens man - om enn bare delvis - utelukker dens mening
185 II,7 | biologiske, psykologiske, demografiske eller sosiologiske. Man
186 II,13 | ene part uten hensyn til dennes tilstand og rettmessige
187 II,13 | hellige vilje. Hvis man derimot mottar den ekteskapelige
188 II,18 | derfor heller ikke fritt disponere over dem. Den er bare forvalteren
189 II,17 | ukrenkelige grenser for menneskets disposisjonsrett over sin kropp og dens funksjoner:
190 II,9 | eksklusiv kjærlighet inntil døden. Slik betrakter også brud
191 II | II. Doktrinære prinsipper~
192 II,11 | tolker i sin tradisjonelle doktrine, så lærer den at hver eneste
193 III,29 | eksempel på. Han kom ikke for å dømme, men for å frelse. Ganske
194 II,8 | og fostre nye liv. For de døpte har ekteskapet den verdighet
195 III,21 | part, hjelper begge til å drive bort egoismen, som er uforenlig
196 I,6 | visse løsningsforslag var dukket opp som avvek fra den morallære
197 II,9 | den dessuten er kilde til dyp og varig lykke.~Endelig
198 Intro,1| jo om spørsmål som på det dypeste rører ved menneskelig liv
199 II,12 | betingelser for å forstå det dypt fornuftige og menneskelige
200 I,4 | Kirkens læreembede nye og dyptgående overveielser når det gjelder
201 II,9 | virkeligheten er barna den dyrebareste gave til ekteskapet og bidrar
202 II,9 | mulig. Og den er alltid edel og fortjenstfull. Det eksempel
203 II,17 | fødselskontroll den anså for den mest effektive? På denne måte ville man,
204 III,27 | blant sine kolleger! Ja, i egenskap av leger må de se det som
205 II,9 | ekteskapelig kjærlighet egentlig er og hvilke krav den stiller,
206 II,7 | godt å få presisert den egentlige innebyrd av begge disse
207 III,22 | kommunikasjonsmidler bidrar til å egge sansene og rive ned moralen,
208 III,28 | inntrengende ord til våre egne og appellerer på nytt til
209 I,5 | fødselsreguleringen, samt å levere et egnet informasjonsmateriale for
210 III,21 | hjelper begge til å drive bort egoismen, som er uforenlig med ekte
211 III,23 | for sosial rettferd, i en egoistisk monopolisering eller grov
212 II,16 | fastlagt av Gud.~Det kan f. eks. ligge alvorlige motiver
213 II,7 | dets overnaturlige og evige eksistens. Da mange i forsøket på
214 II,9 | er videre en trofast og eksklusiv kjærlighet inntil døden.
215 I,5 | verden. ~~~~~~Bidragene fra disse eksperter og de påfølgende uttalelser
216 III,26 | troskap mot Guds lov er at ektefolkene selv ikke så sjelden går
217 II,9 | som virkelig elsker sin ektemake, elsker ikke bare på grunn
218 II,11 | Respekt for ekteskapsaktens natur og mål~11. Disse handlinger,
219 II,14 | rett kan en hevde at disse ekteskapsakter danner et hele med de tidligere
220 II,9 | fullt bevisst påtar seg ekteskapsbåndets forpliktelser. Selv om denne
221 III,19 | overfor den guddommelige ekteskapslov, ikke også ga alle et oppmuntrende
222 I,4 | gjelder prinsippene for ekteskapsmoralen, en lære som grunner seg
223 III,25 | kalt til å tjene Ham som ektevidde. Når Kirken hevder den guddommelige
224 III,25 | tegner det: «Dere menn, elsk deres hustruer slik Kristus
225 III,25 | mennesket slik at det i elskende frihet kan leve opp til
226 II,9 | hustru blir ett hjerte og én sjel og sammen når frem
227 I,2 | vanskeliggjort på grunn av de endrede arbeids- og boligforhold
228 II,16 | gjensidig og sikkert samtykke enes om av gode grunner å unngå
229 II,11 | doktrine, så lærer den at hver eneste ekteskapsakt ut fra seg
