1-innro | innsa-under | ungdo-ytes
bold = Main text
Chapter, Paragraph grey = Comment text
501 Slut,31| vilje!~Stor er sannelig den innsats i oppdragelsens, fremskrittets
502 III,23 | stagnere! Et nesten ubegrenset innsatsfelt ligger her åpent for de
503 II,11 | fødselsrekken. Når allikevel Kirken innskjerper menneskene å overholde normene
504 III,19 | folk dersom vi, etter å ha innskjerpet respekten og forpliktelsene
505 II,12 | overensstemmelse med de lover som er innskrevet i selve mannens og kvinnens
506 II,13 | Guds plan som ekteskapet er innstiftet etter, og mot menneskelivets
507 I,2 | problemstillinger~2. De inntrådte endringer er både betydningsfulle
508 III,21 | takket være dens gagnlige innvirkning får ektefellene helt og
509 III,27 | og et velbegrunnet skjønn inspirerer dem til, og samtidig etter
510 II,16 | også om en slik bruk er inspirert av grunner som kan synes
511 III,23 | ligger her åpent for de store internasjonale organisasjoner.~
512 II,11 | være ufruktbare, da denne intimitet jo også har som hensikt
513 I,3 | hittil gjeldende moralnormer? Især når man betenker at de under
514 III,30 | med de troende utrettelig ivre for ekteskapets integritet
515 Slut,31| minnedagen for apostelen Jakob, 25. juli 1968, i vårt pontifikats
516 III,28 | dere, brødre, ved Vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle
517 III,25 | gå inn for å leve dette jordeliv i visdom, rettferd og fromhet,
518 I,2 | den grunn sin frykt for at jordens befolkning vil øke hurtigere
519 II,7 | omfatter dets naturlige og jordiske, men også dets overnaturlige
520 Slut,31| for apostelen Jakob, 25. juli 1968, i vårt pontifikats
521 Slut,31| nestekjærlighetens tjeneste som vi her kaller dere til på Kirkens læregrunn -
522 II,7 | hele den oppgave det er kallet til, som ikke bare omfatter
523 III,27 | høyereliggende, kristne kallsplikter mer enn alle menneskelige
524 III,25 | alt til dem som Gud har kalt til å tjene Ham som ektevidde.
525 II,18 | å forutse at denne lære kanskje ikke av alle vil bli tatt
526 II,16 | fredelig familieliv og bedre kår for oppdragelsen av de barn
527 III,24 | de lærde, og da særlig de katolske vitenskapsmenn gjennom fakta
528 II,13 | herre over menneskelivets kilder, men snarere som en tjener
529 II,13 | fordi det like fra sin kime krever en umiddelbar inngripen
530 II,9 | Kjærlighetens vesentlige kjennetegn~9.
531 III,21 | dersom de ekteskapelige kjærlighetsytringer skal svare til den riktige
532 II,9 | Kjærlighetens vesentlige kjennetegn~9. I dette lys ser vi hva
533 III,25 | noensinne hatet sitt eget kjød, men tvert imot nærer og
534 III,23 | borgernes frihet.~Vi er fullt klar over de alvorlige vanskeligheter
535 II,10 | og på den annen side blir klargjort gjennom Kirkens faste lære. ~~~~~~
536 II,17 | forgjenger Pius XII med all klarhet har belyst. ~~~~~~
537 III,24 | studier forsøker ytterligere å klarlegge de forskjellige omstendigheter
538 III,29 | bistår Kirkens læreembede i klarleggingen av den rette lære, opplyser
539 III,22 | nødvendigheten av å skape et gunstig klima for en oppdragelse til kyskhet:
540 III,27 | ektefolk som søker dem med kloke råd og sunne anvisninger,
541 Slut,31| og som det må følge med klokskap og hengivenhet. Over denne
542 II,16 | anvendelsen av fornuft i noe som knytter mennesket som fornuftsvesen
543 III,27 | for sitt syn blant sine kolleger! Ja, i egenskap av leger
544 II,17 | regjering om den for å løse sine kollektive problemer gjorde bruk av
545 III,29 | har gitt eksempel på. Han kom ikke for å dømme, men for
546 I,5 | opprettet i mars 1963.~Denne kommisjon omfattet foruten en lang
547 III,22 | mot alt som via de moderne kommunikasjonsmidler bidrar til å egge sansene
548 II,11 | videre, er, som det siste Konsil har minnet om, ærbare og
549 II,7 | spørsmål i den pastorale konstitusjon Norsk overs. Kirken og verden
550 II,16 | fødselsregulering uten å krenke de moralske prinsipper som
551 II,17 | funksjoner: grenser som ikke må krenkes av noen, hverken av noen
552 III,28 | samvittighetsfred og for kristenfolkets enhet at alle i spørsmål
553 III,25 | ektefolk ikke glemme at deres kristenkall, som har sitt utspring i
554 III,25 | særlige måte, å bære et kristent vitnesbyrd frem for verden.
555 II,17 | disposisjonsrett over sin kropp og dens funksjoner: grenser
556 I,2 | til hele menneskelivet: kroppen, sjelelivets krefter, det
557 II,18 | virkelig menneskeverdig kultur. Den ansporer den enkelte
558 III,30 | menneskelige aktivitet, økonomisk, kulturelt og sosialt. For bare en
559 III,27 | plikt å erverve seg all den kunnskap som skal til på dette ømtålige
560 II,7 | på å rettferdiggjøre de kunstige metoder for fødselsregulering
561 III,22 | utarting under påskudd av kunstneriske eller vitenskapelige krav,
