Alvorlige følger av metodene for kunstig fødselsregulering

17. Alle rettsindige mennesker kan overbevise seg om hvor begrunnet Kirkens lære er på dette område, dersom de vil reflektere over følgene av metodene for en kunstig fødselsregulering. Fremfor alt ville det være godt om de ville overveie hvor lett det da ville bli åpnet for utroskap mellom ektefeller og en almen forflatning av moralen. Det trenges ikke mye erfaring for å kjenne den menneskelige svakhet og for å forstå at folk - særlig de unge, som på dette punkt er så utsatt for lidenskaper - har behov for oppmuntrende hjelp for å kunne stå trofast på morallovens grunn. Det ville være galt å gjøre det lettere for dem å bryte selve den moralske lov. Det er også grunn til å frykte at når mannen blir vant til å benytte antikonsepsjonelle midler, kan det føre til at han mister respekten for sin hustru, og ved ikke å bekymre seg videre over hennes fysiske og psykiske likevekt, kan det ende med at han ser på henne simpelthen som et redskap til selvisk nytelse og ikke lenger som en elsket og respektert livsledsagerske.

Man må også tenke over hvilket farlig våpen en på denne måte ville gi i hendene på offentlige myndigheter som tar lite hensyn til moralens krav. Hvem ville kunne bebreide en regjering om den for å løse sine kollektive problemer gjorde bruk av det som legitimt ble tilstått ektefeller for å løse deres familiære problemer? Hvem ville kunne hindre en regjering i å favorisere eller endog, om den skulle finne det nødvendig, å påtvinge et helt folk den form for fødselskontroll den anså for den mest effektive? På denne måte ville man, for å slippe de personlige, familie- og samfunnsmessige vanskeligheter som følger med å overholde de guddommelige lover, ende med å utlevere på nåde og unåde den mest personlige og intime sektor av ekteskapet til myndighetenes autoritære inngripen.

Hvis man derfor ikke vil prisgi sitt kall til å føre livet videre den menneskelige vilkårlighet, må man nødvendigvis godta visse ukrenkelige grenser for menneskets disposisjonsrett over sin kropp og dens funksjoner: grenser som ikke må krenkes av noen, hverken av noen privatperson eller noen myndighetsperson. De kan bare bestemmes av den respekt vi skylder menneskeorganismens integritet og funksjoner, i overensstemmelse med de prinsipper vi ovenfor har minnet om, og i pakt med den rette forståelse av «helhetsprinsippet», som vår forgjenger Pius XII med all klarhet har belyst. ^[21]