230 III,20 | krever også den et alvorlig engasjement og mange anstrengelser fra
231 II,14 | gjentagne ganger har fremholdt - enhver direkte form for sterilisering
232 I,6 | kommisjonen ikke hadde nådd full enighet om hvilke moralske retningslinjer
233 III,20 | mange anstrengelser fra den enkeltes, fra familiens og fra samfunnets
234 III,28 | og åndelige veiledere for enkeltmennesker og for familier. Tillitsfullt
235 II,17 | moralen. Det trenges ikke mye erfaring for å kjenne den menneskelige
236 II,11 | festne deres samhørighet. Erfaringen viser da også at det ikke
237 III,26 | med ønsket om å dele sine erfaringer med andre. Dermed kommer
238 I,4 | forgjengere flere ganger har erklært, er det nemlig neppe noen
239 III,27 | de se det som sin plikt å erverve seg all den kunnskap som
240 Slut,31| læregrunn - den lære Peters etterfølger sammen med sine brødre i
241 III,25 | øse nåde og kjærlighet fra eukaristiens alltid strømmende kilde.
242 II,7 | også dets overnaturlige og evige eksistens. Da mange i forsøket
243 II,10 | kan menneskets forstand i evnen til å fremkalle liv oppdage
244 III,21 | sine åndelige og fysiske evner og krefter.~
245 II,16 | fastlagt av Gud.~Det kan f. eks. ligge alvorlige motiver
246 II,8 | Gud, som er kjærlighet, Faderen, som alt som heter far har
247 III,22 | scenekunst. Det ville være fåfengt å søke å rettferdiggjøre
248 I,5 | de forskjellige berørte fagområder, også ektepar, og hadde
249 III,24 | katolske vitenskapsmenn gjennom fakta bidra til å bevise det som
250 II,15 | terapeutiske midler som faktisk er nødvendige for å helbrede
251 II,17 | ektefeller for å løse deres familiære problemer? Hvem ville kunne
252 II,17 | å slippe de personlige, familie- og samfunnsmessige vanskeligheter
253 III,26 | Familieapostolat~26. En av de verdifulleste
254 II,16 | et harmonisk og fredelig familieliv og bedre kår for oppdragelsen
255 III,21 | bringer fred og glede inn i familielivet og gjør det lettere å løse
256 II,14 | fremme goder av personlig, familiemessig eller sosial art. Det er
257 III,23 | gjennom en forutseende familiepolitikk og en forstandig folkeoppdragelse,
258 I,2 | sterkt fristet til å møte faren med radikale forholdsregler.
259 II,17 | også tenke over hvilket farlig våpen en på denne måte ville
260 II,10 | klargjort gjennom Kirkens faste lære. ~~~~~~
261 I,6 | kirkelige læreembede med slik fasthet alltid har forkynt.~Etter
262 II,16 | til sin Skaper. Men den fastholder at dette bare må skje med
263 II,16 | respekt for den orden som er fastlagt av Gud.~Det kan f. eks.
264 I,6 | kraft av det mandat vi har fått av Kristus, gi vårt svar
265 II,17 | hindre en regjering i å favorisere eller endog, om den skulle
266 III,27 | skal til på dette ømtålige felt for å kunne møte alle ektefolk
267 II,11 | som hensikt å uttrykke og festne deres samhørighet. Erfaringen
268 I,5 | Bevisstheten om denne sendelse fikk oss til å stadfeste og utvide
269 III,22 | pornografi og tøylesløs film- og scenekunst. Det ville
270 I,4 | morallov. Som våre forgjengere flere ganger har erklært, er det
271 II,17 | et helt folk den form for fødselskontroll den anså for den mest effektive?
272 I,5 | hustru og i særdeleshet med fødselsreguleringen, samt å levere et egnet
273 II,11 | selv regulerer avstanden i fødselsrekken. Når allikevel Kirken innskjerper
274 II,16 | for en viss avstand mellom fødslene, motiver som kan tilskrives
275 III,23 | styrendes side, i en bristende følelse for sosial rettferd, i en