562 I,2 | til en endring i synet på kvinnen, på hennes personlighet
563 II,11 | hustru i en inderlig og kysk kjærlighet og fører livet
564 III,21 | med til den ekteskapelige kyskhetsform, skader på ingen måte kjærligheten
565 I,6 | Læreembedets svar~6. Vi kunne imidlertid
566 Slut,31| kaller dere til på Kirkens læregrunn - den lære Peters etterfølger
567 III,28 | holder seg til den kirkelige læremyndighet og taler det samme språk.
568 I,5 | kommisjon omfattet foruten en lang rekke lærde på de forskjellige
569 I,2 | Denne utvikling har gått så langt at mennesket forsøker å
570 II,8 | himmelen og på jorden». ~~~~~~Langtfra å være et resultat av tilfeldigheter
571 III,23 | XXIII: «Disse vanskeligheter lar seg ikke overvinne ved å
572 I,3 | også planleggingen av en lavere, men fornuftig regulert
573 III,29 | bønnens nødvendige vei, led dem til flittig og trosbevisst
574 III,19 | opprinnelige virkelighet og ledet av Guds ånd. ~~~~~~
575 II,16 | motiver som kan tilskrives den legemlige eller psykiske tilstand
576 III,24 | ønskelig om det kunne lykkes legevitenskapen å gi et tilstrekkelig sikkert
577 II,10 | foreldreskap. Med god rett legger man i dag en ganske særlig
578 II,16 | tilfelle gjør ektefellene legitim bruk av en naturens ordning;
579 II,17 | problemer gjorde bruk av det som legitimt ble tilstått ektefeller
580 III,26 | plass innenfor rammen av legmannskallet, en form aktualisert utfra
581 II,17 | selvisk nytelse og ikke lenger som en elsket og respektert
582 II,18 | får del i livet til den levende Gud, alle menneskers Far». ~~~~~~
583 I,5 | fødselsreguleringen, samt å levere et egnet informasjonsmateriale
584 III,23 | nødvendige for å sikre en høyere levestandard for et folk som helhet og
585 II,17 | dette punkt er så utsatt for lidenskaper - har behov for oppmuntrende
586 II,16 | av Gud.~Det kan f. eks. ligge alvorlige motiver til grunn
587 II,14 | begrense barnas antall på. Likeledes utelukkes også - slik Kirkens
588 II,17 | hennes fysiske og psykiske likevekt, kan det ende med at han
589 III,29 | til frelse. Men dette må likevel alltid gå hånd i hånd med
590 II,18 | det ikke Kirken når den i likhet med sin guddommelige grunnlegger
591 II,17 | offentlige myndigheter som tar lite hensyn til moralens krav.
592 II,14 | det minste onde. Med like liten rett kan en hevde at disse
593 II,17 | en elsket og respektert livsledsagerske.~Man må også tenke over
594 I,3 | betraktning av våre dagers livsvilkår og av den betydning de ekteskapelige
595 II,9 | ektepar har gitt i århundrenes løp, beviser ikke bare at troskapen
596 III,26 | en form aktualisert utfra løsenet «fra like til like». Her
597 III,23 | dets liv. Den virkelige løsning er bare å finne i en økonomisk
598 III,27 | fortsatt alltid fremme de løsninger som troen og et velbegrunnet
599 I,6 | fremfor alt fordi visse løsningsforslag var dukket opp som avvek
600 III,23 | den guddommelige lov ad lovens vei får trenge inn i selve
601 II,14 | absolutt må forkastes som en lovmessig måte å begrense barnas antall
602 III,25 | Kristi åk lett å bære. ~~~~~~Lydhøre for Kirkens røst må derfor
603 III,24 | høyst ønskelig om det kunne lykkes legevitenskapen å gi et
604 III,28 | beviser, som på grunn av lyset fra Den hellige ånd, som
605 II,10 | forplante livet, kan de m.a.o. ikke fritt gå frem
606 I,6 | derfor nå, i kraft av det mandat vi har fått av Kristus,
607 III,23 | som tvert imot bunner i et manglende vidsyn fra de styrendes
608 III,25 | Dem gir Herren oppgaven å manifestere helligheten og mildheten
609 II,17 | grunn til å frykte at når mannen blir vant til å benytte
610 III,25 | sakrament er blitt ytterligere markert og bekreftet. Gjennom dette
611 I,5 | Johannes XXIII opprettet i mars 1963.~Denne kommisjon omfattet
612 III,25 | botens sakrament. På denne måten vil de kunne virkeliggjøre
613 III,23 | som har sin rot i et rent materialistisk syn på selve mennesket og
614 Slut,31| nåde. Som pant på dette meddeler vi dere vår apostoliske
615 II,10 | person. ~~~~~~Når det gjelder de medfødte impulser og de mentale affekter
616 II,14 | det naturlige forløp av de medførende følger. ~~~~~~Man kan heller
617 III,30 | sammen med prestene, deres medhjelpere og med de troende utrettelig
618 III,23 | den hjelp som ytes mellom medlemmene i den store menneskefamilie
619 II,18 | ekteskapelige moral, vet den at den medvirker til å bygge opp en virkelig
620 III,19 | kjenner deres svakheter, har medynk med folkemassene, tar seg
621 II,12 | ubrytelige bånd mellom de to meninger med ekteskapsakten: ektefellenes
622 III,25 | elsket Kirken ... Slik er mennene skyldige å elske sine hustruer
623 I,3 | ansvarsbevissthet hos det moderne menneske, om ikke tiden nå er kommet
