|
10.
Derfor fordrer den ekteskapelige kjærlighet av ektefellene at de grundig
skal kjenne den oppgave som hører sammen med et ansvarsbevisst
foreldreskap. Med god rett legger man i dag en ganske særlig vekt på
dette, og det er derfor viktig at det blir riktig forstått. Det må
da betraktes under forskjellige berettigede og innbyrdes forbundne synsvinkler.
I
forbindelse med de biologiske prosesser betyr «det ansvarsbevisste
foreldreskap» at partene kjenner til og har respekt for de funksjoner som er
knyttet til det. På denne måte kan menneskets forstand i evnen til å
fremkalle liv oppdage de biologiske lover som hører til den menneskelige
person. [9]
Når
det gjelder de medfødte impulser og de mentale affekter forutsetter det
ansvarsbevisste foreldreskap fornuftens og viljens overherredømme.
Med
hensyn til de fysiske, økonomiske, psykologiske og sosiale forhold
krever et ansvarsbevisst foreldreskap enten en reflektert og generøs
vilje til å oppdra en barnerik familie, eller også at ektefellene
ut fra tungtveiende motiver og i respekt for moralloven for en bestemt eller
ubestemt tid beslutter seg til ikke å sette nye barn til verden.
Et
ansvarsbevisst foreldreskap bringer dessuten og fremfor alt med seg en dypere
forbindelse med den gudgitte, den såkalte objektive moralorden, som en
rett formet samvittighet er den sanne tolker av. Den ansvarsbevisste utøvelse
av foreldrekallet krever altså at ektefellene helt og fullt godtar sine
plikter overfor Gud, seg selv, sin familie og samfunnet i en tingenes rette
orden.
Når
ektefellene skal utføre den oppgave å forplante livet, kan de
m.a.o. ikke fritt gå frem etter eget forgodtbefinnende, som om de helt og
holdent kunne bestemme hvilken vei som er den ærbare. Tvert om må
de handle i samsvar med den guddommelige skapervilje, som på den ene side
kommer til uttrykk gjennom selve ekteskapets vesen og handlinger, og på
den annen side blir klargjort gjennom Kirkens faste lære. [10]
|