276 III,29 | lær dem at de aldri, under følelsen av svakhet, må miste motet!~
277 II,9 | ikke bare om drifter og følelser, men også og primært om
278 I,2 | de offentlige myndigheter føler seg sterkt fristet til å
279 II,14 | eller sosial art. Det er følgelig galt å tro at en ekteskapsakt
280 II,17 | dersom de vil reflektere over følgene av metodene for en kunstig
281 III,19 | svakheter, har medynk med folkemassene, tar seg av synderne. Men
282 III,23 | progressio». (Norsk overs. "Om folkenes utvikling". St. Olav forlag
283 III,23 | familiepolitikk og en forstandig folkeoppdragelse, med respekt for moralloven
284 I,4 | og sendte dem ut til alle folkeslag for å lære dem ved sine
285 III,23 | si: Tillat ikke at deres folks moral undergraves! Godta
286 II,14 | gjelder både handlinger før og under fullbyrdelsen av
287 I,2 | alt har mennesket gjort forbausende fremskritt når det gjelder
288 II,9 | hverandre uten utilbørlige forbehold og selviske beregninger.
289 I,3 | betydning de ekteskapelige forbindelser har for et harmonisk forhold
290 II,16 | har minnet om. ~~~~~~Kirken forblir seg selv og sin lære tro
291 Intro,1| undertiden også har vært forbundet med ikke så få vanskeligheter
292 II,10 | berettigede og innbyrdes forbundne synsvinkler.~I forbindelse
293 II,16 | den samtidig og som alltid fordømmer bruken av midler som er
294 II,10 | Foreldrekall og ansvar~10. Derfor fordrer den ekteskapelige kjærlighet
295 III,20 | disse anstrengelser virker foredlende på mennesket og bringer
296 II,10 | Foreldrekall og ansvar~10. Derfor fordrer
297 II,10 | ansvarsbevisste utøvelse av foreldrekallet krever altså at ektefellene
298 III,21 | denne selvdisiplin blir foreldrene i stand til å øve en dypere
299 II,12 | menneskets høye kall til foreldrevervet. Vi tror at vår tids mennesker
300 III,28 | retter oss særlig til dem som foreleser i moralteologi - er å gi
301 III,24 | fred i hjertene, om de i forenede studier forsøker ytterligere
302 II,12 | vesentlige aspekter, det forenende og det forplantende aspekt,
303 III,28 | men at alle må være fast forenet i samme sinn og samme mening.» ~~~~~~
304 I,5 | som spontant eller på vår forespørsel er kommet fra et stort antall
305 II,17 | mellom ektefeller og en almen forflatning av moralen. Det trenges
306 III,25 | denne verdens skikkelse forgår. ~~~~~~Må derfor alle gifte
307 I,4 | naturlige morallov. Som våre forgjengere flere ganger har erklært,
308 II,14 | eller som middel går ut på å forhindre forplantningen. Dette gjelder
309 II,15 | at forplantningen derved forhindres, forutsatt at denne hindring
310 III,30 | bare en samtidig bedring av forholdene innen disse ulike sektorer
311 II,13 | rett moralorden stiller til forholdet mellom ektefeller. Den som
312 I,2 | møte faren med radikale forholdsregler. Videre blir ofte et høyverdig
313 II,14 | således i seg selv er moralsk forkastelig, kan bli moralsk antagelig
314 II,14 | terapeutiske grunner, absolutt må forkastes som en lovmessig måte å
315 II,18 | plikt til ydmykt men fast å forkynne den hele og fulle morallov,
316 III,25 | ukrenkelige vilkår og krav, forkynner den selve frelsen og åpner
317 I,6 | slik fasthet alltid har forkynt.~Etter omsorgsfullt å ha
318 II,14 | virker inn på det naturlige forløp av de medførende følger. ~~~~~~
319 III,22 | moralen, likesom mot alle former for pornografi og tøylesløs
320 I,3 | å føre livet videre til fornuften og viljen enn til organismens
