Kjærlighetens vesentlige kjennetegn

9. I dette lys ser vi hva ekteskapelig kjærlighet egentlig er og hvilke krav den stiller, noe det er av største betydning å ha et klart begrep om.

Ekteskapelig kjærlighet er først og fremst en fullt ut menneskelig kjærlighet, dvs. samtidig sanselig og åndelig. Det dreier seg derfor ikke bare om drifter og følelser, men også og primært om en fri viljesakt som er bestemt til å vare ved og vokse gjennom dagliglivets gleder og sorger, slik at mann og hustru blir ett hjerte og én sjel og sammen når frem til sin fullendelse som mennesker.

Ekteskapelig kjærlighet er en total kjærlighet, dvs. en ganske spesiell form for personlig vennskap, der ektefellene med et stort hjerte deler alt med hverandre uten utilbørlige forbehold og selviske beregninger. Den som virkelig elsker sin ektemake, elsker ikke bare på grunn av det han eller hun får, men for den annens egen skyld, for å kunne berike den annen gjennom å gi seg selv.

Den ekteskapelige kjærlighet er videre en trofast og eksklusiv kjærlighet inntil døden. Slik betrakter også brud og brudgom den på den dag de fritt og fullt bevisst påtar seg ekteskapsbåndets forpliktelser. Selv om denne troskap til tider kan ha sine vanskeligheter, kan ingen hevde at den ikke er mulig. Og den er alltid edel og fortjenstfull. Det eksempel som så mange ektepar har gitt i århundrenes løp, beviser ikke bare at troskapen svarer til ekteskapets vesen, men at den dessuten er kilde til dyp og varig lykke.

Endelig er ekteskapelig kjærlighet en fruktbar kjærlighet, som ikke er uttømt i og med to menneskers forening, men er bestemt til å fremkalle nye liv. «Ekteskapet og den ekteskapelige kjærlighet er i sitt vesen henordnet på slektens forplantning og oppfostring. I virkeligheten er barna den dyrebareste gave til ekteskapet og bidrar i høy grad til foreldrenes egen lykke.» ^[8]