|
16. Som
vi allerede har bemerket (nr. 3) blir det i dag hevdet mot denne Kirkens lære
om ekteskapets moral at det er menneskefornuftens privilegium og oppgave å
ordne de krefter som naturen stiller til rådighet og styre dem slik at de
kan nå et mål som tjener menneskets vel. Nå spør
derfor noen: Ville det i denne sammenheng ikke være fornuftig i mange
situasjoner å ty til en kunstig fødselsregulering når en
dermed kan oppnå et harmonisk og fredelig familieliv og bedre kår
for oppdragelsen av de barn man allerede har? Dette spørsmål
krever et tydelig svar: Kirken er den første til å rose og
anbefale anvendelsen av fornuft i noe som knytter mennesket som fornuftsvesen nær
til sin Skaper. Men den fastholder at dette bare må skje med respekt for
den orden som er fastlagt av Gud.
Det kan
f. eks. ligge alvorlige motiver til grunn for en viss avstand mellom fødslene,
motiver som kan tilskrives den legemlige eller psykiske tilstand hos
ektefellene eller rent ytre omstendigheter. Kirken lærer da at det er
tillatt å regne med de iboende naturlige lovmessigheter (rytmer) i
forplantningsfunksjonene slik at en holder seg bare til de ufruktbare perioder.
På denne måte kan en øve en fødselsregulering uten å
krenke de moralske prinsipper som vi ovenfor har minnet om. [20]
Kirken
forblir seg selv og sin lære tro når den enten anser for tillatt at
ektefellene praktiserer de ufruktbare perioder, eller den samtidig og som
alltid fordømmer bruken av midler som er direkte rettet mot
fruktbarheten. Dette gjelder også om en slik bruk er inspirert av grunner
som kan synes moralsk høyverdige og alvorlige. I virkeligheten er der en
vesentlig forskjell på de to tilfeller. I det første tilfelle gjør
ektefellene legitim bruk av en naturens ordning; i det andre hindrer de at
forplantningens prosess går sin naturlige gang. Det er nok så at
ektefellene i begge tilfeller gjennom et gjensidig og sikkert samtykke enes om
av gode grunner å unngå barn og være sikker på at så
skjer. Men det er på den annen side like riktig at ektefellene bare i det
første tilfelle kan gi avkall på sine ekteskapelige rettigheter i
de fruktbare perioder, nemlig når unnfangelse av berettigede grunner ikke
er ønskelig, mens de siden, i de ufruktbare perioder, kan oppfylle
ekteskapsakten for å gi uttrykk for sin kjærlighet og hegne om
troskapen seg imellom. Ved å handle slik beviser de en helt ut ekte kjærlighet.
|