321 II,10 | ansvarsbevisste foreldreskap fornuftens og viljens overherredømme.~
322 II,12 | betingelser for å forstå det dypt fornuftige og menneskelige ved dette
323 II,16 | som knytter mennesket som fornuftsvesen nær til sin Skaper. Men
324 III,23 | allerede gjør - her helhjertet fornye sine anstrengelser! Måtte
325 II,8 | virkeligheten av Skaperen forordnet med visdom og forutseenhet
326 II,10 | skal utføre den oppgave å forplante livet, kan de m.a.o. ikke
327 II,12 | aspekter, det forenende og det forplantende aspekt, blir respektert,
328 II,14 | av en allerede innledet forplantningsakt og fremfor alt en tilsiktet
329 II,13 | grunner heller ikke over forplantningsevnen som sådan, fordi denne er
330 I,3 | godta den oppfatning at forplantningsformålet snarere hører til ekteskapet
331 II,16 | lovmessigheter (rytmer) i forplantningsfunksjonene slik at en holder seg bare
332 III,19 | innskjerpet respekten og forpliktelsene overfor den guddommelige
333 II,9 | påtar seg ekteskapsbåndets forpliktelser. Selv om denne troskap til
334 III,30 | av de mest presserende og forpliktende som vår samtid stiller dere!
335 III,28 | Dere vet at denne lojalitet forplikter ikke så meget på grunn av
336 II,16 | virkeligheten er der en vesentlig forskjell på de to tilfeller. I det
337 I,2 | både betydningsfulle og forskjelligartede. Det dreier seg først og
338 III | III. Pastorale forskrifter~
339 II,7 | evige eksistens. Da mange i forsøket på å rettferdiggjøre de
340 II,18 | den kan ikke av den grunn forsømme sin plikt til ydmykt men
341 III,23 | monopolisering eller grov forsømmelse av de ofre og anstrengelser
342 II,17 | og i pakt med den rette forståelse av «helhetsprinsippet»,
343 II,10 | denne måte kan menneskets forstand i evnen til å fremkalle
344 III,23 | forutseende familiepolitikk og en forstandig folkeoppdragelse, med respekt
345 II,10 | viktig at det blir riktig forstått. Det må da betraktes under
346 II,18 | gis altfor mange røster - forsterket av de moderne propagandamidler -
347 II,14 | det skjer i den hensikt å forsvare eller fremme goder av personlig,
348 II,18 | tekniske midler - og den forsvarer dermed ektefellenes verdighet.
349 III,23 | ikke gjøre det guddommelige forsyn ansvarlig for noe som tvert
350 III,25 | ingen måte vår hensikt å fortie de ofte store vanskeligheter
351 II,9 | Og den er alltid edel og fortjenstfull. Det eksempel som så mange
352 III,26 | blant de mange som i dag fortoner seg som ett av de mest aktuelle. ~~~~~~
353 III,27 | menneskelige hensyn. Må de derfor fortsatt alltid fremme de løsninger
354 I,5 | Denne kommisjon omfattet foruten en lang rekke lærde på de
355 II,15 | forplantningen derved forhindres, forutsatt at denne hindring ikke under
356 II,18 | menneskelige verdier~18. Det er å forutse at denne lære kanskje ikke
357 III,23 | befolkningsproblemet: gjennom en forutseende familiepolitikk og en forstandig
358 II,8 | forordnet med visdom og forutseenhet i den hensikt at det skulle
359 II,10 | impulser og de mentale affekter forutsetter det ansvarsbevisste foreldreskap
360 II,18 | disponere over dem. Den er bare forvalteren og tolkeren, og kan aldri
361 I,3 | fornuftig regulert fruktbarhet forvandle en fysisk ufruktbargjørende
362 I,5 | forventninger, men også forventningene hos alle andre mennesker
363 I,5 | ville imøtekomme de troendes forventninger, men også forventningene