624 III,23 | mellom medlemmene i den store menneskefamilie aldri stagnere! Et nesten
625 II,16 | ekteskapets moral at det er menneskefornuftens privilegium og oppgave å
626 II,18 | eksempel viser Kirken seg som menneskenes sanne og uselviske venn,
627 II,17 | av den respekt vi skylder menneskeorganismens integritet og funksjoner,
628 II,18 | å bygge opp en virkelig menneskeverdig kultur. Den ansporer den
629 II,10 | medfødte impulser og de mentale affekter forutsetter det
630 III,19 | anderledes enn Vår Herre og Mester gjorde det: Den kjenner
631 II,14 | enten som mål eller som middel går ut på å forhindre forplantningen.
632 III,25 | manifestere helligheten og mildheten i den lov som forener kjærligheten
633 II,14 | en iblant kan tolerere et mindre moralsk onde for å unngå
634 Slut,31| i Rom ved Petri stol på minnedagen for apostelen Jakob, 25.
635 III,19 | fødselsregulering, ikke minst under de prekære forhold
636 II,14 | seg på prinsippet om det minste onde. Med like liten rett
637 III,29 | følelsen av svakhet, må miste motet!~
638 I,6 | mottatte aktstykker, etter moden overveielse og innstendig
639 III,25 | under vandringen, slik at de modig kan gå inn for å leve dette
640 I,5 | oss bedre å avveie alle momenter i den samlede problemstilling.
641 III,23 | rettferd, i en egoistisk monopolisering eller grov forsømmelse av
642 II,17 | som tar lite hensyn til moralens krav. Hvem ville kunne bebreide
643 I,6 | dukket opp som avvek fra den morallære om ekteskapet som det kirkelige
644 II,17 | for å kunne stå trofast på morallovens grunn. Det ville være galt
645 I,3 | overprøve de hittil gjeldende moralnormer? Især når man betenker at
646 III,28 | til dem som foreleser i moralteologi - er å gi en utvetydig fremstilling
647 III,24 | ikke kan råde noen virkelig motsigelse mellom de guddommelige lover
648 II,18 | grunnlegger blir gjort til «et motsigelsens tegn». Men den kan ikke
649 II,13 | vilje. Hvis man derimot mottar den ekteskapelige kjærlighets
650 I,6 | omsorgsfullt å ha vurdert de mottatte aktstykker, etter moden
651 II,17 | moralen. Det trenges ikke mye erfaring for å kjenne den
652 I,4 | apostlene del i sin guddommelige myndighet og sendte dem ut til alle
653 III,23 | alvorlige vanskeligheter myndighetene i denne forbindelse har
654 II,17 | sektor av ekteskapet til myndighetenes autoritære inngripen.~Hvis
655 II,17 | privatperson eller noen myndighetsperson. De kan bare bestemmes av
656 I,6 | innen kommisjonen ikke hadde nådd full enighet om hvilke moralske
657 III,25 | gjennom sakramentene veien for nåden - som omskaper mennesket
658 II,8 | verdighet å være et sakramentalt nådetegn, fordi det er et bilde på
659 II,16 | mennesket som fornuftsvesen nær til sin Skaper. Men den
660 III,25 | eget kjød, men tvert imot nærer og hegner om det likesom
661 II,16 | oppgave å ordne de krefter som naturen stiller til rådighet og
662 I,2 | og rasjonelt organisere naturkreftene. Denne utvikling har gått
663 II,8 | utviklingsprodukt av ubevisste naturkrefter, er ekteskapet i virkeligheten
664 II,11 | overholde normene i den naturlov som den tolker i sin tradisjonelle
665 III,22 | til å egge sansene og rive ned moralen, likesom mot alle
666 III,25 | gitt»! Må de innstendig nedbe Guds hjelp og øse nåde og
667 Slut,31| særlig over alle ektefeller, nedber vi fra den hellige og barmhjertige
668 II,13 | etter særlige lover har nedlagt i den, støter an både mot
669 I,4 | har erklært, er det nemlig neppe noen tvil om at da Jesus
670 Slut,31| oppdragelsens, fremskrittets og nestekjærlighetens tjeneste som vi her kaller
671 III,23 | menneskefamilie aldri stagnere! Et nesten ubegrenset innsatsfelt ligger
672 I,2 | rådighet. Derved tiltar nøden i mange familier og i utviklingslandene,
673 III,22 | samfunnets felles vel, på nødvendigheten av å skape et gunstig klima
674 II,17 | menneskelige vilkårlighet, må man nødvendigvis godta visse ukrenkelige
675 III,25 | elske seg selv? Ingen har jo noensinne hatet sitt eget kjød, men
676 II,11 | innskjerper menneskene å overholde normene i den naturlov som den tolker
677 II,16 | vi allerede har bemerket (nr. 3) blir det i dag hevdet
678 Intro,1| ektefellene; men med den nyeste samfunnsutvikling har så
679 II,7 | som det II. Vatikankonsil nylig med stor autoritet har lagt
680 II,17 | som et redskap til selvisk nytelse og ikke lenger som en elsket
681 II,10 | den gudgitte, den såkalte objektive moralorden, som en rett
682 III,23 | eller grov forsømmelse av de ofre og anstrengelser som er
683 I,2 | at jordens befolkning vil øke hurtigere enn de ressurser
684 III,21 | løse andre problemer. Den øker omtanken overfor den annen
685 I,2 | boligforhold og de økede krav til økonomi, oppdragelse og utdannelse.~
686 II,10 | Med hensyn til de fysiske, økonomiske, psykologiske og sosiale
