|
4. Slike
spørsmål krever utvilsomt av Kirkens læreembede nye og dyptgående
overveielser når det gjelder prinsippene for ekteskapsmoralen, en lære
som grunner seg på naturloven og blir opplyst og beriket gjennom den
guddommelige åpenbaring.
Ingen
troende kan benekte at det påhviler Kirkens læreembede å
tolke den naturlige morallov. Som våre forgjengere [1] flere ganger har erklært, er det nemlig neppe noen
tvil om at da Jesus Kristus gav Peter og de andre apostlene del i sin
guddommelige myndighet og sendte dem ut til alle folkeslag for å lære
dem ved sine bud, [2] da gjorde Jesus Kristus dem til pålitelige voktere
over og tolkere av hele moralloven. Dette vil ikke si bare den evangeliske lov,
men også den naturlige morallov, som også er et uttrykk for Guds
vilje og hvis oppfyllelse under alle omstendigheter er nødvendig til
frelse. [3]
I
overensstemmelse med sitt oppdrag har Kirken til alle tider - i den senere tid
enda mer omfattende - holdt frem en adekvat belæring om ekteskapets
vesen, både om den rette bruk av de ekteskapelige rettigheter og om
ektefellenes plikter. [4]
|