364 III,29 | tillit, kjære sønner, fast forvisset om at Guds Ånd, som bistår
365 II,8 | medarbeidere til å frembringe og fostre nye liv. For de døpte har
366 III,25 | krav, forkynner den selve frelsen og åpner gjennom sakramentene
367 III,25 | er lagt av dets Skaper og Frelser og finne Kristi åk lett
368 II,8 | Guds medarbeidere til å frembringe og fostre nye liv. For de
369 II,14 | læreembede gjentagne ganger har fremholdt - enhver direkte form for
370 II,14 | tilsiktet abort, om enn fremkalt av terapeutiske grunner,
371 II,12 | lære, som ofte er blitt fremlagt av det kirkelige læreembede,
372 I,6 | retningslinjer som burde fremlegges, og fremfor alt fordi visse
373 Slut,31| innsats i oppdragelsens, fremskrittets og nestekjærlighetens tjeneste
374 III,28 | vi oss nå til dere. Den fremste oppgave som hviler på dere -
375 III,28 | moralteologi - er å gi en utvetydig fremstilling av Kirkens lære om ekteskapet.
376 II,9 | men også og primært om en fri viljesakt som er bestemt
377 I,2 | myndigheter føler seg sterkt fristet til å møte faren med radikale
378 I,6 | kunne vi betrakte oss som fritatt for plikten til personlig
379 III,25 | jordeliv i visdom, rettferd og fromhet, vel vitende om at denne
380 II,9 | ekteskapelig kjærlighet en fruktbar kjærlighet, som ikke er
381 I,3 | men fornuftig regulert fruktbarhet forvandle en fysisk ufruktbargjørende
382 II,14 | ekteskapelig samliv som er fruktbart i sin helhet.~
383 III,26 | En av de verdifulleste frukter av helhjertet troskap mot
384 I,2 | uttrykker av den grunn sin frykt for at jordens befolkning
385 II,17 | Det er også grunn til å frykte at når mannen blir vant
386 II,14 | handlinger før og under fullbyrdelsen av ekteskapsakten, samt
387 III,30 | menneskelige og kristne fullkommenhet! Se på denne oppgave som
388 III,25 | realisere sitt kall inntil det fullkomne og til, på sin særlige måte,
389 III,24 | forplantning og den som fremmer en fullverdig ekteskapelig kjærlighet». ~~~~~~
390 Intro,1| samfunnsutvikling har så store endringer funnet sted at det uvilkårlig har
391 III,25 | vil de kunne virkeliggjøre fylden i det ekteskapelige liv
392 I,3 | fruktbarhet forvandle en fysisk ufruktbargjørende akt til
393 III,19 | ekteskapslov, ikke også ga alle et oppmuntrende ord
394 Slut,31| tolke. At den vil bli til gagn for verden og for Kirken,
395 III,21 | anstrengelser, men takket være dens gagnlige innvirkning får ektefellene
396 II,18 | Kirken som garant for de sanne menneskelige
397 I,2 | naturkreftene. Denne utvikling har gått så langt at mennesket forsøker
398 I,4 | tvil om at da Jesus Kristus gav Peter og de andre apostlene
399 III,27 | beste evne prøve å vinne gehør og respekt for sitt syn
400 II,10 | foreldreskap enten en reflektert og generøs vilje til å oppdra en barnerik
401 III,25 | vitnesbyrd frem for verden. Dem gir Herren oppgaven å manifestere
402 II,18 | imot med lett hjerte. Der gis altfor mange røster - forsterket
403 I,3 | berettiget å overprøve de hittil gjeldende moralnormer? Især når man
404 III,29 | ord og hjerte alltid møte gjenklangen av Frelserens egen stemme
405 III,19 | realiteten står for et liv gjenreist til sin opprinnelige virkelighet
406 II,14 | et gode, dvs. å gjøre til gjenstand for en positiv viljesakt
407 II,14 | slik Kirkens læreembede gjentagne ganger har fremholdt - enhver
408 III,23 | Olav forlag 1967.) Men vi gjentar med vår forgjenger Johannes
409 III,27 | sykepersonale som i utøvelsen av sin gjerning søker å følge sine høyereliggende,