687 I,3 | helhetsprinsipp» til også å omfatte dette område, og kunne ikke
688 I,4 | den senere tid enda mer omfattende - holdt frem en adekvat
689 II,7 | kallet til, som ikke bare omfatter dets naturlige og jordiske,
690 I,5 | mars 1963.~Denne kommisjon omfattet foruten en lang rekke lærde
691 III,29 | slik Herren selv i sin omgang med menneskene har gitt
692 III,30 | pastoral virksomhet på alle områder av den menneskelige aktivitet,
693 III,25 | sakramentene veien for nåden - som omskaper mennesket slik at det i
694 III,30 | er vi knyttet til dere i omsorgen for gudsfolkets åndelige
695 I,6 | alltid har forkynt.~Etter omsorgsfullt å ha vurdert de mottatte
696 III,27 | kunnskap som skal til på dette ømtålige felt for å kunne møte alle
697 III,21 | andre problemer. Den øker omtanken overfor den annen part,
698 II,13 | tilstand og rettmessige ønsker, ikke er noen virkelig kjærlighetsakt
699 III,26 | ikke så sjelden går med ønsket om å dele sine erfaringer
700 II,10 | evnen til å fremkalle liv oppdage de biologiske lover som
701 II,10 | reflektert og generøs vilje til å oppdra en barnerik familie, eller
702 I,4 | overensstemmelse med sitt oppdrag har Kirken til alle tider -
703 II,16 | familieliv og bedre kår for oppdragelsen av de barn man allerede
704 Slut,31| er sannelig den innsats i oppdragelsens, fremskrittets og nestekjærlighetens
705 I,5 | hadde til oppgave å samle oppfatninger om de nye spørsmål som har
706 III,30 | vi retter en inntrengende oppfordring til alle.~Må dere i spissen
707 II,9 | slektens forplantning og oppfostring. I virkeligheten er barna
708 I,4 | uttrykk for Guds vilje og hvis oppfyllelse under alle omstendigheter
709 I,3 | omstendigheter bare kan oppfylles med store vanskeligheter
710 III,21 | i oppfyllelsen av deres oppgaver. Ved denne selvdisiplin
711 II,13 | til å fremkalle liv, hvis opphav er Gud. «Menneskelivet er
712 II,12 | Gud, og mennesket kan ikke oppheve det utfra eget forgodtbefinnende.~
713 III,29 | klarleggingen av den rette lære, opplyser de troendes sinn og innbyr
714 I,4 | seg på naturloven og blir opplyst og beriket gjennom den guddommelige
715 III,22 | anledning vil vi gjerne påkalle oppmerksomheten hos alle som skjøtter oppdragergjerningen
716 I,5 | forgjenger Johannes XXIII opprettet i mars 1963.~Denne kommisjon
717 I,5 | vårt hjerte uttrykke vår oppriktige takk til alle.~
718 III,19 | et liv gjenreist til sin opprinnelige virkelighet og ledet av
719 II,16 | privilegium og oppgave å ordne de krefter som naturen stiller
720 II,16 | legitim bruk av en naturens ordning; i det andre hindrer de
721 III,23 | de store internasjonale organisasjoner.~
722 I,2 | å beherske og rasjonelt organisere naturkreftene. Denne utvikling
723 II,15 | nødvendige for å helbrede organiske sykdommer, selv om en kan
724 I,3 | fornuften og viljen enn til organismens biologiske lovmessigheter.~
725 III,25 | innstendig nedbe Guds hjelp og øse nåde og kjærlighet fra eukaristiens
726 III,28 | ikke så meget på grunn av ovennevnte beviser, som på grunn av
727 III,26 | er det de gifte selv som øver apostelgjerning ved å hjelpe
728 II,17 | rettsindige mennesker kan overbevise seg om hvor begrunnet Kirkens
729 Slut,31| for Kirken, er vi hellig overbevist om. For mennesket kan finne
730 II,18 | unndra seg sitt kall ved å overgi seg til tekniske midler -
731 II,10 | foreldreskap fornuftens og viljens overherredømme.~Med hensyn til de fysiske,
732 Intro,1| Livets videreføring~1. Den overmåte tungtveiende forpliktelse
733 II,7 | jordiske, men også dets overnaturlige og evige eksistens. Da mange
734 III,28 | rent. Dere vet også hvor overordentlig viktig det er for den alminnelige
735 I,3 | troskap - være berettiget å overprøve de hittil gjeldende moralnormer?
736 II,18 | For å si det som det er, overrasker det ikke Kirken når den
737 III,25 | Og om synden skulle ha overtaket på dem, da må de ingenlunde
738 II,17 | det være godt om de ville overveie hvor lett det da ville bli
739 I,6 | aktstykker, etter moden overveielse og innstendig bønn til Gud,
740 I,4 | læreembede nye og dyptgående overveielser når det gjelder prinsippene
741 III,23 | vanskeligheter lar seg ikke overvinne ved å ty til midler og metoder
742 II,8 | personlige fullendelse for øye, og er derved Guds medarbeidere
743 I,4 | troende kan benekte at det påhviler Kirkens læreembede å tolke
744 III,22 | anledning vil vi gjerne påkalle oppmerksomheten hos alle
745 I,4 | gjorde Jesus Kristus dem til pålitelige voktere over og tolkere
746 Slut,31| Hans rikelige nåde. Som pant på dette meddeler vi dere
747 II,10 | ansvarsbevisste foreldreskap» at partene kjenner til og har respekt
748 II,7 | ikke bare betraktes ut fra partikulære synsvinkler: biologiske,
