|
17. Alle
rettsindige mennesker kan overbevise seg om hvor begrunnet Kirkens lære
er på dette område, dersom de vil reflektere over følgene av
metodene for en kunstig fødselsregulering. Fremfor alt ville det være
godt om de ville overveie hvor lett det da ville bli åpnet for utroskap
mellom ektefeller og en almen forflatning av moralen. Det trenges ikke mye
erfaring for å kjenne den menneskelige svakhet og for å forstå
at folk - særlig de unge, som på dette punkt er så utsatt for
lidenskaper - har behov for oppmuntrende hjelp for å kunne stå
trofast på morallovens grunn. Det ville være galt å gjøre
det lettere for dem å bryte selve den moralske lov. Det er også
grunn til å frykte at når mannen blir vant til å benytte
antikonsepsjonelle midler, kan det føre til at han mister respekten for
sin hustru, og ved ikke å bekymre seg videre over hennes fysiske og
psykiske likevekt, kan det ende med at han ser på henne simpelthen som et
redskap til selvisk nytelse og ikke lenger som en elsket og respektert
livsledsagerske.
Man må
også tenke over hvilket farlig våpen en på denne måte
ville gi i hendene på offentlige myndigheter som tar lite hensyn til
moralens krav. Hvem ville kunne bebreide en regjering om den for å løse
sine kollektive problemer gjorde bruk av det som legitimt ble tilstått
ektefeller for å løse deres familiære problemer? Hvem ville
kunne hindre en regjering i å favorisere eller endog, om den skulle finne
det nødvendig, å påtvinge et helt folk den form for fødselskontroll
den anså for den mest effektive? På denne måte ville man, for
å slippe de personlige, familie- og samfunnsmessige vanskeligheter som følger
med å overholde de guddommelige lover, ende med å utlevere på
nåde og unåde den mest personlige og intime sektor av ekteskapet
til myndighetenes autoritære inngripen.
Hvis man
derfor ikke vil prisgi sitt kall til å føre livet videre den
menneskelige vilkårlighet, må man nødvendigvis godta visse
ukrenkelige grenser for menneskets disposisjonsrett over sin kropp og dens
funksjoner: grenser som ikke må krenkes av noen, hverken av noen
privatperson eller noen myndighetsperson. De kan bare bestemmes av den respekt
vi skylder menneskeorganismens integritet og funksjoner, i overensstemmelse med
de prinsipper vi ovenfor har minnet om, og i pakt med den rette forståelse
av «helhetsprinsippet», som vår forgjenger Pius XII med all klarhet har
belyst. [21]
|