410 III,30 | tålelig, men lettere og gladere, og vil gjøre samlivet mellom
411 II,9 | vokse gjennom dagliglivets gleder og sorger, slik at mann
412 III,25 | de kristne ektefolk ikke glemme at deres kristenkall, som
413 II,14 | å forsvare eller fremme goder av personlig, familiemessig
414 II,10 | ektefellene helt og fullt godtar sine plikter overfor Gud,
415 III,23 | egoistisk monopolisering eller grov forsømmelse av de ofre og
416 II,10 | kjærlighet av ektefellene at de grundig skal kjenne den oppgave
417 III,21 | rekke at ektefellene har en grunnfestet innstilling til livets og
418 III,24 | et tilstrekkelig sikkert grunnlag for en fødselsregulering
419 II,12 | og menneskelige ved dette grunnleggende prinsipp.~
420 II,18 | likhet med sin guddommelige grunnlegger blir gjort til «et motsigelsens
421 II,14 | overensstemmelse med disse grunnsetninger for den menneskelige og
422 II,10 | dypere forbindelse med den gudgitte, den såkalte objektive moralorden,
423 III,30 | til dere i omsorgen for gudsfolkets åndelige vel. Derfor går
424 III,22 | nødvendigheten av å skape et gunstig klima for en oppdragelse
425 III,25 | Gud har kalt til å tjene Ham som ektevidde. Når Kirken
426 II,13 | utelukker dens mening og mål, handler man mot både mannens og
427 III,25 | Ingen har jo noensinne hatet sitt eget kjød, men tvert
428 II,16 | uttrykk for sin kjærlighet og hegne om troskapen seg imellom.
429 III,25 | men tvert imot nærer og hegner om det likesom Kristus gjør
430 II,15 | faktisk er nødvendige for å helbrede organiske sykdommer, selv
431 I,3 | videre utvide det såkalte «helhetsprinsipp» til også å omfatte dette
432 II,17 | den rette forståelse av «helhetsprinsippet», som vår forgjenger Pius
433 III,25 | hustru styrket og likesom helliget til å kunne oppfylle sine
434 III,30 | ekteskapets integritet og hellighet slik at det ekteskapelige
435 III,25 | Herren oppgaven å manifestere helligheten og mildheten i den lov som
436 III,25 | gjør med Kirken ... Denne hemmelighet er stor, jeg tenker da på
437 III,22 | orden, må triumfere over hemningsløsheten. Derfor må alle som har
438 II,17 | på denne måte ville gi i hendene på offentlige myndigheter
439 II,8 | kjærlighets plan. Gjennom den hengivelse til hverandre som alene
440 Slut,31| må følge med klokskap og hengivenhet. Over denne oppgave og over
441 II,17 | det ende med at han ser på henne simpelthen som et redskap
442 II,12 | gjensidig og sann kjærlighet og henordnes menneskets høye kall til
443 II,9 | kjærlighet er i sitt vesen henordnet på slektens forplantning
444 II,7 | for fødselsregulering har henvist til den ekteskapelige kjærlighet
445 I,3 | stundom kan stille endog heroiske krav?~Kunne man ikke videre
446 I,2 | forsøker å utvide dette herredømme til hele menneskelivet:
447 II,8 | kjærlighet, Faderen, som alt som heter far har sitt navn fra i
448 III,25 | som ektevidde. Når Kirken hevder den guddommelige lov med
449 II,16 | bemerket (nr. 3) blir det i dag hevdet mot denne Kirkens lære om
450 II,18 | moderne propagandamidler - som hever seg mot Kirkens røst. For
451 Slut,31| som det av hele sitt vesen higer etter - bare med ærefrykt
452 Intro | KJÆRE SØNNER OG DØTRE! HILSEN OG APOSTOLISK VELSIGNELSE!~
453 II,8 | far har sitt navn fra i himmelen og på jorden». ~~~~~~Langtfra
454 II,17 | problemer? Hvem ville kunne hindre en regjering i å favorisere
455 II,16 | naturens ordning; i det andre hindrer de at forplantningens prosess
