Del
1 II(10)| Ibid., nr 103. ~
2 II(13)| Kfr. ibid., nr. 104. ~
3 I(2) | Kfr. ibid., nr. 106. ~
4 I(3) | 1951: AAS 43 (1951) ss. 128-129. ~
5 I(3) | 1951: AAS 43 (1951) ss. 128-129. ~
6 I(6) | 2 for Herrens dåp. se s. 136). ~
7 II | ved St. Peters Stol, den 14. februar år 1969, i vårt
8 I(4) | redemptionis nostræ mysteria, 16. nov. 1955: AAS 47 (1955)
9 II(11)| ed. B. Mariani, Roma 1956. s. 27. ~
10 II | Stol, den 14. februar år 1969, i vårt pontifikats 6. år.~
11 II | januar førstkommende år, 1970, i overensstemmelse med
12 I(6) | Oratio de Epiphania Kirkebønn 2 for Herrens dåp. se s. 136). ~
13 I(5) | Nativitate Domini 7,1: PL 54, 216. ~
14 I(7) | Kirkebønn mandag. se s. 255). ~
15 II(11)| Mariani, Roma 1956. s. 27. ~
16 I(3) | Resurrectionis, 9. februar 1951: AAS 43 (1951) ss. 128-129. ~
17 I(4) | mysteria, 16. nov. 1955: AAS 47 (1955) s. 839. ~
18 II(11)| Kfr. Breviarium Syriacum (5. årh.), ed. B. Mariani,
19 I(5) | Nativitate Domini 7,1: PL 54, 216. ~
20 II | 1969, i vårt pontifikats 6. år.~PAVE PAUL VI~
21 I(5) | XXVII in Nativitate Domini 7,1: PL 54, 216. ~
22 I(4) | 1955: AAS 47 (1955) s. 839. ~
23 I(3) | Dominicæ Resurrectionis, 9. februar 1951: AAS 43 (1951)
24 I | gjenløsningens mysterier, åpner den adgang for de troende til sin Herres
25 I | Alle husker også at vår ærverdige forgjenger Pius XII i et
26 I | påske, ber vi med rette den allmektige Gud om at de som er blitt
27 II | for de troende 12. Det har alltid vært den katolske Kirkes
28 II | del helgener som ikke er alminnelig kjent, blitt strøket av
29 II | apostoliske myndighet den nye alminnelige romerske kalender som er
30 II | felleskalenderen, mens på den annen side ihukommelsen av visse
31 I | Kristi fødsel 5 og hans åpenbaring for verden, er det derfor
32 I | Herre.~Disse paver fulgte åpenbart kirkefedrenes lære og holdt
33 I | gjenløsningens mysterier, åpner den adgang for de troende
34 Intro | dager og uker, ja, hele året. Derfor må Kristi påskemysterium
35 II(11)| Breviarium Syriacum (5. årh.), ed. B. Mariani, Roma
36 II | feiringen av helgenenes årsdager 13.~Siden det imidlertid
37 II | igjennom alt dette for Guds åsyn, godkjenner vi med vår apostoliske
38 II(11)| Syriacum (5. årh.), ed. B. Mariani, Roma 1956. s.
39 I | derfor rett og riktig å be om at vi må bli fornyet
40 II | for den latinske ritus, bedre svarer til vår tids religiøse
41 I | gjenoppvekking av minner om fordums begivenheter i den hensikt at de troende -
42 I | ny feirer Kristi påske, ber vi med rette den allmektige
43 I | egen innsikt og åndelig berikelse. Tvert om fremholdt de at
44 II | enn rimelig er, var det betimelig at den hellige Synode sa
45 II | virkelig har universell betydning 14.~For å gjennomføre disse
46 II | enten de nå har gitt sitt blod for Kristus eller er blitt
47 II | vi har fastsatt i dette brev, som er gitt motu proprio,
48 II | makt inntil Missalet og Breviaret er forskriftsmessig revidert
49 II(11)| Kfr. Breviarium Syriacum (5. årh.), ed.
50 I | til alle tider; de troende bringes i kontakt med dem og fylles
51 II | felleskalender, utarbeidet til bruk for den latinske ritus,
52 II | bli nødvendig, er man ikke bundet av våre forgjengeres apostoliske
53 II | storverk i hans tjenere og frem byr nyttige eksempler til etterlignelse
54 Intro | feiring strekker seg over dager og uker, ja, hele året.
55 I(6) | Kirkebønn 2 for Herrens dåp. se s. 136). ~
56 I | den vestlige ritus. Når dåpens sakrament ble feiret under
57 II | erstattet av mattyrnavn fra de deler av verden hvor Evangeliet
58 I | spesielle fromhetsøvelser at deres oppmerksomhet stod i fare
