Tillatt å bruke de ufruktbare perioder

16. Som vi allerede har bemerket (nr. 3) blir det i dag hevdet mot denne Kirkens lære om ekteskapets moral at det er menneskefornuftens privilegium og oppgave å ordne de krefter som naturen stiller til rådighet og styre dem slik at de kan nå et mål som tjener menneskets vel. Nå spør derfor noen: Ville det i denne sammenheng ikke være fornuftig i mange situasjoner å ty til en kunstig fødselsregulering når en dermed kan oppnå et harmonisk og fredelig familieliv og bedre kår for oppdragelsen av de barn man allerede har? Dette spørsmål krever et tydelig svar: Kirken er den første til å rose og anbefale anvendelsen av fornuft i noe som knytter mennesket som fornuftsvesen nær til sin Skaper. Men den fastholder at dette bare må skje med respekt for den orden som er fastlagt av Gud.

Det kan f. eks. ligge alvorlige motiver til grunn for en viss avstand mellom fødslene, motiver som kan tilskrives den legemlige eller psykiske tilstand hos ektefellene eller rent ytre omstendigheter. Kirken lærer da at det er tillatt å regne med de iboende naturlige lovmessigheter (rytmer) i forplantningsfunksjonene slik at en holder seg bare til de ufruktbare perioder. På denne måte kan en øve en fødselsregulering uten å krenke de moralske prinsipper som vi ovenfor har minnet om. ^[20]

Kirken forblir seg selv og sin lære tro når den enten anser for tillatt at ektefellene praktiserer de ufruktbare perioder, eller den samtidig og som alltid fordømmer bruken av midler som er direkte rettet mot fruktbarheten. Dette gjelder også om en slik bruk er inspirert av grunner som kan synes moralsk høyverdige og alvorlige. I virkeligheten er der en vesentlig forskjell på de to tilfeller. I det første tilfelle gjør ektefellene legitim bruk av en naturens ordning; i det andre hindrer de at forplantningens prosess går sin naturlige gang. Det er nok så at ektefellene i begge tilfeller gjennom et gjensidig og sikkert samtykke enes om av gode grunner å unngå barn og være sikker på at så skjer. Men det er på den annen side like riktig at ektefellene bare i det første tilfelle kan gi avkall på sine ekteskapelige rettigheter i de fruktbare perioder, nemlig når unnfangelse av berettigede grunner ikke er ønskelig, mens de siden, i de ufruktbare perioder, kan oppfylle ekteskapsakten for å gi uttrykk for sin kjærlighet og hegne om troskapen seg imellom. Ved å handle slik beviser de en helt ut ekte kjærlighet.