3. Denne situasjon har reist nye spørsmål: Ville det ikke - i betraktning av våre dagers livsvilkår og av den betydning de ekteskapelige forbindelser har for et harmonisk forhold mellom mann og hustru og for den gjensidige troskap - være berettiget å overprøve de hittil gjeldende moralnormer? Især når man betenker at de under visse omstendigheter bare kan oppfylles med store vanskeligheter og stundom kan stille endog heroiske krav?

Kunne man ikke videre utvide det såkalte «helhetsprinsipp» til også å omfatte dette område, og kunne ikke dermed også planleggingen av en lavere, men fornuftig regulert fruktbarhet forvandle en fysisk ufruktbargjørende akt til en tillatt og fornuftig fødselsregulering? Kunne en ikke godta den oppfatning at forplantningsformålet snarere hører til ekteskapet som helhet enn til dets enkelte handlinger? Man spør også, idet man viser til den økede ansvarsbevissthet hos det moderne menneske, om ikke tiden nå er kommet til heller å betro oppgaven å føre livet videre til fornuften og viljen enn til organismens biologiske lovmessigheter.