|
28. Kjære sønner i prestestanden! Gjennom deres kall er dere rådgivere og åndelige
veiledere for enkeltmennesker og for familier. Tillitsfullt vender vi oss nå
til dere. Den fremste oppgave som hviler på dere - vi retter oss
særlig til dem som foreleser i moralteologi - er å gi en utvetydig
fremstilling av Kirkens lære om ekteskapet. I utøvelsen av deres kall skal dere være de første
til å bevise en indre og ytre lojalitet overfor Kirkens læreembede.
Dere vet at denne lojalitet forplikter ikke så meget på grunn av
ovennevnte beviser, som på grunn av lyset fra Den hellige ånd, som
på en særlig måte er gitt til Kirkens hyrder for at de kan
utlegge sannheten klart og rent. [39] Dere vet også hvor overordentlig viktig det er for
den alminnelige samvittighetsfred og for kristenfolkets enhet at alle i spørsmål
som gjelder tro og moral holder seg til den kirkelige læremyndighet og
taler det samme språk. Derfor gjør vi apostelen Paulus'
inntrengende ord til våre egne og appellerer på nytt til dere av
hele vårt hjerte: «Jeg appellerer til dere, brødre, ved Vår
Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må føre den samme tale og at
det ikke må være noen splid blant dere, men at alle må være
fast forenet i samme sinn og samme mening.» [40]
|