59 I | opprinnelige festdag 2.~Dessuten skulle fastetidens liturgi
60 I | Kristus øvet i kraft av sin død, eller om en gjenoppvekking
61 II | er både rett og riktig at dødsdagen til disse våre «herskere,
62 I(5) | Sermo XXVII in Nativitate Domini 7,1: PL 54, 216. ~
63 I(3) | S. Congr. Rituum, Dekret Dominicæ Resurrectionis, 9. februar
64 I | med rette at det ikke bare dreiet seg om liturgiske ihukommelser
65 I | noe å meditere over til egen innsikt og åndelig berikelse.
66 I | av det liturgiske år også eier en spesiell sakramental
67 II | tjenere og frem byr nyttige eksempler til etterlignelse for de
68 II | konsilbestemmelser, er på den ene side en del helgennavn blitt
69 I | hensikt at de troende - de enfoldigste av dem medregnet - skulle
70 II | av dem overlates til den enkelte lokalkirke, nasjon eller
71 II | innført flere helgenfester enn rimelig er, var det betimelig
72 II | helgener vises like stor ære enten de nå har gitt sitt blod
73 I(6) | ed. typ. 1962). Oratio de Epiphania Kirkebønn 2 for Herrens
74 II | den romerske kalender og erstattet av mattyrnavn fra de deler
75 II | senere tid, Således har ett og samme register fått representanter
76 II | byr nyttige eksempler til etterlignelse for de troende 12. Det har
77 II | de deler av verden hvor Evangeliet først er blitt forkynt i
78 I | deres oppmerksomhet stod i fare for å fjerne seg fra gjenløsningens
79 II | vært den katolske Kirkes faste overbevisning at Kristi
80 I | festdag 2.~Dessuten skulle fastetidens liturgi fornyes. Alle husker
81 II | Vi påbyr at det vi har fastsatt i dette brev, som er gitt
82 II | har ett og samme register fått representanter fra alle
83 II | universelle kirke skal bare feires festene for de helgener
84 I | Når dåpens sakrament ble feiret under denne vigilie, skulle
85 Intro | kristne liturgi, og at denne feiring strekker seg over dager
86 II | grunner mener vi at den nye felleskalender, utarbeidet til bruk for
87 II | helgennavn blitt strøket av felleskalenderen, mens på den annen side
88 I(7) | ed. typ. 1962). Oratio feriæ III infra octavam Paschæ (
89 I | regnes for den opprinnelige festdag 2.~Dessuten skulle fastetidens
90 I | oppmerksomhet stod i fare for å fjerne seg fra gjenløsningens viktigste
91 II | århundrenes løp er blitt innført flere helgenfester enn rimelig
92 II | frelsesmysteriene, skal feiringen av de fleste av dem overlates til den
93 I | feirer mysteriet om Kristi fødsel 5 og hans åpenbaring for
94 I | etter hvert mer komplisert. Følgen var at de troende stundom
95 I | liturgi og de normer som følger av denne fornyelse, har
96 II | representanter fra alle folkeslag, og de forskjellige helgener
97 II | som gir Guds folk lysende forbilder på hellighet, - en hellighet
98 I | husker også at vår ærverdige forgjenger Pius XII i et dekret 3 forordnet
99 I | ukjent for noen at våre forgjengere den hellige Pius X og den
100 II | man ikke bundet av våre forgjengeres apostoliske konstitusjoner
101 II | kalenderen. Helgenfestene forkynner jo Kristi storverk i hans
102 II | at Kristi påskemysterium forkynnes og fornyes ved feiringen
103 II | Evangeliet først er blitt forkynt i senere tid, Således har
104 I | vigilie, skulle Guds folk fornye sin åndelige pakt med Kristus,
105 I | riktig å be om at vi må bli fornyet i vårt indre ved ham som
106 I | forgjenger Pius XII i et dekret 3 forordnet at påskenattens høytidelige
107 II | apostoliske konstitusjoner og forordninger og heller ikke av andre
108 II | fra alle folkeslag, og de forskjellige helgener vises like stor
109 II | Missalet og Breviaret er forskriftsmessig revidert og utgitt.~Vi påbyr