749 III,22 | moralske utarting under påskudd av kunstneriske eller vitenskapelige
750 III,30 | innebærer den en samlet pastoral virksomhet på alle områder
751 II,9 | de fritt og fullt bevisst påtar seg ekteskapsbåndets forpliktelser.
752 II,13 | en ekteskapsakt som blir påtrengt den ene part uten hensyn
753 II,17 | skulle finne det nødvendig, å påtvinge et helt folk den form for
754 Slut,31| vårt pontifikats 6. år.~PAUL VI~ ~
755 II,13 | Guds skaperplan~13. Man peker nemlig med rette på at en
756 II,10 | hører til den menneskelige person. ~~~~~~Når det gjelder de medfødte
757 I,4 | at da Jesus Kristus gav Peter og de andre apostlene del
758 Slut,31| Kirkens læregrunn - den lære Peters etterfølger sammen med sine
759 Slut,31| velsignelse.~Gitt i Rom ved Petri stol på minnedagen for apostelen
760 I,3 | og kunne ikke dermed også planleggingen av en lavere, men fornuftig
761 I,6 | betrakte oss som fritatt for plikten til personlig å studere
762 Slut,31| Jakob, 25. juli 1968, i vårt pontifikats 6. år.~PAUL VI~ ~
763 III,23 | vi viet vårt encyklika «Populorum progressio». (Norsk overs. "
764 III,22 | likesom mot alle former for pornografi og tøylesløs film- og scenekunst.
765 III,25 | dem som for oss alle «er porten trang og veien smal som
766 II,14 | gjøre til gjenstand for en positiv viljesakt noe som i seg
767 II,16 | for tillatt at ektefellene praktiserer de ufruktbare perioder,
768 III,21 | 21. En moralsk forsvarlig praktisering av fødselsregulering krever
769 III,21 | Særlig gjelder dette for praktiseringen av den periodiske avholdenhet.
770 III,19 | fødselsregulering, ikke minst under de prekære forhold som i våre dager
771 II,7 | vil det være godt å få presisert den egentlige innebyrd av
772 III,30 | oppgave som en av de mest presserende og forpliktende som vår
773 III,29 | i sine vanskeligheter i prestens ord og hjerte alltid møte
774 III,28 | prestene~28. Kjære sønner i prestestanden! Gjennom deres kall er dere
775 II,9 | og følelser, men også og primært om en fri viljesakt som
776 II,12 | ved dette grunnleggende prinsipp.~
777 I,4 | overveielser når det gjelder prinsippene for ekteskapsmoralen, en
778 II,14 | ufruktbar ved å støtte seg på prinsippet om det minste onde. Med
779 II,17 | Hvis man derfor ikke vil prisgi sitt kall til å føre livet
780 III,23 | myndigheter - slik noen så prisverdig allerede gjør - her helhjertet
781 II,17 | av noen, hverken av noen privatperson eller noen myndighetsperson.
782 II,16 | det er menneskefornuftens privilegium og oppgave å ordne de krefter
783 I,6 | studere dette alvorlige problem, bl. a. fordi man innen
784 I,5 | alle momenter i den samlede problemstilling. Vi vil derfor av hele vårt
785 III,23 | vårt encyklika «Populorum progressio». (Norsk overs. "Om folkenes
786 III,20 | om fødselsregulering, som promulgerer den guddommelige lov, vil
787 II,18 | forsterket av de moderne propagandamidler - som hever seg mot Kirkens
788 II,16 | hindrer de at forplantningens prosess går sin naturlige gang.
789 II,10 | forbindelse med de biologiske prosesser betyr «det ansvarsbevisste
790 III,27 | samtidig etter beste evne prøve å vinne gehør og respekt
791 II,17 | særlig de unge, som på dette punkt er så utsatt for lidenskaper -
792 III,28 | Gjennom deres kall er dere rådgivere og åndelige veiledere for
793 I,2 | fristet til å møte faren med radikale forholdsregler. Videre blir
794 III,26 | og tar sin plass innenfor rammen av legmannskallet, en form
795 I,2 | det gjelder å beherske og rasjonelt organisere naturkreftene.
796 I,2 | seg først og fremst om den raske befolkningsvekst. Mange
797 III,22 | åndsverdier, klart og samstemmig reagere mot alt som via de moderne
798 III,25 | oppfylle sine plikter, til å realisere sitt kall inntil det fullkomne
799 III,19 | fra å lære den lov som i realiteten står for et liv gjenreist
800 II,17 | henne simpelthen som et redskap til selvisk nytelse og ikke
801 II,7 | dette ved i første rekke å referere til det som det II. Vatikankonsil
802 II,17 | dette område, dersom de vil reflektere over følgene av metodene
803 II,10 | ansvarsbevisst foreldreskap enten en reflektert og generøs vilje til å oppdra
804 III,23 | statsmyndighetene~23. Til regjeringene, som har hovedansvaret for
805 II,11 | allerede ut fra seg selv regulerer avstanden i fødselsrekken.
806 I,3 | en lavere, men fornuftig regulert fruktbarhet forvandle en
807 III,23 | og sosiale fremskritt som respekterer og fremmer de virkelige
808 I,2 | vil øke hurtigere enn de ressurser som står til rådighet. Derved
809 II,8 | jorden». ~~~~~~Langtfra å være et resultat av tilfeldigheter eller
810 II,15 | kan regne med at det vil resultere i at forplantningen derved
811 I,6 | enighet om hvilke moralske retningslinjer som burde fremlegges, og
