Til prestene

28. Kjære sønner i prestestanden! Gjennom deres kall er dere rådgivere og åndelige veiledere for enkeltmennesker og for familier. Tillitsfullt vender vi oss nå til dere. Den fremste oppgave som hviler på dere - vi retter oss særlig til dem som foreleser i moralteologi - er å gi en utvetydig fremstilling av Kirkens lære om ekteskapet. I utøvelsen av deres kall skal dere være de første til å bevise en indre og ytre lojalitet overfor Kirkens læreembede. Dere vet at denne lojalitet forplikter ikke så meget på grunn av ovennevnte beviser, som på grunn av lyset fra Den hellige ånd, som på en særlig måte er gitt til Kirkens hyrder for at de kan utlegge sannheten klart og rent. ^[39] Dere vet også hvor overordentlig viktig det er for den alminnelige samvittighetsfred og for kristenfolkets enhet at alle i spørsmål som gjelder tro og moral holder seg til den kirkelige læremyndighet og taler det samme språk. Derfor gjør vi apostelen Paulus' inntrengende ord til våre egne og appellerer på nytt til dere av hele vårt hjerte: «Jeg appellerer til dere, brødre, ved Vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må føre den samme tale og at det ikke må være noen splid blant dere, men at alle må være fast forenet i samme sinn og samme mening.» ^[40]