|
9. I
dette lys ser vi hva ekteskapelig kjærlighet egentlig er og hvilke krav
den stiller, noe det er av største betydning å ha et klart begrep
om.
Ekteskapelig
kjærlighet er først og fremst en fullt ut menneskelig kjærlighet,
dvs. samtidig sanselig og åndelig. Det dreier seg derfor ikke bare om
drifter og følelser, men også og primært om en fri viljesakt
som er bestemt til å vare ved og vokse gjennom dagliglivets gleder og
sorger, slik at mann og hustru blir ett hjerte og én sjel og sammen når
frem til sin fullendelse som mennesker.
Ekteskapelig
kjærlighet er en total kjærlighet, dvs. en ganske spesiell form for
personlig vennskap, der ektefellene med et stort hjerte deler alt med hverandre
uten utilbørlige forbehold og selviske beregninger. Den som virkelig
elsker sin ektemake, elsker ikke bare på grunn av det han eller hun får,
men for den annens egen skyld, for å kunne berike den annen gjennom å
gi seg selv.
Den
ekteskapelige kjærlighet er videre en trofast og eksklusiv kjærlighet
inntil døden. Slik betrakter også brud og brudgom den på den
dag de fritt og fullt bevisst påtar seg ekteskapsbåndets
forpliktelser. Selv om denne troskap til tider kan ha sine vanskeligheter, kan
ingen hevde at den ikke er mulig. Og den er alltid edel og fortjenstfull. Det
eksempel som så mange ektepar har gitt i århundrenes løp,
beviser ikke bare at troskapen svarer til ekteskapets vesen, men at den
dessuten er kilde til dyp og varig lykke.
Endelig
er ekteskapelig kjærlighet en fruktbar kjærlighet, som ikke er uttømt
i og med to menneskers forening, men er bestemt til å fremkalle nye liv.
«Ekteskapet og den ekteskapelige kjærlighet er i sitt vesen henordnet på
slektens forplantning og oppfostring. I virkeligheten er barna den dyrebareste
gave til ekteskapet og bidrar i høy grad til foreldrenes egen lykke.» [8]
|