Ikke tillatte metoder for fødselsregulering

14. I overensstemmelse med disse grunnsetninger for den menneskelige og kristne oppfatning av ekteskapet, må vi på ny erklære at et direkte avbrudd av en allerede innledet forplantningsakt og fremfor alt en tilsiktet abort, om enn fremkalt av terapeutiske grunner, absolutt må forkastes som en lovmessig måte å begrense barnas antall på. ^[14] Likeledes utelukkes også - slik Kirkens læreembede gjentagne ganger har fremholdt - enhver direkte form for sterilisering av mann eller hustru, den være seg for alltid eller for en tid. ^[15]

Ikke tillatt er videre alle handlinger som enten som mål eller som middel går ut på å forhindre forplantningen. Dette gjelder både handlinger før og under fullbyrdelsen av ekteskapsakten, samt handlinger som virker inn på det naturlige forløp av de medførende følger. ^[16]

Man kan heller ikke rettferdiggjøre en ekteskapsakt som bevisst er blitt gjort ufruktbar ved å støtte seg på prinsippet om det minste onde. Med like liten rett kan en hevde at disse ekteskapsakter danner et hele med de tidligere eller påfølgende fruktbare samvær og derved har del i det ene og samme moralske gode. Det er nok så at en iblant kan tolerere et mindre moralsk onde for å unngå et større eller for å fremme et høyere gode. ^[17] Men det er aldri tillatt, selv av de alvorligste grunner, å gjøre det onde for å oppnå et gode, ^[18] dvs. å gjøre til gjenstand for en positiv viljesakt noe som i seg selv går imot den moralske orden og derfor er mennesket uverdig, også når det skjer i den hensikt å forsvare eller fremme goder av personlig, familiemessig eller sosial art. Det er følgelig galt å tro at en ekteskapsakt som med vilje er blitt gjort ufruktbar og således i seg selv er moralsk forkastelig, kan bli moralsk antagelig ut fra et ekteskapelig samliv som er fruktbart i sin helhet.