812 II,16 | av midler som er direkte rettet mot fruktbarheten. Dette
813 III,23 | samfunnsmessige.» En kan i rettferdighetens navn såmen ikke gjøre det
814 II,13 | hensyn til dennes tilstand og rettmessige ønsker, ikke er noen virkelig
815 II,15 | Rettmessigheten av terapeutiske midler~15.
816 II,17 | fødselsregulering~17. Alle rettsindige mennesker kan overbevise
817 Slut,31| og barmhjertige Gud Hans rikelige nåde. Som pant på dette
818 III,21 | kjærlighetsytringer skal svare til den riktige orden. Særlig gjelder dette
819 III,22 | bidrar til å egge sansene og rive ned moralen, likesom mot
820 Slut,31| apostoliske velsignelse.~Gitt i Rom ved Petri stol på minnedagen
821 Intro,1| spørsmål som på det dypeste rører ved menneskelig liv og lykke.~
822 II,16 | Kirken er den første til å rose og anbefale anvendelsen
823 II,18 | hjerte. Der gis altfor mange røster - forsterket av de moderne
824 III,23 | uverdige, og som har sin rot i et rent materialistisk
825 II,13 | over forplantningsevnen som sådan, fordi denne er bestemt
826 I,5 | mellom mann og hustru og i særdeleshet med fødselsreguleringen,
827 II,8 | den verdighet å være et sakramentalt nådetegn, fordi det er et
828 III,25 | frelsen og åpner gjennom sakramentene veien for nåden - som omskaper
829 II,14 | blitt gjort ufruktbar og således i seg selv er moralsk forkastelig,
830 III,23 | i rettferdighetens navn såmen ikke gjøre det guddommelige
831 Intro,1| ektefellene; men med den nyeste samfunnsutvikling har så store endringer funnet
832 II,11 | uttrykke og festne deres samhørighet. Erfaringen viser da også
833 I,5 | og hadde til oppgave å samle oppfatninger om de nye spørsmål
834 I,5 | avveie alle momenter i den samlede problemstilling. Vi vil
835 III,30 | dere vet innebærer den en samlet pastoral virksomhet på alle
836 II,14 | antagelig ut fra et ekteskapelig samliv som er fruktbart i sin helhet.~
837 III,22 | høyere åndsverdier, klart og samstemmig reagere mot alt som via
838 II,10 | Tvert om må de handle i samsvar med den guddommelige skapervilje,
839 III,30 | og forpliktende som vår samtid stiller dere! Som dere vet
840 II,16 | et gjensidig og sikkert samtykke enes om av gode grunner
841 II,14 | eller påfølgende fruktbare samvær og derved har del i det
842 III,25 | kjærligheten mellom de to og deres samvirke med Guds egen kjærlighet,
843 II,10 | moralorden, som en rett formet samvittighet er den sanne tolker av.
844 III,28 | det er for den alminnelige samvittighetsfred og for kristenfolkets enhet
845 Intro,1| forpliktelse skapt alvorlige samvittighetsproblemer for ektefellene; men med
846 II,12 | som ligger i gjensidig og sann kjærlighet og henordnes
847 Slut,31| mennesker av god vilje!~Stor er sannelig den innsats i oppdragelsens,
848 III,28 | hyrder for at de kan utlegge sannheten klart og rent. Dere vet
849 II,9 | kjærlighet, dvs. samtidig sanselig og åndelig. Det dreier seg
850 III,22 | kommunikasjonsmidler bidrar til å egge sansene og rive ned moralen, likesom
851 III,22 | pornografi og tøylesløs film- og scenekunst. Det ville være fåfengt
852 II,17 | mest personlige og intime sektor av ekteskapet til myndighetenes
853 III,30 | forholdene innen disse ulike sektorer vil føre til at foreldrenes
854 II,17 | simpelthen som et redskap til selvisk nytelse og ikke lenger som
855 II,9 | utilbørlige forbehold og selviske beregninger. Den som virkelig
856 I,5 | 5. Bevisstheten om denne sendelse fikk oss til å stadfeste
857 I,4 | guddommelige myndighet og sendte dem ut til alle folkeslag
858 I,4 | Kirken til alle tider - i den senere tid enda mer omfattende -
859 II,16 | ikke er ønskelig, mens de siden, i de ufruktbare perioder,
860 II,7 | av begge disse alvorlige sider ved ekteskapet. Vi gjør
861 II,16 | grunner å unngå barn og være sikker på at så skjer. Men det
862 II,17 | med at han ser på henne simpelthen som et redskap til selvisk
863 II,11 | livet videre, er, som det siste Konsil har minnet om, ærbare
864 I,3 | 3. Denne situasjon har reist nye spørsmål:
865 II,16 | ikke være fornuftig i mange situasjoner å ty til en kunstig fødselsregulering
866 III,22 | har omsorg og tanke for sivilisasjonens fremskritt og for vernet
867 II,9 | hustru blir ett hjerte og én sjel og sammen når frem til sin
868 III,26 | ektefolkene selv ikke så sjelden går med ønsket om å dele
869 I,2 | menneskelivet: kroppen, sjelelivets krefter, det sosiale liv,
870 III,29 | form for kjærlighet til sjelene når man på ingen måte avsvekker
871 III,21 | ekteskapelige kyskhetsform, skader på ingen måte kjærligheten
872 Intro,1| gjør mann og hustru til Skaperens frie og ansvarlige medarbeidere,
873 II,13 | umiddelbar inngripen av Guds skaperkraft.» ~~~~~~
874 II,13 | Troskap mot Guds skaperplan~13. Man peker nemlig med