456 II,15 | forhindres, forutsatt at denne hindring ikke under noen omstendigheter
457 I,3 | berettiget å overprøve de hittil gjeldende moralnormer? Især
458 III,21 | overfor den annen part, hjelper begge til å drive bort egoismen,
459 III,24 | familien og skape fred i hjertene, om de i forenede studier
460 III,25 | kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd, som
461 II,10 | forgodtbefinnende, som om de helt og holdent kunne bestemme hvilken vei
462 I,4 | tid enda mer omfattende - holdt frem en adekvat belæring
463 III,23 | Til regjeringene, som har hovedansvaret for det felles vel og som
464 II,9 | til ekteskapet og bidrar i høy grad til foreldrenes egen
465 II,12 | og henordnes menneskets høye kall til foreldrevervet.
466 III,27 | gjerning søker å følge sine høyereliggende, kristne kallsplikter mer
467 II,8 | åpenbarer sin sanne natur og høyhet når den betraktes i sitt
468 III,21 | ekte kjærlighet, og den høyner deres ansvarsfølelse i oppfyllelsen
469 III,24 | uttrykte det, ville det være høyst ønskelig om det kunne lykkes
470 I,2 | forholdsregler. Videre blir ofte et høyverdig underhold av en større barneflokk
471 II,16 | grunner som kan synes moralsk høyverdige og alvorlige. I virkeligheten
472 II,9 | på grunn av det han eller hun får, men for den annens
473 I,2 | jordens befolkning vil øke hurtigere enn de ressurser som står
474 III,25 | hustru som seg selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin
475 II,10 | og holdent kunne bestemme hvilken vei som er den ærbare. Tvert
476 II,17 | Man må også tenke over hvilket farlig våpen en på denne
477 III,20 | det, kan ikke unngå å se hvordan disse anstrengelser virker
478 III,28 | måte er gitt til Kirkens hyrder for at de kan utlegge sannheten
479 III,24 | fødselsregulering som støtter seg på iakttagelsen av de naturlige, periodiske
480 II,14 | gode. Det er nok så at en iblant kan tolerere et mindre moralsk
481 II,16 | er tillatt å regne med de iboende naturlige lovmessigheter (
482 III,29 | 29. Det uttrykker en ideal form for kjærlighet til
483 III | III. Pastorale forskrifter~
484 II,16 | og hegne om troskapen seg imellom. Ved å handle slik beviser
485 I,5 | svar som ikke bare ville imøtekomme de troendes forventninger,
486 II,10 | det gjelder de medfødte impulser og de mentale affekter forutsetter
487 II,11 | forener mann og hustru i en inderlig og kysk kjærlighet og fører
488 III,23 | menneskelige verdier, de individuelle såvel som de samfunnsmessige.»
489 III,28 | de første til å bevise en indre og ytre lojalitet overfor
490 I,5 | samt å levere et egnet informasjonsmateriale for at det kirkelige læreembede
491 III,25 | overtaket på dem, da må de ingenlunde tape motet, men ydmykt og
492 III,29 | opplyser de troendes sinn og innbyr dem til å gi sin tilslutning!
493 II,10 | forskjellige berettigede og innbyrdes forbundne synsvinkler.~I
494 III,30 | stiller dere! Som dere vet innebærer den en samlet pastoral virksomhet
495 II,7 | presisert den egentlige innebyrd av begge disse alvorlige
496 III,26 | apostolat og tar sin plass innenfor rammen av legmannskallet,
497 II,12 | den dem, i pakt med sin innerste struktur, i stand til å
498 III,21 | dypere og mer virkningsfull innflytelse i oppdragergjerningen, og
499 II,14 | direkte avbrudd av en allerede innledet forplantningsakt og fremfor
500 II,13 | tenker vel etter, må også innrømme at en gjensidig kjærlighetsakt
|