110 II | av verden hvor Evangeliet først er blitt forkynt i senere
111 II | skal tre i kraft 1. januar førstkommende år, 1970, i overensstemmelse
112 I | til hans kraft og hans fortjenester. På denne måte blir disse
113 I | kontakt med dem og fylles med frelsens nåde 8.~Revisjonen av kirkeårets
114 II | fester som feirer selve frelsesmysteriene, skal feiringen av de fleste
115 Intro | Det Annet Vatikankonsil fremhevet klart at feiringen av påskens
116 I | åndelige liv 4. Vi mener og fremholder det samme.~Når vi feirer
117 II | gjør oss kjent med en rekke fremstående personligheter, som gir
118 I | så opptatt av spesielle fromhetsøvelser at deres oppmerksomhet stod
119 I | oppstandne Herre.~Disse paver fulgte åpenbart kirkefedrenes lære
120 II | en hellighet som har funnet mangfoldige uttrykk. Det
121 I | bringes i kontakt med dem og fylles med frelsens nåde 8.~Revisjonen
122 I(4) | S. Congr Rituum, Generelt dekret Maxima redemptionis
123 II | fremstående personligheter, som gir Guds folk lysende forbilder
124 Intro | retningslinjer for 1. Dette gjelder både ordningen av kirkeårets
125 I | Gud om at de som er blitt gjenfødt med Kristus, livet igjennom
126 I | høytidelige vigilie skulle gjeninnføres i den vestlige ritus. Når
127 II | feiringen av disse helgener blir gjeninnført på de respektive hjemsteder.
128 I | målsetning at de kristne gjennom tro, håp og kjærlighet skal
129 II | universell betydning 14.~For å gjennomføre disse konsilbestemmelser,
130 I | av sin død, eller om en gjenoppvekking av minner om fordums begivenheter
131 II | mentalitet og tydeligere gjenspeiler Kirkens universelle karakter.
132 II | universelle karakter. Kalenderen gjør oss kjent med en rekke fremstående
133 I | mysterier på sett og vis gjort nærværende til alle tider;
134 II | for alle kristne.~Etter grundig å ha tenkt igjennom alt
135 II | høyverdige liv.~Av disse grunner mener vi at den nye felleskalender,
136 I | med rette den allmektige Gud om at de som er blitt gjenfødt
137 II | iverksettelsen av Konstitusjonen om gudstjenestens fornyelse, Vi godkjenner
138 II | stå ved makt og ha lovs gyldighet, og i den grad det skulle
139 I | fornyet i vårt indre ved ham som ble oss lik i det ytre 6.~
140 I | de kristne gjennom tro, håp og kjærlighet skal bli sterkere
141 II | frelsesverk 10 - og for helgenene, står frem i et klart lys.
142 II | løp er blitt innført flere helgenfester enn rimelig er, var det
143 II | er på den ene side en del helgennavn blitt strøket av felleskalenderen,
144 II | konstitusjoner og forordninger og heller ikke av andre spesielle
145 I | fordums begivenheter i den hensikt at de troende - de enfoldigste
146 I | Kristus, vår oppstandne Herre.~Disse paver fulgte åpenbart
147 I(6) | Epiphania Kirkebønn 2 for Herrens dåp. se s. 136). ~
148 I | adgang for de troende til sin Herres rikdommer, til hans kraft
149 II | dødsdagen til disse våre «herskere, martyrer og seierherrer» 11
150 II | grad dette er til åndelig hjelp for alle kristne.~Etter
151 II | gjeninnført på de respektive hjemsteder. Derfor er navnene til en
152 I | Kristus, livet igjennom må holde fast ved det sakrament som
153 II | svarer til vår tids religiøse holdning og mentalitet og tydeligere
154 I | åpenbart kirkefedrenes lære og holdt fast ved den katolske Kirkes
155 I | forordnet at påskenattens høytidelige vigilie skulle gjeninnføres
156 II | blitt navngjetne for sitt høyverdige liv.~Av disse grunner mener
157 I | fastetidens liturgi fornyes. Alle husker også at vår ærverdige forgjenger
158 I | liturgiske år ble etter hvert mer komplisert. Følgen var