875 II,10 | samsvar med den guddommelige skapervilje, som på den ene side kommer
876 III,25 | vitende om at denne verdens skikkelse forgår. ~~~~~~Må derfor alle
877 II,16 | fastholder at dette bare må skje med respekt for den orden
878 III,27 | troen og et velbegrunnet skjønn inspirerer dem til, og samtidig
879 III,22 | oppmerksomheten hos alle som skjøtter oppdragergjerningen og hos
880 Slut,31| ærefrykt for de lover Gud har skrevet inn i dets natur, og som
881 III,25 | troen og håpet; som «ikke skuffer, fordi Guds kjærlighet er
882 II,9 | men for den annens egen skyld, for å kunne berike den
883 II,17 | bestemmes av den respekt vi skylder menneskeorganismens integritet
884 III,25 | Kirken ... Slik er mennene skyldige å elske sine hustruer som
885 II,9 | sitt vesen henordnet på slektens forplantning og oppfostring.
886 II,15 | Kirken anser det imidlertid slett ikke for utillatelig å anvende
887 I,4 | læreembedes kompetanse~4. Slike spørsmål krever utvilsomt
888 II,17 | denne måte ville man, for å slippe de personlige, familie-
889 I,6 | imidlertid ikke betrakte de slutninger som kommisjonen var kommet
890 III,30 | Derfor går vår tanke, ved slutten av dette encyklika, full
891 Slut | Sluttord~
892 III,25 | er porten trang og veien smal som fører til livet». Men
893 II,9 | gjennom dagliglivets gleder og sorger, slik at mann og hustru
894 III,30 | økonomisk, kulturelt og sosialt. For bare en samtidig bedring
895 II,7 | psykologiske, demografiske eller sosiologiske. Man må betrakte hele mennesket
896 II,9 | kjærlighet, dvs. en ganske spesiell form for personlig vennskap,
897 II,11 | hver ekteskapsakt følger spire til nytt liv. I sin visdom
898 III,30 | oppfordring til alle.~Må dere i spissen for og sammen med prestene,
899 III,28 | at det ikke må være noen splid blant dere, men at alle
900 I,5 | påfølgende uttalelser og råd som spontant eller på vår forespørsel
901 II,7 | Hva mennesket er~7. Spørsmålet om livets forplantning må -
902 III,28 | læremyndighet og taler det samme språk. Derfor gjør vi apostelen
903 II,17 | oppmuntrende hjelp for å kunne stå trofast på morallovens grunn.
904 I,5 | sendelse fikk oss til å stadfeste og utvide den Studiekommisjon
905 III,30 | at det ekteskapelige liv stadig mer må nå sin menneskelige
906 II,11 | ekteskapsakt ut fra seg selv må bli stående åpen for livets videreføring. ~~~~~~
907 III,23 | store menneskefamilie aldri stagnere! Et nesten ubegrenset innsatsfelt
908 III,23 | å verne om den moralske standard, vil vi gjerne si: Tillat
909 III,23 | Appell til statsmyndighetene~23. Til regjeringene, som
910 Intro,1| så store endringer funnet sted at det uvilkårlig har reist
911 III,29 | gjenklangen av Frelserens egen stemme og godhet.~Tal, fulle av
912 II,14 | enhver direkte form for sterilisering av mann eller hustru, den
913 I,2 | offentlige myndigheter føler seg sterkt fristet til å møte faren
914 I,3 | vanskeligheter og stundom kan stille endog heroiske krav?~Kunne
915 Slut,31| velsignelse.~Gitt i Rom ved Petri stol på minnedagen for apostelen
916 II,9 | den stiller, noe det er av største betydning å ha et klart
917 II,13 | lover har nedlagt i den, støter an både mot den Guds plan
918 II,14 | blitt gjort ufruktbar ved å støtte seg på prinsippet om det
919 III,20 | gode vilje, vil ingen her strekke til. Men den som tenker
920 II,8 | alene tilkommer ektefeller, strever mann og hustru mot en forening
921 III,23 | Godta ikke at noe som er i strid med naturloven og den guddommelige
922 III,25 | fra eukaristiens alltid strømmende kilde. Og om synden skulle
923 III,25 | egen barmhjertighet, som strømmer ut gjennom botens sakrament.
924 II,12 | i pakt med sin innerste struktur, i stand til å fremkalle
925 I,6 | plikten til personlig å studere dette alvorlige problem,
926 I,5 | stadfeste og utvide den Studiekommisjon som vår forgjenger Johannes
927 I,3 | store vanskeligheter og stundom kan stille endog heroiske
928 II,16 | stiller til rådighet og styre dem slik at de kan nå et
929 III,23 | manglende vidsyn fra de styrendes side, i en bristende følelse
930 III,24 | betraktelig grad kan bidra til å styrke ekteskapet og familien og
931 III,20 | fra Gud, som støtter og styrker den gode vilje, vil ingen
932 III,22 | oppdragelse til kyskhet: at en sunn frihet, utfra ærefrykt for
933 III,27 | søker dem med kloke råd og sunne anvisninger, slik de har
934 III,19 | gjorde det: Den kjenner deres svakheter, har medynk med folkemassene,
935 III,21 | kjærlighetsytringer skal svare til den riktige orden. Særlig
936 II,9 | beviser ikke bare at troskapen svarer til ekteskapets vesen, men
937 II,15 | for å helbrede organiske sykdommer, selv om en kan regne med
938 III,25 | strømmende kilde. Og om synden skulle ha overtaket på dem,
