Respekt for ekteskapsaktens natur og mål

11. Disse handlinger, som forener mann og hustru i en inderlig og kysk kjærlighet og fører livet videre, er, som det siste Konsil har minnet om, ærbare og verdige. ^[11] Og de mister ikke sin berettigelse om de på grunn av årsaker som er uavhengig av ektefellenes egen vilje antagelig vil være ufruktbare, da denne intimitet jo også har som hensikt å uttrykke og festne deres samhørighet. Erfaringen viser da også at det ikke etter hver ekteskapsakt følger spire til nytt liv. I sin visdom har nemlig Gud formet naturlige lover og rytmer for fruktbarheten som allerede ut fra seg selv regulerer avstanden i fødselsrekken. Når allikevel Kirken innskjerper menneskene å overholde normene i den naturlov som den tolker i sin tradisjonelle doktrine, så lærer den at hver eneste ekteskapsakt ut fra seg selv må bli stående åpen for livets videreføring. ^[12]