159 II | mens på den annen side ihukommelsen av visse andre helgener
160 I | dreiet seg om liturgiske ihukommelser i kirkeårets løp av det
161 I(7) | typ. 1962). Oratio feriæ III infra octavam Paschæ (Kirkebønn
162 II | helgenenes årsdager 13.~Siden det imidlertid ikke står til å nekte at
163 I(5) | Leo den Store, Sermo XXVII in Nativitate Domini 7,1: PL
164 I | vi må bli fornyet i vårt indre ved ham som ble oss lik
165 I(7) | 1962). Oratio feriæ III infra octavam Paschæ (Kirkebønn
166 II | vår oppfatning er det på ingen måte i strid med disse prinsipper
167 II | århundrenes løp er blitt innført flere helgenfester enn rimelig
168 I | å meditere over til egen innsikt og åndelig berikelse. Tvert
169 II | dekreter skal stå ved makt inntil Missalet og Breviaret er
170 II | utarbeidet av Rådet for iverksettelsen av Konstitusjonen om gudstjenestens
171 Intro | seg over dager og uker, ja, hele året. Derfor må Kristi
172 II | dette skal tre i kraft 1. januar førstkommende år, 1970,
173 I | kirkeårets løp av det frelsesverk Jesus Kristus øvet i kraft av
174 I | århundrenes løp ble det jevnlig tilføyet nye vigilier, religiøse
175 II | Helgenfestene forkynner jo Kristi storverk i hans tjenere
176 I | Pius X og den minneverdige Johannes XXIII utstedte forskrifter
177 II | formål at festene til ære for Jomfru Maria - som er uløselig
178 II | om dette ønskes. Dette kan skje ved at feiringen av
179 II | gjenspeiler Kirkens universelle karakter. Kalenderen gjør oss kjent
180 II | klosterfamilie. I den universelle kirke skal bare feires festene
181 II | normer for nyordningen av kirkeåret. Alt dette skal tre i kraft
182 I | Disse paver fulgte åpenbart kirkefedrenes lære og holdt fast ved den
183 I | uttrykker det med disse ord: Når Kirken feirer gjenløsningens mysterier,
184 II | og tydeligere gjenspeiler Kirkens universelle karakter. Kalenderen
185 I | kristne gjennom tro, håp og kjærlighet skal bli sterkere knyttet
186 Intro | komme til uttrykk i det klarest mulige lys ved den fornyelse
187 II | lokalkirke, nasjon eller klosterfamilie. I den universelle kirke
188 Intro | må Kristi påskemysterium komme til uttrykk i det klarest
189 I | det Kristi mysterium som kommer til utfoldelse i kirkeårets
190 I | liturgiske år ble etter hvert mer komplisert. Følgen var at de troende
191 II | For å gjennomføre disse konsilbestemmelser, er på den ene side en del
192 II | Rådet for iverksettelsen av Konstitusjonen om gudstjenestens fornyelse,
193 II | forgjengeres apostoliske konstitusjoner og forordninger og heller
194 I | tider; de troende bringes i kontakt med dem og fylles med frelsens
195 I | fulgte åpenbart kirkefedrenes lære og holdt fast ved den katolske
196 II | utarbeidet til bruk for den latinske ritus, bedre svarer til
197 I(5) | S. Leo den Store, Sermo XXVII in
198 I | indre ved ham som ble oss lik i det ytre 6.~Når vi på
199 II | forskjellige helgener vises like stor ære enten de nå har
200 I | blitt gjenfødt med Kristus, livet igjennom må holde fast ved
201 II | overlates til den enkelte lokalkirke, nasjon eller klosterfamilie.
202 II | skal stå ved makt og ha lovs gyldighet, og i den grad
203 II | personligheter, som gir Guds folk lysende forbilder på hellighet, -
204 I | fornyelse, har utelukkende den målsetning at de kristne gjennom tro,
205 II | skulle bli nødvendig, er man ikke bundet av våre forgjengeres
206 I(7) | octavam Paschæ (Kirkebønn mandag. se s. 255). ~
207 II | hellighet som har funnet mangfoldige uttrykk. Det skulle være
208 II | festene til ære for Jomfru Maria - som er uløselig knyttet