939 I,2 | også vitne til en endring i synet på kvinnen, på hennes personlighet
940 III,25 | Må derfor alle gifte ta på seg de anstrengelser
941 I,5 | uttrykke vår oppriktige takk til alle.~
942 III,21 | varige anstrengelser, men takket være dens gagnlige innvirkning
943 III,29 | Frelserens egen stemme og godhet.~Tal, fulle av tillit, kjære
944 III,28 | dere alle må føre den samme tale og at det ikke må være noen
945 III,30 | familien ikke bare blir tålelig, men lettere og gladere,
946 III,29 | alltid gå hånd i hånd med tålmod og godhet, slik Herren selv
947 III,19 | dekkende uttrykk for Kirkens tanker og omsorg som mor og lærer
948 III,25 | dem, da må de ingenlunde tape motet, men ydmykt og flittig
949 II,18 | kanskje ikke av alle vil bli tatt imot med lett hjerte. Der
950 II,18 | gjort til «et motsigelsens tegn». Men den kan ikke av den
951 III,25 | liv slik apostelen Paulus tegner det: «Dere menn, elsk deres
952 II,18 | kall ved å overgi seg til tekniske midler - og den forsvarer
953 II,17 | livsledsagerske.~Man må også tenke over hvilket farlig våpen
954 I,3 | moderne menneske, om ikke tiden nå er kommet til heller
955 II,14 | ekteskapsakter danner et hele med de tidligere eller påfølgende fruktbare
956 II,12 | foreldrevervet. Vi tror at vår tids mennesker har særlige betingelser
957 II,13 | tjener av den plan som går tilbake til Skaperen.~For likesom
958 II,8 | Langtfra å være et resultat av tilfeldigheter eller et utviklingsprodukt
959 III,25 | men ydmykt og flittig søke tilflukt i Guds egen barmhjertighet,
960 III,21 | mellom mann og hustru, men tilfører den snarere en enda høyere
961 II,8 | til hverandre som alene tilkommer ektefeller, strever mann
962 III,23 | standard, vil vi gjerne si: Tillat ikke at deres folks moral
963 II,14 | Ikke tillatte metoder for fødselsregulering~
964 III,29 | og godhet.~Tal, fulle av tillit, kjære sønner, fast forvisset
965 III,28 | enkeltmennesker og for familier. Tillitsfullt vender vi oss nå til dere.
966 II,16 | fødslene, motiver som kan tilskrives den legemlige eller psykiske
967 III,29 | innbyr dem til å gi sin tilslutning! Lær ektefellene bønnens
968 III,24 | legevitenskapen å gi et tilstrekkelig sikkert grunnlag for en
969 I,2 | står til rådighet. Derved tiltar nøden i mange familier og
970 II,10 | familie og samfunnet i en tingenes rette orden.~Når ektefellene
971 III,25 | dem som Gud har kalt til å tjene Ham som ektevidde. Når Kirken
972 Slut,31| fremskrittets og nestekjærlighetens tjeneste som vi her kaller dere til
973 II,14 | nok så at en iblant kan tolerere et mindre moralsk onde for
974 I,4 | pålitelige voktere over og tolkere av hele moralloven. Dette
975 II,18 | Den er bare forvalteren og tolkeren, og kan aldri erklære for
976 II,9 | Ekteskapelig kjærlighet er en total kjærlighet, dvs. en ganske
977 III,22 | former for pornografi og tøylesløs film- og scenekunst. Det
978 II,11 | naturlov som den tolker i sin tradisjonelle doktrine, så lærer den at
979 III,25 | for oss alle «er porten trang og veien smal som fører
980 III,23 | guddommelige lov ad lovens vei får trenge inn i selve samfunnets urcelle,
981 II,17 | forflatning av moralen. Det trenges ikke mye erfaring for å
982 III,22 | for en moralske orden, må triumfere over hemningsløsheten. Derfor
983 II,12 | kall til foreldrevervet. Vi tror at vår tids mennesker har
984 III,29 | led dem til flittig og trosbevisst å søke botens og alterets
985 III,19 | forhold som i våre dager trykker familie og folk. Kirken
986 II,16 | Dette spørsmål krever et tydelig svar: Kirken er den første
987 II,12 | To uadskillelige aspekter; forening og forplantning~
988 II,11 | grunn av årsaker som er uavhengig av ektefellenes egen vilje
989 II,10 | moralloven for en bestemt eller ubestemt tid beslutter seg til ikke
990 II,8 | et utviklingsprodukt av ubevisste naturkrefter, er ekteskapet
991 II,12 | læreembede, hviler på det ubrytelige bånd mellom de to meninger
992 III,21 | drive bort egoismen, som er uforenlig med ekte kjærlighet, og
993 III,29 | frelse. Ganske visst var han uforsonlig overfor det onde, men alltid
994 I,3 | fruktbarhet forvandle en fysisk ufruktbargjørende akt til en tillatt og fornuftig
995 III,30 | av forholdene innen disse ulike sektorer vil føre til at
996 II,13 | like fra sin kime krever en umiddelbar inngripen av Guds skaperkraft.» ~~~~~~
997 III,20 | vanskelig, for ikke å si umulig å sette ut i livet. Og ganske
998 II,17 | med å utlevere på nåde og unåde den mest personlige og intime
999 III,23 | ikke at deres folks moral undergraves! Godta ikke at noe som er
1000 I,2 | Videre blir ofte et høyverdig underhold av en større barneflokk
1001 Intro,1| glede, selv om denne glede undertiden også har vært forbundet
|