Foreldrekall og ansvar

10. Derfor fordrer den ekteskapelige kjærlighet av ektefellene at de grundig skal kjenne den oppgave som hører sammen med et ansvarsbevisst foreldreskap. Med god rett legger man i dag en ganske særlig vekt på dette, og det er derfor viktig at det blir riktig forstått. Det må da betraktes under forskjellige berettigede og innbyrdes forbundne synsvinkler.

I forbindelse med de biologiske prosesser betyr «det ansvarsbevisste foreldreskap» at partene kjenner til og har respekt for de funksjoner som er knyttet til det. På denne måte kan menneskets forstand i evnen til å fremkalle liv oppdage de biologiske lover som hører til den menneskelige person. ^[9]

Når det gjelder de medfødte impulser og de mentale affekter forutsetter det ansvarsbevisste foreldreskap fornuftens og viljens overherredømme.

Med hensyn til de fysiske, økonomiske, psykologiske og sosiale forhold krever et ansvarsbevisst foreldreskap enten en reflektert og generøs vilje til å oppdra en barnerik familie, eller også at ektefellene ut fra tungtveiende motiver og i respekt for moralloven for en bestemt eller ubestemt tid beslutter seg til ikke å sette nye barn til verden.

Et ansvarsbevisst foreldreskap bringer dessuten og fremfor alt med seg en dypere forbindelse med den gudgitte, den såkalte objektive moralorden, som en rett formet samvittighet er den sanne tolker av. Den ansvarsbevisste utøvelse av foreldrekallet krever altså at ektefellene helt og fullt godtar sine plikter overfor Gud, seg selv, sin familie og samfunnet i en tingenes rette orden.

Når ektefellene skal utføre den oppgave å forplante livet, kan de m.a.o. ikke fritt gå frem etter eget forgodtbefinnende, som om de helt og holdent kunne bestemme hvilken vei som er den ærbare. Tvert om må de handle i samsvar med den guddommelige skapervilje, som på den ene side kommer til uttrykk gjennom selve ekteskapets vesen og handlinger, og på den annen side blir klargjort gjennom Kirkens faste lære. ^[10]