209 II(11)| Syriacum (5. årh.), ed. B. Mariani, Roma 1956. s. 27. ~
210 II | til disse våre «herskere, martyrer og seierherrer» 11 er oppført
211 II | kalender og erstattet av mattyrnavn fra de deler av verden hvor
212 I(4) | Rituum, Generelt dekret Maxima redemptionis nostræ mysteria,
213 I | medregnet - skulle få noe å meditere over til egen innsikt og
214 I | de enfoldigste av dem medregnet - skulle få noe å meditere
215 II | strøket av felleskalenderen, mens på den annen side ihukommelsen
216 II | tids religiøse holdning og mentalitet og tydeligere gjenspeiler
217 I | liturgiske år ble etter hvert mer komplisert. Følgen var at
218 I | om en gjenoppvekking av minner om fordums begivenheter
219 I | den hellige Pius X og den minneverdige Johannes XXIII utstedte
220 II | skal stå ved makt inntil Missalet og Breviaret er forskriftsmessig
221 I | det sakrament som de har mottatt ved troen 7.~Det Annet Vatikankonsil
222 II | dette brev, som er gitt motu proprio, skal stå ved makt
223 Intro | til uttrykk i det klarest mulige lys ved den fornyelse av
224 II | godkjenner vi med vår apostoliske myndighet den nye alminnelige romerske
225 I(4) | Maxima redemptionis nostræ mysteria, 16. nov. 1955: AAS 47 (
226 I | det samme.~Når vi feirer mysteriet om Kristi fødsel 5 og hans
227 II | vises like stor ære enten de nå har gitt sitt blod for Kristus
228 I | dem og fylles med frelsens nåde 8.~Revisjonen av kirkeårets
229 I | sakramental kraft og virkning til næring for det åndelige liv 4.
230 I | mysterier på sett og vis gjort nærværende til alle tider; de troende
231 II | den enkelte lokalkirke, nasjon eller klosterfamilie. I
232 I(5) | den Store, Sermo XXVII in Nativitate Domini 7,1: PL 54, 216. ~
233 II | respektive hjemsteder. Derfor er navnene til en del helgener som
234 II | for Kristus eller er blitt navngjetne for sitt høyverdige liv.~
235 II | imidlertid ikke står til å nekte at det i århundrenes løp
236 II | skulle være overflødig å nevne i hvor stor grad dette er
237 II | den grad det skulle bli nødvendig, er man ikke bundet av våre
238 I | dem medregnet - skulle få noe å meditere over til egen
239 I | Det er ikke ukjent for noen at våre forgjengere den
240 I(4) | dekret Maxima redemptionis nostræ mysteria, 16. nov. 1955:
241 I(4) | redemptionis nostræ mysteria, 16. nov. 1955: AAS 47 (1955) s.
242 I | i det ytre 6.~Når vi på ny feirer Kristi påske, ber
243 II | de universelle normer for nyordningen av kirkeåret. Alt dette
244 II | hans tjenere og frem byr nyttige eksempler til etterlignelse
245 I(7) | Oratio feriæ III infra octavam Paschæ (Kirkebønn mandag.
246 I | vigilier, religiøse fester og oktaver, og ordningen av det liturgiske
247 II | blitt tillatt, om dette ønskes. Dette kan skje ved at feiringen
248 II | Del II~Etter vår oppfatning er det på ingen måte i strid
249 II | martyrer og seierherrer» 11 er oppført i kalenderen. Helgenfestene
250 I | fromhetsøvelser at deres oppmerksomhet stod i fare for å fjerne
251 I | og av alle regnes for den opprinnelige festdag 2.~Dessuten skulle
252 I | åndelige pakt med Kristus, vår oppstandne Herre.~Disse paver fulgte
253 I | de troende stundom ble så opptatt av spesielle fromhetsøvelser
254 I | uttrykker det med disse ord: Når Kirken feirer gjenløsningens
255 II | den katolske Kirkes faste overbevisning at Kristi påskemysterium
256 II | førstkommende år, 1970, i overensstemmelse med de dekreter som Rituskongregasjonen
257 II | uttrykk. Det skulle være overflødig å nevne i hvor stor grad
258 II | feiringen av de fleste av dem overlates til den enkelte lokalkirke,
259 I | ved den katolske Kirkes overleverte tro. De fremholdt med rette
