Til de kristne hustruer og menn

25. Og nå retter vi vårt ord mer direkte til våre sønner og døtre, fremfor alt til dem som Gud har kalt til å tjene Ham som ektevidde. Når Kirken hevder den guddommelige lov med sine ukrenkelige vilkår og krav, forkynner den selve frelsen og åpner gjennom sakramentene veien for nåden - som omskaper mennesket slik at det i elskende frihet kan leve opp til den plan som er lagt av dets Skaper og Frelser og finne Kristi åk lett å bære. ^[31]

Lydhøre for Kirkens røst må derfor de kristne ektefolk ikke glemme at deres kristenkall, som har sitt utspring i dåpen, gjennom ekteskapets sakrament er blitt ytterligere markert og bekreftet. Gjennom dette sakrament blir mann og hustru styrket og likesom helliget til å kunne oppfylle sine plikter, til å realisere sitt kall inntil det fullkomne og til, på sin særlige måte, å bære et kristent vitnesbyrd frem for verden. ^[32] Dem gir Herren oppgaven å manifestere helligheten og mildheten i den lov som forener kjærligheten mellom de to og deres samvirke med Guds egen kjærlighet, menneskelivets urkilde.

Det er på ingen måte vår hensikt å fortie de ofte store vanskeligheter som kristne ektefolk har å kjempe med. For dem som for oss alle «er porten trang og veien smal som fører til livet». ^[33] Men håpet om dette liv bør være et lys under vandringen, slik at de modig kan gå inn for å leve dette jordeliv ^[34] i visdom, rettferd og fromhet, vel vitende om at denne verdens skikkelse forgår. ^[35]

Må derfor alle gifte ta på seg de anstrengelser som må til, styrket av troen og håpet; som «ikke skuffer, fordi Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd, som er oss gitt»! ^[36] Må de innstendig nedbe Guds hjelp og øse nåde og kjærlighet fra eukaristiens alltid strømmende kilde. Og om synden skulle ha overtaket på dem, da må de ingenlunde tape motet, men ydmykt og flittig søke tilflukt i Guds egen barmhjertighet, som strømmer ut gjennom botens sakrament. På denne måten vil de kunne virkeliggjøre fylden i det ekteskapelige liv slik apostelen Paulus tegner det: «Dere menn, elsk deres hustruer slik Kristus har elsket Kirken ... Slik er mennene skyldige å elske sine hustruer som sitt eget legeme. Å elske sin hustru, vil det ikke si å elske seg selv? Ingen har jo noensinne hatet sitt eget kjød, men tvert imot nærer og hegner om det likesom Kristus gjør med Kirken ... Denne hemmelighet er stor, jeg tenker da på Kristus og Hans Kirke. Men når det gjelder dere, må hver og en elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal ha ærefrykt for sin mann.» ^[37]