260 I | frelsesverk Jesus Kristus øvet i kraft av sin død, eller
261 II | forskriftsmessig revidert og utgitt.~Vi påbyr at det vi har fastsatt i
262 I | folk fornye sin åndelige pakt med Kristus, vår oppstandne
263 I(7) | feriæ III infra octavam Paschæ (Kirkebønn mandag. se s.
264 I | Når vi på ny feirer Kristi påske, ber vi med rette den allmektige
265 I | et dekret 3 forordnet at påskenattens høytidelige vigilie skulle
266 Intro | fremhevet klart at feiringen av påskens mysterium er det sentrale
267 II | pontifikats 6. år.~PAVE PAUL VI~
268 II | vårt pontifikats 6. år.~PAVE PAUL VI~
269 I | oppstandne Herre.~Disse paver fulgte åpenbart kirkefedrenes
270 II | med en rekke fremstående personligheter, som gir Guds folk lysende
271 II | forskrifter.~Gitt i Roma, ved St. Peters Stol, den 14. februar år
272 I(5) | in Nativitate Domini 7,1: PL 54, 216. ~
273 II | helgenfestene ikke skal ta plassen fra de fester som feirer
274 II | februar år 1969, i vårt pontifikats 6. år.~PAVE PAUL VI~
275 II | ingen måte i strid med disse prinsipper og formål at festene til
276 II | dette brev, som er gitt motu proprio, skal stå ved makt og ha
277 II | utstedt i samarbeid med nevnte råd. Disse dekreter skal stå
278 II | kalender som er utarbeidet av Rådet for iverksettelsen av Konstitusjonen
279 I(4) | Generelt dekret Maxima redemptionis nostræ mysteria, 16. nov.
280 II | Således har ett og samme register fått representanter fra
281 I | verdighet tilbake og av alle regnes for den opprinnelige festdag 2.~
282 II | Kalenderen gjør oss kjent med en rekke fremstående personligheter,
283 II | ett og samme register fått representanter fra alle folkeslag, og de
284 II | helgener blir gjeninnført på de respektive hjemsteder. Derfor er navnene
285 I(3) | Rituum, Dekret Dominicæ Resurrectionis, 9. februar 1951: AAS 43 (
286 Intro | Synode selv har utstedt retningslinjer for 1. Dette gjelder både
287 II | Breviaret er forskriftsmessig revidert og utgitt.~Vi påbyr at det
288 I | de troende til sin Herres rikdommer, til hans kraft og hans
289 II | innført flere helgenfester enn rimelig er, var det betimelig at
290 II | overensstemmelse med de dekreter som Rituskongregasjonen har utstedt i samarbeid
291 II | betimelig at den hellige Synode sa klart fra om dette: For
292 I | at de troende stundom ble så opptatt av spesielle fromhetsøvelser
293 Intro | ordningen av kirkeårets såkalte Proprium de tempore, helgenenes
294 I | år også eier en spesiell sakramental kraft og virkning til næring
295 II | blitt forkynt i senere tid, Således har ett og samme register
296 II | Rituskongregasjonen har utstedt i samarbeid med nevnte råd. Disse dekreter
297 II | våre «herskere, martyrer og seierherrer» 11 er oppført i kalenderen.
298 Intro | som nevnte hellige Synode selv har utstedt retningslinjer
299 II | fra de fester som feirer selve frelsesmysteriene, skal
300 II | først er blitt forkynt i senere tid, Således har ett og
301 Intro | påskens mysterium er det sentrale i den kristne liturgi, og
302 I(5) | S. Leo den Store, Sermo XXVII in Nativitate Domini
303 I | blir disse mysterier på sett og vis gjort nærværende
304 II | helgenenes årsdager 13.~Siden det imidlertid ikke står
305 II | dette ønskes. Dette kan skje ved at feiringen av disse
306 I | forskrifter med det formål at søndagen skulle få sin fordums verdighet
307 II | uløselig knyttet til sin Sønns frelsesverk 10 - og for
308 I | liturgiske år også eier en spesiell sakramental kraft og virkning
309 I(3) | februar 1951: AAS 43 (1951) ss. 128-129. ~
310 II | forskrifter.~Gitt i Roma, ved St. Peters Stol, den 14. februar
311 I | håp og kjærlighet skal bli sterkere knyttet til hele det Kristi
312 I | fromhetsøvelser at deres oppmerksomhet stod i fare for å fjerne seg
313 II | Gitt i Roma, ved St. Peters Stol, den 14. februar år 1969,
314 I(5) | S. Leo den Store, Sermo XXVII in Nativitate
315 II | Helgenfestene forkynner jo Kristi storverk i hans tjenere og frem byr
316 Intro | liturgi, og at denne feiring strekker seg over dager og uker,
317 II | oppfatning er det på ingen måte i strid med disse prinsipper og
318 I | Følgen var at de troende stundom ble så opptatt av spesielle
319 II | den latinske ritus, bedre svarer til vår tids religiøse holdning
320 II(11)| Kfr. Breviarium Syriacum (5. årh.), ed. B. Mariani,
321 II | helgenfestene ikke skal ta plassen fra de fester som
322 Intro | kirkeårets såkalte Proprium de tempore, helgenenes Proprium og
323 II | kristne.~Etter grundig å ha tenkt igjennom alt dette for Guds
324 II | er blitt forkynt i senere tid, Således har ett og samme
325 I | gjort nærværende til alle tider; de troende bringes i kontakt
326 II | ritus, bedre svarer til vår tids religiøse holdning og mentalitet
327 I | få sin fordums verdighet tilbake og av alle regnes for den
328 I | århundrenes løp ble det jevnlig tilføyet nye vigilier, religiøse
329 II | andre helgener er blitt tillatt, om dette ønskes. Dette
330 II | jo Kristi storverk i hans tjenere og frem byr nyttige eksempler
331 II | kirkeåret. Alt dette skal tre i kraft 1. januar førstkommende
332 I | sakrament som de har mottatt ved troen 7.~Det Annet Vatikankonsil
333 I | innsikt og åndelig berikelse. Tvert om fremholdt de at feiringen
334 II | holdning og mentalitet og tydeligere gjenspeiler Kirkens universelle
335 Intro | strekker seg over dager og uker, ja, hele året. Derfor må
336 I | viktigste mysterier.~Det er ikke ukjent for noen at våre forgjengere
337 II | for Jomfru Maria - som er uløselig knyttet til sin Sønns frelsesverk 10 -
338 I | dåpens sakrament ble feiret under denne vigilie, skulle Guds
339 II | helgener som også virkelig har universell betydning 14.~For å gjennomføre
340 I | av denne fornyelse, har utelukkende den målsetning at de kristne
341 I | mysterium som kommer til utfoldelse i kirkeårets løp 9.~
342 II | forskriftsmessig revidert og utgitt.~Vi påbyr at det vi har
343 I | minneverdige Johannes XXIII utstedte forskrifter med det formål
344 I | Det Annet Vatikankonsil uttrykker det med disse ord: Når Kirken
345 II | mangfoldige uttrykk. Det skulle være overflødig å nevne i hvor
346 II | troende 12. Det har alltid vært den katolske Kirkes faste
347 I | søndagen skulle få sin fordums verdighet tilbake og av alle regnes
348 I | skulle gjeninnføres i den vestlige ritus. Når dåpens sakrament
349 I | det jevnlig tilføyet nye vigilier, religiøse fester og oktaver,
350 I | fjerne seg fra gjenløsningens viktigste mysterier.~Det er ikke ukjent
351 II | for de helgener som også virkelig har universell betydning 14.~
352 I | spesiell sakramental kraft og virkning til næring for det åndelige
353 I | disse mysterier på sett og vis gjort nærværende til alle
354 II | de forskjellige helgener vises like stor ære enten de nå
355 II | annen side ihukommelsen av visse andre helgener er blitt
356 I | forgjengere den hellige Pius X og den minneverdige Johannes
357 I | ærverdige forgjenger Pius XII i et dekret 3 forordnet
358 I | den minneverdige Johannes XXIII utstedte forskrifter med
359 I(5) | S. Leo den Store, Sermo XXVII in Nativitate Domini 7,1:
360 I | ham som ble oss lik i det ytre 6.~Når vi på ny feirer Kristi
|